Kristendom på spill

Skrevet av Halldis Breidlid, Beate Børresen, Robert W. Kvalvaag, Gunnar Neegaard, Tove Nicolaisen, Åge J. Schanke, Sissel Østberg og Per Anders Aas. Høgskolen i Oslo og Akershus

-

Regjeringen vil opprettholde KrF-forslaget om å endre skolefaget RLE til KRLE, på tross av at høringsrunden har bekreftet en samlet motstand fra fagmiljøene. En stortingsproposisjon er varslet tidlig i mars.

Som lærerutdannere med mangeårig KRL/RLE-erfaring må vi igjen uttrykke fortvilelse over et forslag som vil virke stikk imot sin hensikt. Endringen truer ikke bare et velfungerende felles religions-, livssyns- og etikkfag, men den truer nettopp kristendomsdelen man ønsker å styrke.

Varsling. Det er denne realiteten KrF – etter halvannet års varsling både fra faglige aktører og kirkelige miljøer (bl.a. det gamle KRL-fagets far, biskop Erling Pettersen, og fagets forskningsnestor, professor Peder Gravem ved Menighetsfakultetet) – må se i øynene før det er for seint.

Det nåværende RLE-faget er vokst fram gjennom langvarige faglige, livssynspolitiske og juridiske overveielser. Da fagnavnet ble endret fra KRL til RLE, så Stortinget det som «eit viktig signal om ei kvalitativt likeverdig behandling av alle religionar og livssyn» (Ot.prp. nr. 54, 2007–08). Det representerer en balanse som har sikret tillit og arbeidsro, et vilkår for at faget skal fungere. Endringen vil sette denne balansen på spill.

Det er denne balansen som sikrer kristendommen. I en sekulær stat er det RLEs status som «ordinært skolefag» (Opplæringsloven) som gir nødvendig legitimitet og handlingsrom for kristendomsundervisningen.

Svekke. Gjeninnføring av K-en vil ikke endre fagets formelle status. Men den vil svekke oppfatningen av faget som ordinært skolefag, dermed også legitimiteten og handlingsrommet for kristendomsdelen. De gruppene som står fjernest fra kristendommen, vil søke fritak. Mest synlig i form av privatskoler, som allerede er varslet. Mindre synlig, men like ødeleggende, ved at flere vil bruke muligheten til å melde fritak fra deler av undervisningen fordi de ikke opplever faget som nøytralt.

Faget vil bli fulgt med en annen mistenksomhet enn før, noe som vil skape usikkerhet blant lærerne og framkalle unødvendig, dysfunksjonell forsiktighet. Det vil i første rekke ramme kristendomsdelen.

For hogg. Et fag med svekket tillit ligger lagelig til for hogg. Nye regjeringskonstellasjoner kan gi scenarier som i hvert fall ikke vil styrke kristendommen: både at faget outsources ved at religionsopplæringen flyttes fra skolen til trossamfunn og livssynsorganisasjoner, og at faget oppslukes ved å reduseres til en livssynskomponent f.eks. innenfor samfunnsfag. Dette er varianter vi kjenner fra andre land, og som innebærer en snevrere eller svakere kristendomsopplæring.

Det unike ved RLE-faget er den solide, forskningsbaserte undervisningen i religioner og livssyn, som muliggjøres av en nøytral, tillitvekkende ramme. Innenfor denne rammen er kristendommen godt sikret i dagens plan, med flest kompetansemål og den kvantitativt største andelen av lærestoffet.

Kristelig Folkeparti har mange gode saker som fortjener støtte. Men i dette tilfellet har man sett feil, og vil høste respekt for en retrett. K-forslaget tjener verken kristendommen eller folket, og vi ber innstendig om å snu i tide.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.2.2015