Verdidebatt

Fortjener vi tittelen fredsnasjon?

Norges troverdighet som freds-
mekler kan få en knekk dersom en fredsavtale ikke følges opp med å bygge fred. Colombia må ikke bli et nytt Sør-Sudan.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For å opprettholde posisjonen Norge har opparbeidet seg som fredsnasjon er det avgjørende at vi beskytter våre investeringer i fredsarbeidet. Halvparten av alle fredsavtaler bryter sammen i løpet av de første fem årene ­etter signering.

Fravær av krig er en forutsetning for økonomisk utvikling, demokratisering, menneskerettigheter og godt styresett. Samtidig er bærekraftig fred langt mer enn fravær av krig. Norges engasjement for fred må derfor også bety en tydelig langsiktig forpliktelse slik at en eventuell avtale blir respektert og gjennomført. Det overordnede utviklingspolitiske målet er å bidra til stabilitet og bringe mennesker varig ut av fattigdom.

Kompetanse. Norske myndigheter har utviklet en unik kompetanse som det er viktig å benytte på en mest formålstjenlig måte. Det er positivt at Norge investerer betydelige ressurser og innsats i fredsskapende ­arbeid i formelle fredsforhandlinger. Dette gjelder blant annet for Colombia, hvor Norge er tilrettelegger for samtalene mellom regjeringen og FARC.
Men i dag investeres det ikke tilstrekkelige midler til den ­påfølgende fredsbyggingen for å kunne høste fruktene av potensielle fredsavtaler. En fredsavtale mellom de krigende parter er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig.

Siste tids utvikling i Sør- ­Sudan er et eksempel på dette. En fredsavtale ble signert etter blant annet stor norsk innsats. Men volden og overgrepene fortsetter i en av vår tids største humanitære kriser. Et annet eksempel der Norge har spilt en avgjørende rolle er Guatemala.­ Etter at krigen ble avsluttet, ­befinner landet seg fortsatt i en humanitær krise og er blant verdens mest voldelige land. Erfaringene fra Sri Lanka og Filippinene tilsier også et behov for et bredere engasjement som i større grad støtter opp om lokale sivile aktører.

50 års konflikt. Ikke minst er dette viktig i Colombia. Å bygge fred i et land etter mer enn 50 år med væpnet konflikt som har tatt livet av 220.000 mennesker og fordrevet over seks millioner, er en enorm utfordring. Kamphandlingene er riktig nok redusert. Men overgrepene fortsetter – som tvangsrekruttering av barn, seksuell vold, utpressing og målrettede angrep på menneskerettighetsaktivister og lokale ledere. Tilbakeføringen av jord til konfliktens ofre går også ofte i sneglefart. Dette er alvorlige hindre for at fredsprosessen får legitimitet i befolkningen.

Avstanden mellom partenes uttalelser under fredssamtalene­ i Cubas hovedstad Havanna og virkeligheten på landsbygda i Colombia må bli mindre. For lokalbefolkningen og sivilsamfunnet er fred mye mer enn det som er skrevet på et papir. For dem er arbeidet for fred vevd sammen med arbeidet for rettferdighet, sosial velferd og økonomisk sikkerhet. Det er viktig at det også på politisk hold skapes forståelse for at fredsbygging utvikles nedenfra og opp, og at dette bygger på en anerkjennelse av at samfunnet selv skal være drivkraft i sin egen utvikling.

Ofrenes stemme. Det er ­lokalt det avgjøres om det man eventuelt blir enige om lar seg gjennomføre. Alle tidligere fredsforsøk har strandet blant annet fordi sivilsamfunnet ikke er trukket inn. Fred i Colombia er et nasjonalt prosjekt hvor ikke minst ofrenes stemme må bli hørt og deres rettigheter respektert.

Gitt Norges sentrale rolle vil utfallet av forhandlingene kunne påvirke Norges omdømme og rykte som en god fredsmekler. Et positivt utfall gjennom at fredsavtalen ferdigforhandles, vil være en god start for å skape fred i Colombia. Det kan også gagne øvrige norske interesser i landet og regionen.

Fredsarbeid innebærer stor risiko for alle involverte parter, inkludert de stater som tilrettelegger for fredsforhandlinger. Det er i partnernes og Norges interesse å redusere risikoen. Det kan skje ved aktivt å bruke flere spor i fredsprosessen, både formelle og mer uformelle kanaler som inkluderer ikke-statlige aktører.

Det er avgjørende at det er tydelig synergi i dette arbeidet og at den kompetanse og kunnskap norske myndigheter har i forhold til formelle fredsforhandlinger, benyttes i det bredere engasjementet for en bærekraftig fred.

Forsoning. I tillegg til den innsatsen Norge har lagt ned i fredsforhandlingsprosessen, er det avgjørende at man også vektlegger forsoning – medregnet støtte til å demobilisere soldater, gi ofrene oppreising, gjenskape tillit samt bygge opp statlig tilstedeværelse og et apparat lokalt for å møte innbyggernes behov.

Norsk støtte til møysommelig fredsbygging i Colombia vil være viktig for konfliktens ofre. Norges troverdighet som fredsmekler kan dessuten få en knekk dersom ikke sammenhengen mellom det å få til en fredsavtale og det å bygge fred vektlegges. Colombia må ikke bli et nytt Sør-Sudan.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 25.2.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt