Kommentar

En skandale uten sidestykke

Det er på høy tid å bruke ordet skandale om medlemsrotet i Den katolske kirke.

Ingen kan benekte at det har kommet mange arbeidsinnvandrere til Norge fra katolske land de siste årene. Det er heller ingen tvil om at mange av disse er bekjennende katolikker som går trofast til messe. Det er forståelig at kirken har trengt flere ressurser for å møte behovet, og ønsket om offentlig støtte til virksomheten, slik andre tros- og livssynssamfunn får, er helt legitimt.

Hva de to siktede i saken, biskop Bernt Eidsvig og økonomisjefen, visste og ikke visste på ulike tidspunkt, må etterforskningen avdekke. Men uansett hvor i systemet dette rotet startet, er det uforståelig at det kunne utvikle seg en praksis der personer ble innmeldt i Den katolske kirke fordi de hadde navn som tydet på at de kom fra land der det bor mange katolikker.

Dette skal ha pågått siden 2011. I ethvert annet tros- eller livssynssamfunn – som stort sett består av personer med lang botid i Norge – ville en slik praksis ha blitt avslørt ved første kontroll hos Fylkesmannen. Grunnen til at det tok lenger tid i dette tilfellet, er trolig at katolikkene hovedsaklig har registrert nyankomne borgere som ikke sto i andre registre.

At skandalen nå har kommet for en dag, skyldes likevel at metodikken har vært usigelig naiv og frekk. At man tilsynelatende har polsk, vietnamesisk eller filippinsk bakgrunn, er ikke ensbetydende med at man er katolikk og/eller ønsker å være medlem i Den katolske kirke i Norge. Det toppet seg da den polskfødte kommunikasjonssjefen i Human-Etisk Forbund fant ut at hun var registrert som katolikk.

Kirken har i noen uker brukt store ressurser på å kontakte 79.000 personer som Fylkesmannen mener kan være feiloppført. Den siste rapporten fra kirken selv, etter sigende like før arbeidet er ferdig, tyder på at 7.000 personer har vært feiloppført.

Når biskopen og økonomisjefen nå er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner, tyder det på at politiet mener omfanget av jukset er langt mer omfattende. Summen tilsvarer offentlig støtte for drøyt 60.000 personer i ett år. Da står vi overfor en skandale uten sidestykke i norsk kirkehistorie.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar