Ståle Halsne

50

Statlig eierskap og føleri

Privat eierskap har vært en av nøkkelfaktorene for utviklingen av vår velstand. Private eiere har nemlig en betydelig høyere motivasjon for å drive frem utvikling og verdiskapning enn det staten har. Statlig eierskap derimot, er ikke uproblematisk.

Publisert: 17. feb 2015

Etter at Regjeringen har vedtatt at staten skal selge seg ut av en rekke bedrifter, deriblant Flytoget, har vi hatt en lang debatt om statlig eierskap. Geir Pollestad (SP) lovet kamp for å beholde Flytoget, og Jonas Gahr Støre (AP) er kritisk til Regjeringens eierskapsmelding.

I Norge eier staten over 35 prosent av verdiene på Oslo Børs. Ingen andre land vi kan sammenligne oss med har en tilsvarende andel. Hvorfor er det da slik i Norge? Det er det faktisk ingen som vet. Det har bare utviklet seg slik, men uten at det finnes en gjennomtenkt begrunnelse. Resultatet er en pragmatisk holdning der det statlige eierskapet tas for gitt.

Men spørsmålet om hvorfor det er blitt slik er ikke uvesentlig. Enten staten kjøper seg direkte inn i selskaper eller selv etablerer selskaper gjøres dette med en grunn. I de tilfeller hvor staten etablerer selskaper av samfunnsmessige hensyn er dette i utgangspunktet uproblematisk. Men kommersielle selskaper som konkurrerer om kunder i et åpent marked, bør ha private eiere. Det er en god ordning at den som regulerer et marked ikke selv er aktør i markedet. Private eiere har en betydelig høyere motivasjon for å drive frem utvikling og verdiskapning enn det staten har. Nettopp fordi private eiere har egeninteresser i økt verdiskapning. Dette har vært en av nøkkelfaktorene og grunnpilarene for utviklingen av vår vestlige velstand. For øvrig er det åpenbart et problem dersom staten må trå til med etableringer i et marked fordi det ikke finnes privat initiativ.

Mange vil også hevde at det er umulig med staten som en aktiv eier, rett og slett fordi staten ofte vil måtte ta hensyn som ikke er forenelig med aktivt eierskap og forretningsmessig drift. Problemet er at slike hensyn og vurderinger også gir uheldige dobbeltroller som vanskeliggjør konkurranse og hindrer nyetableringer.

En innvendig fra de som støtter statlig eierskap er at utenlandske eiere kan komme inn og overta norske selskaper. Men er det et problem? Har det betydning for meg om det er kinesere som eier Flytoget når jeg skal til Gardermoen? Nei, selvfølgelig ikke. Utenlandsk kapital har alltid vært viktig for utvikling av norsk næringsliv, og her kan vi spesielt nevne oljenæringen. Hvem var det som fant olje på norsk sokkel? Det var ikke et norsk selskap. Utenlandske eiere og kapital har vært svært viktig for utviklingen av norsk petroleumsvirksomhet.

Når det gjelder Flytoget er det likevel riktig å si at det på ett tidspunkt har vært riktig av staten å være eier i Flytoget AS; ved oppstart. Da ingen trodde på det. Da var det viktig at staten etablerte selskapet, med den begrunnelse at man mente at Flytoget hadde en samfunnsnyttig viktig oppgave.

Så kan man hevde at det må da være riktig av staten å eie et selskap som tjener penger. Det bidrar jo til statskassen? Men en slik begrunnelse blir feil. Det er ikke et argument at staten skal eie et selskap fordi det tjener penger, og på den måten bidrar i statskassen. Staten skal ikke tjene penger gjennom å være en aktiv eier i næringslivet, og dermed ha en rolle i de markedene den selv kontrollerer. Den skal tjene penger gjennom skatter og avgifter som kommer fra næringsvirksomhet. Akkurat som det er gjort i oljesektoren, hvor beskatningen har gitt Norge enorme inntekter. Her vil kanskje noen innvende at Oljefondet investerer for å tjene penger. Men det blir noe helt annet. Oljefondet investerer med tanke på langsiktig avkastning. Oljefondet vekter mulig avkastning mot mulig risiko for sine investeringer, og er i utgangspunktet ikke en aktiv eier i sine investeringer hvor de utgjør generalforsamlingen, slik næringsministeren er det i statlige selskaper, og følgelig står for valget av styret. Det blir derfor ikke sammenlignbart.

Det kan godt være at statlig eierskap gir oss en følelse av at selskapene er «våre». Men det blir bare føleri. Oljefondet eier bygg i Regent Street, men det betyr da ikke noe for hverken oss eller engelskmennene. Regent Street er da ikke «vår» mer enn den er engelsk. Det er nemlig ikke slik det fungerer.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere