Sett ord på den islamistiske volden

Angrepene mot ytringsfriheten og jøder i Paris og København på nyåret har gjort inntrykk. Jeg har skrevet om det på bloggen min (lenkene åpner seg i eget vindu) og som nettleder på sambåndet.no (der det også har blitt en saklig debatt). Det følgende er en slags sammenstilling av dette, med lenker.   

Mens muslimer offisielt har tatt avstand fra ugjerningene i København 14.-15. februar, er det en gruppe som i stedet ber dem om å «stå fast».

Søndag 15. februar sendte Hizb ut-Tahrir Skandinavien ut en pressemelding i forbindelse med drapene i København. Dette er, ifølge Store norske leksikon, en islamsk bevegelse, stiftet i Jerusalem i 1953, som arbeider for en verdensomspennende islamsk stat (kalifat). Bevegelsen maner til kamp mot «verdslige» og «u-islamske» regimer, men hevder selv å føre kampen med fredelige midler og benekter kontakt med andre islamske grupperinger. Ifølge den flerkulturelle avisen Utrop er gruppas danske fløy sterkt omstridt, og en av lederne deres er blant annet dømt for trusler mot tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen.

- Ingen rett

Medierepresentant Junes Kock forutser i pressemeldingen at politikere vil kreve at muslimer skal ta avstand fra det som skjedde, og at noen – «mere snedigt» – «vil hevde at ikke alle muslimer er ekstreme, men derimod er de en del af det danske fællesskab, så længe de går ind for sekularismen og ytringsfriheden. Begge reaktioner har i bund og grund samme formål. Muslimerne skal tvangssekulariseres, og enhver muslim, der nægter, og i stedet insisterer på de islamiske værdier og love, vil blive betragtet som en potentiel sikkerhedstrussel», skriver Kock.

Ifølge pressemeldingen prøver man i Danmark, gjennom avradikaliseringstiltak, å «tvangsfodre muslimer med sine vestlige værdier». Dette har man ingen rett til, fordi man «i nyere tid ikke har set mere død og ødelæggelse end den, der er forårsaget af vestlige tropper i demokratiets og liberalismens navn.» Videre:

- "Blodig udenrigspolitik"

«Igennem de sidste 15 år, har man på alle mulige måder forsøgt at kvæle muslimerne både gennem en blodig udenrigspolitik, hvor tusinder og atter tusinder af muslimer er blevet slået ihjel i forsøget på at eksportere demokratiet til den islamiske verden, men også gennem en hård kurs mod muslimerne internt i Danmark og Europa, med lovstramninger, stigmatisering og mistænkeliggørelse, suppleret med en hadefuld retorik, der har ført til større samfundssplittelse og flere verbale og fysiske overfald på muslimer.»

Vestlig krigføring i land der islam er dominerende religion, mangler mye på å ha vært vellykket, det skal sies. Men når også den anerkjente danske forfatteren Carsten Jensen (i Politiken 16. februar) hengir seg til samme type argumentasjon, og stiller spørsmål om hvorvidt Danmark er en «selvradikaliseret nation», finner jeg enda sterkere grunn til å reagere. «Danmark er sammen med Belgien og Storbritannien det eneste europæiske land, der de sidste tolv år har deltaget i de fire krige i Irak, Afghanistan, Libyen og nu mod Islamisk Stat», skriver Jensen og fortsetter: «Vi er et land, der i to årtier har styret målrettet mod konfrontationen. Nu har vi fået den.»

Sirkelargumentasjon

Forfatteren mener altså at Danmarks deltakelse i krig i de nevnte landene, gjør at man ikke kunne vente annet enn at terrorister skulle angripe fredelige møtedeltakere og konfirmasjonsfeirende jøder.

Dette er etter mine begreper en farlig sirkelargumentasjon. For skal Vesten sitte rolig og se på at hundretusener av kristne og andre religiøse minoriteter, nå fordrives fra sine hjem og slaktes ned for fote av IS? Ville det være bedre enn å forsøke å gjøre noe, selv om man da skaffer seg fiender? Ser ikke Carsten Jensen at i alle fall motivasjonen for Vestens krigføring i nevnte Irak, Afghanistan og Libya er en anelse mer høyerdig enn den IS har, og at vestlig inngrioen til dels har vært ønsket av befolkningen og også hatt FN-mandat? Vil forfatteren bruke samme argumentasjon når det gjelder ytringsfriheten – at fordi man kan risikere å hisse på seg noen, skal man la være å ytre seg?

Ifølge Hizb ut-Tahrir ha «blodig udenrigspolitik» og «hård kurs mod muslimerne internt i Danmark og Europa» ført til en «større samfundssplittelse og flere verbale og fysiske overfald på muslimer».

"Tvangssekularisere"

«Det lykkedes dem at tage alt fra muslimerne, undtagen deres islam. Derfor insisterede man, under påskud af værdikamp, på at krænke det allerhelligste i Islam for at tvangssekularisere muslimerne. Man gentager så disse krænkelser gang på gang for at dræbe muslimernes stærke følelser for islam. Set i lyset af alt dette, er det vitalt, at vi som muslimer ikke tager afstand, men tværtimod sætter tingene i den rette kontekst. Det er de danske politikere og medier, der burde tage afstand fra den politik, som har skabt omstændigheder, der fører til had, trusler, voldelige overfald og i yderste konsekvens drab, uanset hvem ofrene måtte være. Vi, som muslimsk fællesskab, må under ingen omstændigheder bukke under for presset og acceptere præmissen om, at Islam er på anklagebænken», framholder medierepresentant Junes Kock.

Og det blir verre:

«De vestlige værdier er blandt årsagerne til problemet, og politikerne er udmærket klar over, at deres værdier er under pres. Ikke grundet en voldelig aktion i Indre By, da kugler ikke kan rokke det mindste ved værdier og overbevisninger. Nej, de vestlige værdiers selvmodsigelser og manglende evne til at skabe harmoniske samfund er efterhånden blevet tydelig for mange mennesker, ligesom det er blevet tydeligt, at de vestlige værdier og systemer har forårsaget menneskeheden enorme lidelser og katastrofer – heri ligger deres største krise. Tanker udfordres med tanker, så vi muslimer skal fortsætte med at bære de islamiske tanker og udfordre Vestens falske værdier og umenneskelige politik.»

På hodet

Å snu noe mer på hodet enn dette kan vel knapt være mulig. Det er altså de vestlige verdiene om demokrati og ytringsfrihet som er problemet, og det er lovprinsipper som har fungert i vestlige land i flere hundre år, som er utfordringen. Gode muslimer skal i stedet insistere på «de islamiske værdier og love». At disse inneholder prinsipper og tankeganger som er totalt fremmed for befolkningen i de land man har kommet til, ja, som er i strid med disse lands lover, synes uinteressant. Og de politikerne som i det lengste vil hevde at det store flertallet av muslimer er uenige med islamistene og vil respektere ytringsfriheten, får denne tanken kastet foraktfullt tilbake. Snakk om å bekrefte nesten enhver tenkelig fordom man kan ha mot muslimer!

I en undersøkelse som redaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende refererer til, svarte nær 70 prosent av innvandrere av første generasjon at religiøse lover er viktigere enn andre lover. (For kristne var tallet 10 prosent). En rapport frå Pew Research Centre i 2013 viste ifølge Aftenposten at et flertall av muslimene globalt ønsker innføring av sharia-lover der de bor.

"Utanforskap"

Og er det for å ta noe fra muslimene at avistegenere og kunstnere har offentliggjort karikaturtegninger av profeten Muhammed? Er det ikke heller i et forsøk på legitim religionskritikk i tråd med prinsippet om ytringsfrihet?

Hizb ut-Tahrir synes ikke å være interessert i at muslimer i Europa skal bli en del av fellesskapet. Hilde Sandvik skriv i BT om et «vilja utanforskap blant delar av den innvandra befolkninga frå muslimske land, som trass statsborgarskap i eit europeisk land, definerer seg sjølv på utsida av det samfunnet dei har kome til».

Islamistene latterliggjør i pressemeldingen det de foraktfullt beskriver som «forsøget på at eksportere demokratiet til den islamiske verden». Kanskje de skulle være like mye opptatt av hvordan den såkalte Arabiske våren utviklet seg og deres egen evne til å lage velfungerende samfunn.

"Hård kurs"?

Og hvilken «hård kurs» mot muslimene er det vestlige land har innført? Hvilke rettigheter er det muslimene er blitt hindret i å benytte seg av? Med hvilken rett kan de si at det er europeerne som har stått for «hadefuld retorik, der har ført til større samfundssplittelse og flere verbale og fysiske overfald på muslimer.» Man kunne sterkt fristes til å si at det omvendte ville være en mer korrekt beskrivelse av situasjonen. Den danske avisen Information skrev mandag at dersom terrorangrep i Europa de siste 10 årene rangeres etter antall drepte og sårede, har nesten alle de verste vært islamistiske.

Kanskje er det likevel en annen kurs som nå tvinger seg fram. Jyllands-Posten sammenfattet på lederplass 16. februar danske politikeres uttalelser til at «der er en slags krig i gang i Europa. Det er en krig på kultur og og værdier, men det er også en slags religionskrig. Det må vi indse, hvis vi skal kunne forsvare vores samfundsmodel".

- Ikke ofre

Avisens lederartikkel advarer mot å dyrke «klicheen om muslimske innvandrere som ofre» og motiser nesten ord for ord argumentasjonen i pressemeldingen fra den islamistiske bevegelsen: «Hvor ofte er den påstand ikke blevet gentaget i de seneste 10 år: Muhammed-tegningerne skulle bruges til at trampe på en forfulgt og udsat minoritet. Men de muslimske minoritetene i Vesten er ikke undertrykket eller forfulgt, framholder lederen: «Tværtimod har de – eller tager sig – flere rettigheder end så mange andre mindretal. Myten om, at Europas muslimer skulle være ”vor tids jøder”, er en simpel løgn, som ikke mindst venstrefløjen har holdt krampagtigt fast i».

Gode muslimer i Europa må, ifølge Hizb ut-Tahrir, «sætte tingene i den rette kontekst» og holde fast på «de islamiske tanker». Jyllands-Posten tar bladet fra munnen: «Trods europæisk statsborgerskab og selv om de er født og opvokset i Europa, så er de aldrig kulturelt og værdimæssigt ankommet til Europa», framholder lederskribenten. Og – ifølge pressemeldingen fra Hizb ut-Tahrir – skal muslimene heller ikke gjøre det. De skal holde fast på islam som en overveiende politisk religion, som ikke har klangbunn i Vesten.

Bagatelliserer

18. februar ble jeg via Facebook oppmerksom på en bloggpost som minner om at Europa også tidligere er rammet av terrorisme. Passasjerflyet som ble sprengt over Lockerbie og aksjoner fra IRA og ETA er blant de som nevnes. Dette mener bloggeren er et argument mot «en virkelighetsforståelse av at Europa er på vei inn i en fundamentalt ny tidsalder», for, sier han, «vi har vært her før». Frilanskommentator Sven Egil Omdal er ute i samme ærend i Stavanger Aftenblad i dag.

Som en motvekt vil jeg vise til terrorforsker Petter Nesser, som her opplyser at «det har vært en jevn økning i antall terrorhendelser i Skandinavia siden 2005, som er blitt enda tydeligere siden 2008. De fleste har funnet sted i Danmark og er knyttet til Muhammedkarikaturene, men også i Sverige og Norge har det vært hendelser.»

Jeg har ikke gransket alle de terrorhandlingene bloggeren (og Omdal) nevner, men jeg stilte et enkelt spørsmål i kommentarfeltet på Facebook som jeg ikke har fått noe fyldestgjørende svar på: «Hvor mange av disse hendelsene var angrep på ytringsfriheten og hadde som mål å innføre en ny og fremmed lovgivning?»

Uten adresse

Det er jo først og fremst her poenget ligger med den islamistiske volden: Man møter argumenter med automatvåpen. Mens aksjonene fra IRA og ETA hadde en adresse, uten at det skal rettferdiggjøre volden, retter islamistenes ensomme eller lagspillende ulver seg mot mannen i gata, hvorav flertallet ikke har løftet en finger mot dem. Islamistene gjør folk som er mer eller mindre tilfeldige tilhørere på et debattmøte, til fiender. De søker å skape frykt hos lovlydige samfunnsborgere og meningsprodusenter mot å bruke en av de mest grunnleggende demokratiske rettighetene som finnes, nemlig retten til å si noe som andre kan tenkes å være uenige i. At de i tillegg nå går løs på jødene i Europa og sørger for masseutvandring til Israel, får slike som meg til å tenke på om det er oppfyllelsen av denne delen av Bibelens profetier som nå utspiller seg.

Vi må slutte med å unnskylde islamistisk vold i det 21. århundre ved å vise til korstogene på 1100- og 1200-tallet og at Vesten har svin på skogen i fortid og nåtid. Har ikke verden gått framover? Når argumenter møtes med automatvåpen, holder det ikke lenger å bare vente på neste gang det skjer.