Spaltist Ida Marie Haugen Gilbert

Skribent og filosof

Folkeateismen som drukner i eget speilbilde

Nyateistene jubler. Et angrep på Gud fra Stephen Fry bekrefter deres eget umodne gudsbilde.

Publisert: 14. feb 2015

Eureka! Ergo! For første gang ramler ordene ut av folkemunn med fullt alvor. Den britiske komikeren og ateisten Stephen Fry har gitt dem muligheter til å være elitistiske. I et TV-intervju som i to uker har gått sin hurragang i sosiale medier utbasunerer han sitt raseri mot en gud som ikke griper inn mot det onde i verden.

Folk tror de har oppdaget noe som slår beina under kristendommen. Som om kristne ikke har tenkt på dette før.Som om teologi går ut på å synge hymner og stemme orgelet til søndagen for å blidgjøre denne slemme guden så han ikke sender pest som hevn for utelatt gudstjeneste.

Jeg føler sympati med raseriet til Stephen Fry. Jeg skjønner at han er sint på denne guden og heller vil brenne i helvete enn å spille på lag med ham. Problemet er bare at den guden han snakker om, slett ikke er den kristne guden. Den guden han retter sin frådende vrede mot har han skapt i sitt eget bilde. Den er et speilbilde av egne fordommer.

Dette går altså som en vekkelse gjennom folket. En vekkelse som får internett til å hyperventilere. «Noen evner å si det andre bare tenker,» skriver folk. Som om Fry er oppfinneren av det ondes problem. For de fleste filosofer og teologer er dette ren kiosklitteratur.

Jeg kom selv i skade for å legge ut intervjuet med Fry på Facebook og kritiserte ham for å ha et umodent og barnslig gudsbilde. Før jeg rakk å angre kom folket marsjerende i takt, med hyllester til Fry og anklager som: «så det er studiepoengene dine i filosofi som gjør at du kan dømme andres gudsbilde?»

Jeg svarte ja. For på sett og vis er det utdannelsen som har skapt rom for refleksjonen som har modnet mitt gudsbilde. Og Frys gudsbilde minner meg om mitt eget umodne.

Fry synes å kjefte på barnets projeksjon av ­guden fra de mørkeste kirkebenkene. Guden som tordner mot homofili og får Fry til å bytte ut sine egne følelser med skyldfølelse. Når gudsbildet stopper der, så står den ulogiske guden igjen. En gud som – for å sitere fra diskusjonstråden min på Facebook – «brutalt straffer sin egen sønn for å bøte på syndene til menneskene han selv har skapt». Her mangler tydelig innsikt i hva Guds inkarnasjon i verden handler om.

Men folk forlanger å ha slike meninger i fred, basert på «fritt-etter-fantasien-kunnskap» om en gud de tror er den kristne. Som om denne guden er allemannseie i et land hvor kristendomsundervisning lenge har vært obligatorisk, i et land hvor Gud opptrer hyppig i fædrelandssangene.

Jeg tror at religion og vår evne til å romme den, henger sammen med vår evolusjonære utvikling. Evolusjon er en form for modning. Utvikling av hjernens kapasitet til å kultivere kunnskap og lære av erfaring, avhenger av at man faktisk åpner for å lære av erfaring. Man må innrømme at man har noe å lære.

Jeg har selv brukt mange av studiepoengene mine på å studere ulike apologetiske tilnærminger til det ondes problem på ateistenes premisser. Jeg ble besatt av å finne oppskriften – på å finne et svar som tettet igjen «the missing link» mellom tro og viten.

Nå kan jeg snakke lenge og svulstig om fenomenologiens mulighet til å møte dette hellige, som jeg har innsett ikke kan gripes polemisk. En gud som står og faller med logikk og polemikk kan umulig ha fostret så mange ideer, så mye kunst og refleksjon, moral og inspirasjon. En slik gud kan ikke ha inspirert Caravaggio, Michaelango og kunsten som pryder Peterskirken.

Jeg diskuterer gjerne Gud med ateister. Men ikke på premissene til nyateistene – som pøser ut argumenter fra bøker som hører hjemme blant kiosk­litteraturen på Narvesen nedenfor Deichmanske.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #551

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har respekt for søken etter kunskap og forståelse, ikke for søken etter måter å beskytte og sementere troen.

Nettopp! Kunnskap kommer som følger av en åpen, kritisk, og upartisk prosess. Vi kommer ikke noe nærmere mer innsikt og økt forståelse om vi allerede har bestemt oss for hva som må være sant, og tilpasse virkeligheten der etter. 

Kommentar #552

Rune Foshaug

4 innlegg  895 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil kort nevne at jeg har forståelse for det som ble sagt, at om intelligente troende tok seg bryet med å forklare summen av hva de tenkte, så kunne det kanskje hjelpe minst én ikke troende til å finne fram til (det troende betrakter som) sannheten.

Noen ganger må man imidlertid vurdere om man skal si noe svært dyptpløyende og bra, bare for å få det nedbrutt igjen av mennesker som gjør alt de kan for å misforstå. Dette gjelder så klart ikke alle av dere.

Jeg har respekt for den søkende ateist. En slik søkende reise for en intelligent person, kan gjerne ta flere år, likesom jeg selv som troende er midt inne i en prosess med å undersøke de vanskelige temaene som utfordrer troen, for så å nå fram til en mer moden - og robust! - gudstro. En tro som lettere kan stå stødig i møte med alle slags innvendinger, om det så finnes fullgode svar på dem innen rekkevidde fra vår side av evigheten eller ikke.

Jeg har funnet fram til perspektiver fra ulike løsninger kombinert, som jeg kan leve med, og som trøster meg. Det er imidlertid flere ulike forhold som utfordrer et kristent verdensbilde, som jeg vil se mer på. Et av disse er selve meningen med kosmos slik det nå består. Dette burde iallfall engasjere dere ateister! Men jeg tror det beste en kristen kan gjøre i lys av mye vi ikke forstår, er å se denne verden i lys av evigheten.

I går hørte jeg på et musikkstykke som tar opp i seg mange enklere melodier tidligere presentert. Melodier som var bruddstykker, enkle toner med repetitive elementer; likevel godt komponert med et snev av guddommelighet over seg. Det siste musikkstykket var fylt av en ubeskrivelig glede og fred, en følelse av at nå var all møye og kamp over. Roen og gleden kunne der utfolde seg fullt ut, og med mening.

Alle de andre små guddommelige musikksnuttene ble inkludert i dette ene. De passet inn i denne sammenvevde melodien hver på sin plass. Det ble et velkomponert hele. Men jeg tror ikke - for å ta analogien - at vi kristne vil skjønne hvor velkomponert det er, før vi havner over i den uforgjengelige verden og det uforgjengelige livet.

Der skal vi forstå og skjønne alt. Alt hva vi kan bære, altså. Og kjærligheten, gleden, freden og uforgjengeligheten vil omfylle og gjennomstråle alt som er.

Der over på den rette side, vil vi skjønne hvorfor kampen mellom det gode og det onde, synden og Kristi sonofferdød for den, måtte få sitt spillerom innen vår verden, og innen den tidsforståelse som er i den.

Jeg tror det ondes problem må ses i dette perspektivet, uavhengig av hva slags konkrete løsninger som legges til grunn.

Jeg har henvist til annen litteratur tidligere, men for dere som vil fordype dere videre i stoffet, kan jeg anbefale Atle Ottesen Søviks doktoravhandling om ulike løsninger på det ondes problem i forhold til Guds allmakt. (Min henvisning til C. S. Lewis dreide seg mer om vår forståelse av det gode, som han mener at "trenger korreksjon".)

Det er altså ulike måter å tilnærme seg det ondes problem på. Jeg vil ikke gå mer inn på de ulike forklaringene i denne tråden. Jeg satt døren inn til det hellige nå på gløtt, og nå blir den lukket igjen. Fra nå av må dere søke selv.

Lykke til med å bli mer enn "kioskateister"! ;-)

Takk for meg i denne tråden!

Så det du sier er at du ikke har noen løsning på det ondes problem, men at du har tiltro til at en god løsning vil bli presentert etter døden?

Kommentar #553

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Nietzsche:

Publisert over 5 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.
Vi kommer ikke noe nærmere mer innsikt og økt forståelse om vi allerede har bestemt oss for hva som må være sant, og tilpasse virkeligheten der etter.

"Glaube heißt nicht wissen wollen was wahr ist."

Kommentar #554

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Takk!

Publisert over 5 år siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.
Jeg satt døren inn til det hellige nå på gløtt, og nå blir den lukket igjen. Fra nå av må dere søke selv.

Det er alltid hyggelig å se at dere som har sett lyset lar noen stråler skinne ned til oss som befinner oss i mørket.

Kommentar #555

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.
til å finne fram til (det troende betrakter som) sannheten.

Det siterte sier det aller, aller meste om troende egentlig, de driter i hva som faktisk er sant, støttet opp av fakta og bevis, isteden "betrakter" de det de tror på som sant.. uten at det på noen måte er noen sannhet så klart... Godt du ser DEN selv da... :)

 intelligente troende > Når det kommer til tro er dessverre ikke troende mye intelligente nei... Dessverre...

 

< si noe svært dyptpløyende og bra > Dyptpløyende? Finner du gjettninger, påstander og overdrivelser og de etterfølgende unnskyldningene, tåkeleggingen og bortforklaringene (og her er kristendom HELT på topp, men så er det kristendom som har vært eksponert for skikkelig viten og kunnskap lengst av religioner også da, så det skulle jo bare mangle at de ikke har bygget seg opp et arsenal av oppleste og vedtatte "sannheter") som dyptpløyende så får det stå på din kappe.... Ignoranse, intoleranse, diskriminerende og hatefull er vel heller kategorier jeg ville kalt religiøse ideologier over dypt pløyende, da gjettninger, overdrivelser og påstander sammen med løgner ikke er serlig dupt pløyende i mine øyne..

 

< Jeg har respekt for den søkende ateist. > Og det burde du ha, for faktum er at ateister er de som vet hva de sier nei til, kontra religiøse som ikke engang, i veldig mange tilfeller, aner hva de sier ja til. De har rett og slett ikke tenkt igjennom hva det vil si å tro på forskudd på noe de ikke aner om eksisterer, de bare tror og tro er kun en øvelse i uærlighet der der man lager sannheter uten at de er i nærheten av å være noen sannheter....

 

Men jeg tror det beste en kristen kan gjøre i lys av mye vi ikke forstår, er å se denne verden i lys av evigheten. > Ja, og gud såklart, selv om det ikke finnes et eneste bevis på at det finnes noen gud. Men det er dette jeg mener med øvelse i uærlighet, da du kun antar og tror her også og du kan ikke engang vite HVEM av alle disse gudene som i så fall står bak "kosmos"...

 

godt komponert med et snev av guddommelighet over seg. .....Musikk er det eneste språket ALLE mennesker forstår... Uten at jeg er villig til å tilbe musikk guden av den grunn, da det er så mye forskjellig musikk som er bra :)

 

< Der skal vi forstå og skjønne alt. Alt hva vi kan bære, altså. Og kjærligheten, gleden, freden og uforgjengeligheten vil omfylle og gjennomstråle alt som er. > Egentlig merkelig at dere kristne og kristendommen oppviser en nesten total mangel på kjærlighet, glede og glede i dette livet, siden dere hele tiden skryter av det motsatte... Skulle jo nesten tro at dere tilba en lite hyggelig krigsgud... Nei vent, det ER jo dere kristne som tilber en krigsgud, jødenes gamle krigsgud... Jødene var i utgangspunktet ikke en monoteistisk religion, de trodde på en rekke guder (guden for vann, guden for ild, guden for krig... samme som alle slike primitive religioner en gang har gjort), men et eller annet sted på veien så begynte de å dyrke krigsguden yahwe, en blodtørstig, herskesyk og tilbednings kåt gud... Du visste det ikke sant? Kristendom er ikke noe med kjærlighet å gjøre da den kun er en innsnevring av kjærlighet med sine trangsynte regler...

 

< Jeg tror det ondes problem må ses i dette perspektivet, uavhengig av hva slags konkrete løsninger som legges til grunn. > Selvsagt! Ikke overraskende at du trakk den "konklusjonen"... Du, eller noen annen kristen, kan svare på spørsmålet og da er det best å skyve det, som vanlig, ut i det hensidige for å slippe å svare på det... Joda, nice try..

< løsninger på det ondes problem > Flere unnskyldninger mener du vel? Hadde han hatt løsninger så ville den kristne verden ikke skreket opp om annet...

 

< C. S. Lewis dreide seg mer om vår forståelse av det gode, som han mener at "trenger korreksjon" > Såklart trenger vår forståelse av det gode en korreksjon når den overgår det denne brutale og primitive gudefantasien i sin egen selvbiografi holder seg med, det skulle da bare mangle! Men det er her det idiotiske kommer inn i det å følge disse henvisningene denne gudefantasien krever i sin selvbiografi, for de henvisningene er skrevet for å ta hensyn til en imaginær og høyst usynlig gud foran menneskers ve og vel og det er også derfor vi har utviklet en overlegen moral i forhold til denne meget primitive og ignorante krigsguden. Så selvsagt mener C.S.Lewis at vi trenger en korreksjon, vi må jo ikke overgå hans gud i noe så klart...

< Det er altså ulike måter å tilnærme seg det ondes problem på. > ... og det finnes kun unnskyldninger og bortforklaringer på det ondes problem... Noe vi har sett i denne tråden. Og vi har sett at selv forklaringene spriker og unnskyldes og bortforklares... Noen mener at gud er allmektig, andre at gud er bare litt allmektig, noen at gud kan kle av seg allmektigheten når det passer, og noen har alt sammen... Unnskyldninger, unnskyldninger og atter unnskyldninger....

 

Jeg satt døren inn til det hellige nå på gløtt, og nå blir den lukket igjen. > Nei, du har i denne tråden gløttet på hvor usigelig ignorant og godtroende man kan bli når man ikke har integritet nok til å anskue ting på en ærlig måte! I tillegg har du visst hvor ufattelig naiv og innsnevret man blir av å tro blindt på rene påstander og hvor stor posjon av frekkhetens nådegave man tror seg selv utstyrt med når man ikke kan la sine meninger og oppfattelser styres av bevis og fakta... Kun ignoranse vi har sett i den sprekken, men det sier meg litt om deg når du tror du har vist oss lyset..

 

< Fra nå av må dere søke selv. > Takk. Du burde prøve det en dag du også :)

 

< Lykke til med å bli mer enn "kioskateister"! ;-) > Better to rule in hell than serve i heaven er det et ordtak som sier og lettere omskrevet må det være "Bedre å opplyse seg i kiosken enn å bli løyet til i en kirke!"

< Takk for meg i denne tråden! > Føler at det eneste jeg har å takke deg for etter å ha lest dine innlegg i denne tråden er at jeg gudskjelov ikke fortsatte som kristen den gangen jeg som trettenåring ramlet ut av denne ignorante og primitive ideologien... Så takk for at du viste meg det i det minste, at jeg hadde rett den gangen jeg av ærlighet ikke orket å "forsvare" og bortforklare påstandene jeg til da, av hele mitt hjerte, trodde var sanne :) For jeg er virkelig glad jeg ikke er så til de grader ignorant og godtroende at jeg tror blindt på sludder, og enda gledere for at mine unger har fått et solid grunnlag og verktøy for selv å finne ut av hva som mest sannsynlig er sant ved å lære dem hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke, som jeg ble forgiftet til å tro fra jeg var rundt fem....

Var koselig og ikke minst "opplysende" å ha deg i tråden :)

Kommentar #556

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Skapelsens egentlige årsak

Publisert over 5 år siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.
Det er imidlertid flere ulike forhold som utfordrer et kristent verdensbilde, som jeg vil se mer på. Et av disse er selve meningen med kosmos slik det nå består. Dette burde iallfall engasjere dere ateister! Men jeg tror det beste en kristen kan gjøre i lys av mye vi ikke forstår, er å se denne verden i lys av evigheten.

Ifølge rabbinsk teologi går ideen om pakten mellom mennesker og Gud, ideen om å skape et hellig folk som står i forhold til og i enhet med Gud, forut for ideen om verdens skapelse. Denne ideen er skapelsens egentlige årsak.

Universet ble ikke skapt for at det skal finnes masse stjerner og planeter, men for å finne et rom for pakten, for et kjærlighetens JA mellom Gud og de menneskene som tror på Han. Guds kjærlighet til oss, Guds egen slekt - oss mennesker - er årsaken til verdens skapelse.

Greier vi å ane i hele tatt hvor stor Gud er - greier vi i hele tatt å ane hvor stor kjærlighet Gud er - greier vi i hele tatt å ane hvor enormt Jesu offer er - greier vi å forstå hvor enormt lite vi vet og forstår av Gud?

Hvordan kan vi utrykke og forstå nærværet av og opplevelsen av virkelig virkelighet?

Mennesket er av Guds slekt forteller Paulus oss i Apgj 17, 28.

28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.

Selv har jeg har kommet til den erkjennelsen at:

Vi skal ikke frykte det vi ikke fatter. Gud skal ikke forstås, men elskes.

Det er det Jesu mener da han sier i Matt 18, 3-4:

og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Vi skal bare tro og elske Gud. Ikke forstå troen i hjel. Det gjorde fariseerne og de ble dømt.

Og - Det er ikke så farlig hva vi gjør, men at det vi gjør bør vi gjøre på kjærlighetens grunn.

For vårt virkelige liv er tilbakekomsten etter vår fysiske død. Tilbakekomsten til vår virkelig virkelighet, før syndefallet - tilbake til herligheten i Guds favn.

Skapelsen er en kjærlighetshandling - for Gud er kjærlighet.

Mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket har kropp, sjel, ånd og får i dåpen DHÅ. Jesus kom til oss i vår skikkelse. Mennesket lengter etter Gud og Gud lengtet etter mennesket. Gud elsker mennesket og Jesus har vist oss at ved å tro på Han - får vi nytt og evig liv hos Gud i Guds rike - himmelen.

Vi er ikke bare fysiske mennesker - vi er også åndelige vesener - vi lengter etter vår Far i himmelen.

De to viktigste budene Jesus kom med får en nyere og sterkere forståelse for meg. Du skal elske Herren din Gud av hele deg - du skal elske din neste som deg selv.

I denne sammenhengen - får budene en overordentlig sammenheng og kjærlighet.

Nåden - som har vært der siden begynnelsen - som den uendelige nåden den er som et faktum og som en beskrivelse av den enorme kjærligheten Gud har til oss.

Av og til får noen et glimt inn i det ukjente. At Jesus er universets alt (alles væren - naturen og alt liv) som skaper, viser begrepet er; Jeg ER, det må vi bare akseptere og ikke greie å forklare.

Kunne vi feks være firedimensjonale å se åndeverden og ut fra det forklare Gud. Nei.

Åndsopplevelser må Sokrates og Platon hatt. Begge raver i historien. Sokrates proklamerte at mennesket er kropp og sjel/ånd.

Platons uttaler at det finnes to verdener - to virkeligheter. Sanseverden og ideverden.

Og Platon sier: "Alt som finnes i den sansbare verden, finnes i en fullkommen utgave i den ikke sansbare idèverdenen."

I fullkommen utgave i den ikke sansebare ideverden? I Edens Hage?

Platon hevdet at menneskets sjel og legeme er i evig konflikt med hverandre.

Det må vi gi Platon rett i at slik er det. Sokrates sier mye å legge på sinnet, særlig viktig finner jeg utsagnet hans  "Et spørsmål føder et svar som igjen føder et nytt spørsmål."

Paulus rager i historien som en som har opplevd og lærer oss om den fjerde dimensjon eller åndeverden. Hele Bibelen forteller oss om om det den usynelige virkelighet. Om mennesket, om Gud og den åndelige virkelighet.

Kommentar #557

Rune Foshaug

4 innlegg  895 kommentarer

Publisert over 5 år siden

"Og Platon sier: "Alt som finnes i den sansbare verden, finnes i en fullkommen utgave i den ikke sansbare idèverdenen."

I fullkommen utgave i den ikke sansebare ideverden? I Edens Hage?"




Etter den type resonnement, må det jo da finnes en fullkommen idiot i den ikke sansbare verden. Og en fullkommen utgave av sykdom. En perfekt storm. Fullkommen ondskap. Et fullkomment hat. Den perfekte tyrann. Perfekt ensomhet. Det ultimate våpen. En perfekt sårskorpe. Komplett galskap.

Finnes disse da også i Edens Hage?

Kommentar #558

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Foshaug. Gå til den siterte teksten.

Etter den type resonnement, må det jo da finnes en fullkommen idiot

Beskriver du deg selv?

Kommentar #559

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Foshaug. Gå til den siterte teksten.
"Og Platon sier: "Alt som finnes i den sansbare verden, finnes i en fullkommen utgave i den ikke sansbare idèverdenen."



Jeg har alltid lurt på hvor bokstavelig han mente dette, om han er inne på noe eller helt på jordet. Men når jeg leser om Platons idéverden beskrives denne, men det går ikke frem på hvilken måte Platon ser for seg hvordan idéverdenen eksisterer.

Men siden han snakker om fullkomne utgaver, noe som etter min mening (og også illustrert med dine eksempler) er meningsløst, så tror jeg han er ute og sykler.

Om noe er fullkomment avhenger av formål. Formål avhenger av subjekt. Og ulike subjekt har ulike formål. For eksempel vil noen ha stille biler, andre vil ha biler med gromlyd. Hva er mest fullkomment?

Kommentar #560

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Platon og sokrates om Gud og himmelen

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har alltid lurt på hvor bokstavelig han mente dette, om han er inne på noe eller helt på jordet.

Vi kan selvsagt diskutere Platons sanseverden.

Du etterlyser:

"Hvordan forklares Platons opplevelse av den sansebare verden og utsagnet om den rette rettferdighet? Og hvordan forklares du følgende utsagn fra Platon: "Alt som finnes i den sansbare verden, finnes i en fullkommen utgave i den ikke sansbare idèverdenen."  Platon om arvesynden: Platon hevdet at "menneskets sjel og legeme er i evig konflikt med hverandre." Det viser menneskets skrøpelig vilje eller det som også kalles arvesynden. Platon beskriver den rettferdige: " Platon har i sitt skrift Staten antydet at den rette rettferdighet ville bli slått, lagt i lenker, blindet på begge øyne og tilsist hengt på et kors."

Platons to verdener - ide verden (den materielle verden) og den sansebare verden (la meg kalle den himmelske verden) - burde etter min forståelse begge være interessante også for ateister.

Da det gjelder ide verden så har ateister forståelige "materielle fysiske" argumentasjonsrekker, men da det kommer til sanseverden er det ubehjelpelig og uforståelige argumenter ateistene kommer med.

For å forstå det jeg forstår med sanseverden og det Platon sier: "Alt som finnes i den sansbare verden, finnes i en fullkommen utgave i den ikke sansbare idèverdenen."

Det er ikke abstrakt etter min mening, det er snakk om den virkelige virkeligheten. Det må da virkelig være noe å utforske å forsøke og forstå for ateister.

Den sansebare fullkomne verden, er jo så utrolig mye mer enn et stykke musikk eller et maleri. Herligheten, den rene kjærligheten osv. Akkurat der finnes den renhet Platon er opptatt av: Hele ideen med Platons idelære var renhet."

Da det gjelder Platons lære - at menneskets sjel og legeme er i evig konflikt med hverandre - så er det arvesynd, men Platon mente ikke arvesynden.  Hvorfor mente han ikke det eller utrykte det klart?

Begrepet arvesynd kom sikkert til anvendelse langt senere. Og her kommer vi inn på noe som har med menneskets frihet å gjøre. Istedenfor å være slave under troen er mennesket fritt til å velge. Å tro eller ikke tro.

Vitenskapen i dag er tuftet på ide verden, det materialistiske. Det ser vi jo ikke minst her på VD, hvor vitenskapsteoretikerne avfeier filosofi som vitenskap, sammen med andre ikke materialistiske vitenskaper.

Finnes det en umiddelbar og indre vei til Paradiset? Den virkelige virkeligheten ligger ikke i forlengelsen av det rasjonelle, noe en kan tenke seg til.

Dette Platons og sokrates menneskelige erfaringer med Gud. Det er nettopp menneskelige erfaringer med Gud som hele Bibelen handler om. Erfaringer som oppleves i dag, i går og i alle tider. Derfor kan Sokrates ha dette hovedsynspunktet:

Hovedsynspunktet til Sokrates er at mennesket går svanger med sannheten i sin guddom­melige sjel/ånd. Så da må man stille spørsmål for å få fram sannheten og bryte ned falsk viten.” Et dualistisk menneskesyn; en kropp og en sjel.

Platon beskriver mennesket som sjel og legeme. Legemet er materielt, det foranderlige, sjelen er derimot udødelig, stoffløs og alltid identisk med seg selv. Den har sin egentlige bolig i den åndelige verden, idèverdenen.

Om kunnskap sier Platon at kunnskapen kommer fra Gud.

Sokrates:

Et dualistisk menneskesyn; en kropp og en sjel. Hovedsynspunktet til Sokrates er at mennesket går svanger med sannheten i sin guddom­melige sjel. Så da må man stille spørsmål for å få fram sannheten og bryte ned falsk viten.
Kommentar #561

Rune Foshaug

4 innlegg  895 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Voksent.

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3523 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1231 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 922 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 565 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 439 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere