Bjarne Wik

1

Hvor (lite?) korrupt er Norge?

Totalt i den voksne befolkningen er det et betydelig antall personer som har bestukket våre 
rettsinstanser.

Publisert: 16. feb 2015

Norge er igjen et av landene med minst korrupsjon, målt med Transparency Internationals (TI) korrupsjons­indeks (CPI), ble det nylig meldt i avisene. ­Målingene viser at Norge er nummer fem sammen med Sveits på den totale korrupsjonsindeksen for 2014, en posisjon på et nivå som vi har hatt i de senere år. Dermed kan vi igjen slå oss på brystet og glede oss over at vi også i denne sammenhengen er best eller nesten best i verden?

Men tabellene viser også at vi er dårligst i Norden. Både Danmark, Sverige og Finland har og har hatt bedre resultater enn oss. Dette blir ikke slått opp og kommentert i media. Når PISA-undersøkelsene av kunnskap­snivået for elevene i norsk skole blir offentliggjort og viser at vi har en dårlig posisjon i forhold til ett eller flere av de andre landene i Norden, fører dette til en målrettet innsats for å forbedre vår posisjon. Jeg har derfor gjort en analyse av resultatene fra Transparency Internationals korrupsjonsundersøkelser.

Korrupsjon i rettsvesenet? Transparency Internationals detaljerte undersøkelser av korrupsjon i ni samfunnsinstitusjoner viser at det i 2006 er 2 prosent, i 2008 er 3 prosent og i 2014 er 4 prosent som oppgir å ha gitt bestikkelser til rettsvesenet. Prosenttallene relaterer seg til den andel av utvalget som oppgir å ha hatt kontakt med institusjonen.

Det betyr at det er fem personer i utvalget på 1.005 som oppgir å ha bestukket rettsvesenet i Norge i 2013. Totalt i den voksne befolkningen er det derfor et betydelig antall personer som har bestukket våre rettsinstanser.

At vårt rettssystem i det hele tatt er belastet med korrupsjon, er en alvorlig svekkelse av troverdighet og tillit til en samfunnsinstitusjon, som skal være selve bærebjelken i å utøve rettferdighet i vårt samfunn. TI sier følgende om hvor destruktiv korrupsjon i retts­vesenet er (min oversettelse fra engelsk):

«Det er vanskelig å ta for hardt i når det gjelder de negative virkningen av korrupsjon i rettssystemet: det bryter ned det internasjonale samfunns evne til å takle transnasjonal kriminalitet og terrorisme; det reduserer handel, økonomisk vekst og menneskelig utvikling; og viktigst, det hindrer borgernes muligheter til upartiske rettsforlik i tvister med naboer eller myndigheter.»

Nulltoleranse. Er det noen institusjon der det bør være nulltoleranse for korrupsjon, så er det i rettsvesenet. Rettsvesenet i Norge er vurdert av TI i et eget avsnitt i en utredning fra 2012: «Norges integritetssystem – ikke helt perfekt?» forfattet av Helge Renå. Det pekes på at det mangler ressurser og kapasitet i rettssystemet, noe som kan gi dårlig kontroll og gi større­ ­anledning til bestikkelser.

Ombudsmannsordningen og kontrollen av de øvrige statsmaktene blir behørig kommentert i utredningen, men at rettsystemet, til forskjell fra de andre statsmaktene, er et lukket system uten formalisert ytre kontroll, blir ikke vurdert.

Hvor stort er presset om å betale­ bestikkelser? Av respondentene i Norge­, er 13 prosent blitt anmodet om å yte ­bestikkelser til offentlige eller private ­institusjoner. Av disse har 83 prosent avslått­ og 17 prosent akseptert. I Danmark er tilsvarende tall 8 prosent med 84 prosent avslag og 16 prosent aksept. Dette kan tyde på at presset i Norge er noe større enn i Danmark til å betale b­estikkelser, men holdningene til å motstå er omtrent de samme.

Er det ikke mulig, eller grunnlag for å forbedre situasjonen med korrupsjon i Norge? Gir ikke korrupsjonsmålingene til TI noen indikasjoner på at det er et forbedringspotensial når det gjelder korrupsjon i vårt land? Når våre naboland er bedre enn oss, er svaret at det selvsagt er mulig.

Bekjempelse. I Norge mener 4 av 10 at myndighetene er ineffektive i korrup­sjonsbekjempelse. I Danmark – der 
1 prosent svarer at de har betalt bestikkelser til rettssystemet – er det færre enn 3 av 10 som svarer at myndighetene er ­ineffektive.

Svarene på disse spørsmålene i undersøkelsen gir antagelig noe av forklaringen­ på hvorfor Norge er mer korrupt enn de andre nordiske land: Myndighetene er dårligere når det gjelder korrupsjons­bekjempelse.

I undersøkelsen spørres det også om hvordan nivået på korrupsjonen har ­endret seg i løpet av de to siste årene. Her svarer 45 prosent at korrupsjonen har økt, og 12 prosent at den har økt mye i Norge. Tilsvarende tall for Danmark er 23 prosent og 4 prosent. Resultatene bekrefter derfor at i land der deltakerne vurderer myndighetenes innsats som lite effektiv, vurderes også korrupsjonen som høy og med en negativ utvikling.

Den målte trenden mellom 2006 og 2013 med økt prosentandel som oppgir å ha betalt bestikkelser til rettssystemet, kan også tyde på økt korrupsjon. Men det kreves mer presise målinger for å bekrefte en slik utvikling.

Realistisk? Er så nulltoleranse mot korrupsjon en realistisk mulighet? I norske media fokuseres det på at våre virksomheter skal kreve nulltoleranse for korrupsjon når de involverer seg i utlandet. Gjelder kravet til nulltoleranse også her hjemme? Transparency Internationals undersøkelse viser at 4 av 10 svarer at norske bedrifter er korrupte eller ekstremt korrupte. Dette kan tyde på et behov for å «feie for egen dør» når en retter oppmerksomheten mot andre.

Har vi blitt en selvtilfreds nasjon med så sterke krav til å bevare vårt selvbilde om å være «verdens beste», at vi stenger for å ta inn over oss fakta vi ikke liker? Den pågående rettsaken mot tidligere sentrale folk i gjødselselskapet Yara tyder på at vi er mer opptatt av korrupsjonen ute i verden enn situasjonen hjemme. Dette kan forklare at vi ikke forbedrer oss.

Det kan synes som vi nærmer oss land vi ikke liker å bli sammenliknet med. At våre naboland har klart mindre korrupsjon enn oss, viser at det å komme betydelig nærmere en målsetting om null­toleranse er realistisk - dersom vi og våre myndigheter ønsker det!

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 16.2.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere