Verdidebatt

Staten neppe smartest - alene

En sterk stat er alene hverken garantist for kapitalregulering eller innovasjon. Større behov er det for en etisk renessanse i økonomifaget og mer målrettet bruk av skattepenger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Staten er vår modigste økonomiske investor, mener Kaia Storvik i tankesmien Agenda (VL 9.2.15). Det er en sannhet med modifikasjoner, selv om vi er enige om at en sterk velferdsstat er av det gode. Minst like viktig er det nemlig å klargjøre hvilket kompass som kan tukte kapitalismen effektivt og samfunnstjenende.

Den tsjekkiske økonomen Tomas Sedlacek er en av dem som har klart å skape ny debatt om etikkens plass i vår vestlige økonomiske tenkning. I hans bestselgende bok ”Economics of Good and Evil” (2011), trekker den tidligere Vaclev Havel-rådgiveren linjene fra de tidligste menneskelige myter og frem til dagens markedsforståelse. Her påviser han hvordan etikk og økonomisk teori alltid har vært tett sammenkoblet, inntil nyliberalismen ble dominerende etter 2. verdenskrig. Klokketroen på økonomiens og markedets lovmessigheter, basert på matematiske formler, mener Sedlacek mer enn noe annet har skapt grobunn for en enorm grådighet og den store finanskrisen vi fremdeles står midt oppe i.

Vordende økonomer og ledere, også i Norge, lærer altså ikke i stor nok grad å integrere etikk i sin tenkning om økonomi. Matematiske modeller har erstattet etisk refleksjon som kompass. Det gjelder enten man regner seg som del av høyre- eller venstre side i det politiske landskap. Ser man på dagens norske næringslivselite har vel så mange en kobling til sosialdemokratiet som til høyresiden. Sedlaceks kritikk treffer til begge kanter.

For: det er både under røde og blå regjeringer Norge har falt på Transparency Internationals korrupsjonsindekser (vi er altså blitt mer korrupte de siste tiårene). Og: Det er under begge politiske retninger vår svarte økonomi har vokst til svimlende 420 Milliarder kroner (anslag gjort av konsulentselskapet A.T. Kearnley) i 2012.

Staten dårlig på innovasjon

Vi trenger altså mer etikk, ikke nødvendigvis mer stat. Og det bringer meg til Storviks påstand om at staten er den største innovatøren. Hvert år brukes det om lag 6,5 milliarder kroner på offentlig forskning og utvikling gjennom statsbudsjettet. I motsetning til i andre land vi kan sammenligne oss med, omdannes denne forskningen til for få nye bedrifter og arbeidsplasser i Norge.

Her må velferdsstatens bruk av skattemidler utfordres. Den beste måten staten kan bidra til omstillingen fra en miljøødeleggende oljeøkonomi til et mer bærekraftig næringsliv, er ved å legge gode rammer for gründere som våger. Vi nordmenn er blant verdens mest velutdannede og vi er flinkest i klassen til å ta i bruk ny teknologi. Å ta risikoen ved å starte nye virksomheter, slik Steve Jobs og Bill Gates faktisk gjorde, liker vi ikke særlig godt. Om ikke de nye vekstgründerne heies frem, hjelper det lite om staten er aldri så stor.

I stedet kunne vi med fordel sett til Tyskland. Der har staten definert at gründerskap skal bli ”den tredje vei” inn i arbeidsmarkedet (i tillegg til arbeidsplassene i etablert næringsliv og i offentlig sektor). Det inkluderer en storstilt satsning på risikofinansiering for gründernes første og mest krevende fase. Satsingen er i form av stipend fordi det offentlige hverken har kompetansen, eller markedsnettverket, som gründerbedrifter trenger.

I tillegg økes fokuset på nettopp gründerskapets krav og muligheter ved statlige høyskoler og universitet. Det ville være gode virkemidler også for en velferdsstat som vår å ta i bruk, med så store omstillinger i vente. For selv om oljeeventyret ennå ikke er slutt, varer det som kjent ikke evig.

Innlegget ble trykket i Vårt Land samme dag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt