Verdidebatt

Profetier - hva er det?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Profetier er et ord som jeg har vært svært mye opptatt av å forstå. Ordet profeti kommer av ordet “profet” eller som 1.Sam.9.9 selv sier det: Før i tiden sa de i Israel når de skulle søke råd hos Gud; Kom la oss gå til “seeren!” Det de nå kaller profet, kalte de før i tiden seer.

Bibelen ender sin beretning med at når tiden tar slutt, da er nok Guds mysterium fullført i de dager ved at den 7. basun lyder, slik han kunngjorde for sine tjenere... profetene i Åp.10.5-7.

Lukas 1. kaller tjenerne for Guds ord for øyenvitner…(seerne/ profetene) slik at disse som ser hendelser inn i fremtiden, ikke har hatt noen upålitelig drøm. De har sett og skrevet ned opplevelser "live"- som sikkert og visst vil måtte komme til å gjenta seg. De har da en sann beskrivelse av noe som har skjedd før i en fjern fortid (Fork.1.9-11, Daniel beskriver en fjern fremtid, det er akkurat like langt mellom en fjern fortid som en fjern fremtid), men som vil komme til å skje på nytt igjen i opplevelseshorisonten.

Det er nå blitt til en profeti for fremtiden, og profetiene kan gjerne bli fremført i et gåtefullt språk, i bilder og lignelser som vi ser det er gjort i Bibelen. Det blir gjort for å skjule hendelsesforløpet for uinnvidde. Det er ikke noe særlig å lese i dagens avis hva som skjer i morgen? Noen ville også prøve og forsøke å forandre/ forhindre begivenhetens gang. Det har profetiene tatt høyde for hvis noen lurer på hvorfor ikke tekst er tekst rett frem og bokstavelig ment.

Noen av gåtene i Bibelen handler om folkeslag som gjengis med til dels vanskelige og uforståelige benevnelser, som for eks. Gog og Magog. Jeg skal ikke begi meg inn på noen form for tolkning av disse, for tekstene røper selv hvem dette er om man følger de forskjellige beskrivelsene disse innehar videre med seg inn i andre tekster. Som profetier ofte er, så er de selvforklarende om man finner metoden de er skrevet på. Det samme gjelder tidsangivelser, de kan også være fingert på en slik måte, at man må ha studert en rekke profetiske skrifter for å kunne komme til en forståelse av tiden, som er sammensatt av tidshendelsesforløpet, liksom Forkynneren frembringer budskapet om at alt har sin tid. - Men noen er utålmodige og prøver å fremskynde tiden ved å putte hendelsesforløpet inn i feil tid, og man får en historisk tid med feil i.

Man må altså selv kunne fremstille seg en fremtidshorisont beregnet på verdenshistorie og kunnskap om hvilke kalendere som til en hver tid er i bruk for å forstå tiden det profetiske vil skje i.

Bibelen har sin egen Guds kalender på 7 dager, og som må forståes som årtusen - en dag er i Guds øyne som tusen år… også en nattevakt er tusen år, dette står for den jødiske kalender. Men skriften antyder også at månen har innvirkning på tidene, noe som en også må ta høyde for - for de som forstår slike astronomiske krumspring i tidsavhandling... (Salm.104.19)

Den gregorianske kalender har en helt annen utgangsmetode, den starter ved Guds sønns fødsel, som i år markerer 2015 år etter. Det er i grunnen en håpløs kalender, da oppstandelsen (Kristi førstegrøde, 1.Kor.15.20, Åp.14.1-5, 20.4-6) straks etterpå skulle markeres av et tusenårig rike, deretter av en kort forfølgelsesperiode av antikrist, og så en oppstandelse av alle døde. (Åp.20.7-13) Denne tiden skulle normalt etter profetiske kunngjøringer for lengst ha opphørt?

Som en illustrasjon av en norsk profeti vil jeg gjengi noe av Lebesbymannen som ikke fremstod som noen bedrager, men heller om syner som han fikk, og som han påstår er direkte syner fra Gud. Så vil tiden vise om dette stemmer. Forståelse av tiden er også med her.

Lebesbymannen – eller Anton Johansen – som han egentlig het, ble en meget kjent mann i sin tid. Han var fra Lebesby i Finnmark og virket i tiden rundt den første verdenskrig.

Opprinnelig var han svensk, men bare 9 år gammel utvandret han til Norge sammen med sin familie. Han ble kjent for sine mange syner og forutsigelser om store politiske hendelser, kriger, naturkatastrofer og epidemier. Mest kjent ble han for å ha forutsagt den første verdenskrig.

Lebesbymannen trer frem i offentligheten ved årsskiftet 1913/1914. Da reiser han først til Kristiania og deretter til Stockholm for å berette om sine syner. I Kristiania får han foretrede for forsvarsminister Keilhau, og i Stockholm for prins Bernadotte, oberst Melander i den svenske generalstaben og den norske ambassadør Ludvig Aubert.

Besøkene er godt bevitnet og omtalt i presseoppslag både i Norge og Sverige.
Av yrke var Lebesbymannen fisker og bonde, som folk flest på de trakter. Om sommeren arbeidet han som assistent for offiserer og landmålere tilknyttet Oppmålingsverket, senere Norsk Geografisk Oppmåling. Anton Johansen fikk – ifølge ham selv - flere syner, men det som kom til å bety mest var det store synet som inntraff i november 1907. Det er her han ser for seg utbruddet av første verdenskrig, naturkatastrofer og andre ulykker.

Lebesbymannens ry som profet kom til å stige gjennom krigsårene, og mot slutten avkrigen og de første påfølgende år, var han meget omtalt både i norsk og svensk presse. I 1918 fikk han audiens hos kong Haakon og samme år ble han også mottatt av den svenske erkebiskop Nathan Søderblom. Hans profetier kom ut på flere språk og han ble en stund kjendis i flere europeiske land. Han var en gang hele Europas samtaleemne, skriver en avis. Da han døde 3. januar 1929, stod nekrologen å lese i flere av landets ledende aviser. Også i radioen ble det holdt minnetale over ham.

Lebesbymannen understrekte alltid at alle profetiene var gitt ham av Gud. Budskapet var fra Jesus Kristus, han målbar bare de ord som Ånden hadde gitt ham å si. Han hadde ikke egne ord å tilføye. Lebesbymannen var urokkelig i troen på at han var et Guds redskap. I formidlingen av synene, var det kristne budskapet et kjernepunkt.

Uoppfylte profetier

Vi skal kort nevne på to profetier som i sitt omfang og detaljrikdom klart skiller seg ut fra de øvrige profetiene.

Det første er en profeti om at Norge og Sverige skal bli angrepet av Frankrike og Russland. Russerne faller inn i Finnmark, og i Sør-Norge blir en rekke større byer ødelagte av franske flystyrker. Russerne faller også inn I Nord-Sverige og i traktene sør for Stockholm. Göteborg blir angrepet av franskmennene og fullstendig ødelagt. Utfallet på krigen blir at Sverige må avstå Gottland til russerne og Norge må avstå alt land nord for Lyngenfjorden.

I den andre profetien ser han for seg en stor naturkatastrofe. I Nordsjøen / Norskehavet finner det sted et stort undersjøisk jordskjelv og en tsunami fører til store oversvømmelser i alle Nordsjøstatene. Særlig hårdt rammet blir norskekysten og østkysten av England og Skottland.

( Marcello Haugen har en lignende profeti som går ut på oversvømmelser i de nordiske lands kyststrøk grunnet kollaps i havmantelen pga oljeutvinningen.)

Lebesbymannen la krigsprofetien til året 1953. Dette er ikke å forstå som et vanlig årstall, men som den ytterste tidssone han var i stand til å skue inn i.

Så her nytter det altså ikke å anslå noen tid for hendelsene, men må vite noe om begivenhetenes gang, det også med utgangspunkt i Guds kalender. Det nøyaktige årstall finner man når man har den kalender som stemmer med begivenhetene om man kan kalle det for det?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt