Tor Berger Jørgensen

55

Kirken, økonomien og nestekjærligheten

Også vår kirke bør tale klart og tydelig for at vi må betale mer skatt – og mest av dem som har mest.

Publisert: 9. feb 2015

Statsminister Erna Solberg sa mye viktig i sin nyttårstale om å gjøre noe for andre. «Vi kan alle gjøre en forskjell», sa hun. Eksemplene hun ga var mange og gode. Appellen var tydelig og klar. Hun har min fulle støtte. Norge trenger medmenneskelighet.

Nå kan ordet «forskjell» brukes i flere kombinasjoner. Statsministeren talte om å gjøre en forskjell. Jeg lurte på om hun vil si noe om å skape forskjeller. Det er dèt diskusjonen har stått om etter regjeringens siste statsbudsjett. Hun sa intet om det. I en større europeisk kontekst er utviklingen av forskjellssamfunnet iøynefallende og skremmende. Norge er unntaket, rike som vi er på oljepenger og mye sosialdemokratisk arvegods. Men nå gjøres det grep som mange frykter vil øke forskjellene også her i vårt samfunn. Skattepolitikken. Trygdeordninger. Konkurranseutsetting. Privatisering.

Forskjellene. Økonomen Thomas Piketty har vært på Norgesbesøk og fortalt at avstanden øker i verden. En liten gruppe besitter mer og mer av kapital og rikdom. OECD kom med en rapport som bekrefter denne utviklingen og at den truer stabiliteten i samfunnet. Markedsliberalisme og ordninger som skal sikre enkeltmenneskets valgfrihet truer selve fundamentet for den samfunnsutvikling som har preget Europa og ikke minst Skandinavia gjennom etterkrigstida. 

Angår denne utviklinga kirka? Mitt svar er ja! Ser vi spor av kirkelig engasjement inn mot de grunnleggende økonomiske føringene? Svaret er mindre tydelig. Kirka har vært opptatt av mange enkeltspørsmål som angår samfunnsutviklingen, ikke minst klimaspørsmål. Men hva med et mer overordnet og helhetlig syn på de økonomiske verdiene som styrer samfunnsutviklingen? Her mener jeg vi mangler noe i kirkas samfunnsengasjement til tross for en del gode tilløp.

Men så er jeg blitt inspirert. Først av pave Frans. I 2013 utga han en «apostolisk formaning» med tittelen Evangeliets glede. I dette visjons- og misjonsdokumentet går han midt inn i den grunnleggende økonomidebatten. Om det 5. bud «Du skal ikke slå i hjel», sier Frans at det i dag også må bety et nei til en økonomi som setter mange helt utenfor samfunnet. Vi har hatt en altfor naiv tillit til godheten hos dem som besitter økonomisk makt og helligforklart det herskende økonomiske systemet, skriver paven. Vi har akseptert en livsstil som gjør oss selvsentrerte og skaper likegyldighet overfor våre medmennesker. Velstandskulturen er i ferd med å ta livet av oss! 

På sand. Så, bare for noen dager siden, presenterte de to anglikanske erkebiskopene i England, Justin Welby (Canterbury) og John Sentamu (York) en ny bok – med en tittel jeg her har oversatt til norsk: «På fjell eller sand? – sikker grunn for Englands framtid». Boka er et innlegg i den britiske valgkampen.

Erkebiskopene advarer mot den sittende regjeringens forsøk på å selge løgnen om at økonomisk vekst er svaret på samfunnets sosiale problemer. Det er ikke påvist at profitt sildrer ned over. Biskopene fordømmer ulikhet som ondskap og kaller det en «synd» å vurdere mennesker etter deres lønnsnivå.

De lovpriser velferdsstaten og frykter dens sammenbrudd. Det er interessant å registrere at begge biskoper har en ganske spesiell bakgrunn: Welby har vært en av topplederne i oljeindustrien i England og kjenner denne kulturen fra innsiden. Sentamu var høyesterettsdommer i Uganda under Idi Amin og måtte flykte fra landet. Han vet mye om fattigdom.

Daværende statsminister Margareth Thatcher ble meget oppbrakt da erkebiskop Runcie for 30 år siden utgav en tilsvarende bok: «Tro i byen». Dagens statsminister David Cameron har foreløpig bare sagt at biskopene peker på mange viktige spørsmål. Mens en av Camerons partifeller kaller biskopene «out of touch».

Kritikk og etikk. Også i Norge er det en ny diskusjon om velferdsstaten. Det var et stort tema i de første årene etter krigen. Biskop Eivind Berggrav var faktisk en sterk motstander av velferdsstaten! Han fryktet en autoritær stat. Takket være ikke minst teologen Tor Aukrust skjedde det en nyorientering bort fra velferdsstatskritikk til velferdsstatsetikk rundt 1960. Jeg står selv i denne tradisjonen og kjenner en sterk samklang med pavens formaninger og erkebiskopenes økonomikritikk.

Har pavens formaninger og erkebiskopenes uttalelser en klar bibelsk forankring? I disse dager utgir Verbum forlag en ny bibel: Fattigdoms & rettferdighetsbibelen. Her er alle utsagn om rikdom, fattigdom og penger markert med gult. Det gir et nesten overveldende inntrykk –både i mengde og innhold.

Det dreier seg dels om å se de som er satt utenfor, og det dreier seg om å endre. Det dreier seg om bevisste valg, bort fra selvfokusert fråtsing og til verdier som bygger liv og fellesskap. Det dreier seg om menneskeverd. Og om avslørende kritikk av pengemakt. For meg er det klar gjenkjennelse av disse bibelske tekstene i pavens formaninger og erkebiskopenes valginnspill.

Rettferdighet. I forlengelsen av dette vokser det i min bevissthet fram en visjon om en økonomi som har en etisk forankring i en dyp respekt for menneskets verd og på menneskets plass i skaperverket. Gis disse verdiene økonomisk vekt, vil de økonomiske «lovene» endres. Det er jo nettopp dèt politikk dreier seg om.

For kirka blir det nå nødvendig å følge opp de gode initiativene knyttet til internasjonal rettferdighet og klima, med tydeligere meldinger inn mot forskjells-økonomien. Vi trenger en fornyet fram- og oppsnakking av velferdsstaten.

Utgangspunktet er ikke trygdemisbrukere og eventuelle svakheter i regelverket, selv om vi selvfølgelig skal fjerne misbruk og svakheter og få mest velferd ut av hver krone. Nei, utgangspunktet må være at vi har økonomiske ordninger som sikrer alle en grunnleggende trygghet og mulighet til å leve et verdig liv. Og her hører blant annet skatt hjemme.

Det er en moralsk ulykke at det skal være et poeng å betale minst mulig skatt. Fellesgodene er avhengig av en grunnleggende samfunnskontrakt. Jeg hørte tilfeldigvis erkebiskop Welby si noe om dette på BBC for et par dager siden. Og jeg sa YES! Også vår kirke bør tale klart og tydelig for at vi må betale mer skatt – og mest på de som har mest! 

Gode statsminister. Vi kan alle gjøre en forskjell også ved å være med å sikre at vi ikke utvikler et Forskjells-Norge.

Først publisert som kronikk i Vårt Land 9.2.2015. Kronikken er skrevet i anledning av at Jørgensen innleder for Bispemøtet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Også vår kirke bør tale klart og tydelig for at vi må betale mer skatt – og mest av dem som har mest.

Mye bra i denne kronikken. Det er på tide at kirken bryr seg enda mer om ulikhetene i verden og de fattige.

Problemene ved kronikken er den sammenblandingen av venstresidens tenkemåte med hjelp til de fattige og utjevning av for store ulikheter. Hva gavner det de fattige om vi betaler mer skatt? Jørgensen hevder at "Det er ikke påvist at profitt sildrer ned over". Jeg tviler på at det er korrekt. Det er nok forskjellig i forskjellige samfunn. Er det noe som tyder på at statens profitt ved økt skatt sildrer nedover? Neppe! Det er det som er kjernen i problemet ved denne artikkelen. At staten blir rikere gavner ikke de fattige enn så lenge statens penger brukes slik de stort sett gjør. Og dette er ikke et forsvar for nullskatteytere og skatteparadiser, men et ønske om rettferdig beskatning i et globalt perspektiv hvor skatteinntektene brukes til å bedre de fattiges kår. 

Jørgensen sier "Biskopene fordømmer ulikhet som ondskap". Dette er en noe enkelt sammendrag av biskopenes ytring. Men uansett så er det snodig at de som tror på Han som fortalte en lignelse om talenter skal fordømme alle ulikheter, for å fortsette den noe forenklede diskusjonsstilen. For å bli konkret, jeg tror flere bør lese seg opp på John Rawls maximin-prinsipp. I den teorien er det å maksimere godene til de som har minst som er målet, ikke å minske godene til de andre. 

Jørgensens utallelse "Markedsliberalisme og ordninger som skal sikre enkeltmenneskets valgfrihet truer selve fundamentet for den samfunnsutvikling som har preget Europa og ikke minst Skandinavia gjennom etterkrigstida." trenger en helt egen debattråd. Minst. Jeg er nok uenig. Jeg tror tvert i mot at markedsliberalismen og individets valgfrihet er basis for den velstand og trygghet som vi har sett i Europa etter krigen og som er unik i verdenshistorien. Dog tror jeg at et det Piketty advarer mot, en ubegrenset frihet i markedsliberalismen og liten statlig styring og regulering, er noe vi må passe oss mot. Det er ingen ny tanke. Det var dette Adam Smith advarte oss mot.

Kommentar #2

Jarle Veland

11 innlegg  92 kommentarer

Endelig er kirken på sporet

Publisert rundt 4 år siden

Minnesota økte skattene for de rikeste og investerte i skoler.De hadde den femte høyeste vekst i antall jobber i USA.

Wisconsin ga de rike skattelettelser og kuttet budsjettene for skoler mer enn noen annen stat, og fikk den minste veksten av jobber i midtvesten.

Jesus snakket mye mer om mammon enn om sex, og det må vi som kirke også gjøre i en tid der griskhet ødelegger både jord og folk. Tanken om at noens rikdom sildrer ned på andre er død.

Ikke minst må visom kirke  fremheve tanken om at jorden er gitt oss til forvaltning til alles beste og ikke for den enkeltes opphopning av rikdom. Jeg eier ikke min eiendom , min kunnskap og mine evner. Jeg forvalter dem i min tid på jorden ut fra skapelsens forutsetning om å være andres likeverdige hjelpere til et godt liv.1.Mosebok: "Det er ikke godt for mennesket å være alene, jeg vil gi ham en hjelper som skal være hans like"

Kommentar #3

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Løftet om Fred i Verden

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Gode statsminister. Vi kan alle gjøre en forskjell også ved å være med å sikre at vi ikke utvikler et Forskjells-Norge.

Dette er ikke et særnorsk fenomen, og kan nok heller ikke behandles som det. Jeg vil heller sitere fra et skriv som heter "Løftet om Fred i Verden:

"Tiden er kommet da de som forkynner materialismens dogmer, om de er hentet fra øst eller vest, fra kapitalisme eller sosialisme, må avlegge regnskap for den moralske forvaltning som de har fordristet seg til å utøve. Hvor er den "nye verden" som ble lovet av disse ideologiene? Hvor er den internasjonale freden hvis idealer de erklærer sin troskap mot? Hvor er de kulturelle nyvinningene som skyldes at man har opphøyet noen rase, nasjon eller bestemt klasse? Hvorfor synker det store flertall av verdens folkeslag stadig dypere ned i sult og elendighet, mens rikdom i en skala som hverken faraonene, keiserne eller til og med det nittende århundres imperialistiske land kunne drømme om, står til diposisjon for dem som i dag råder over menneskenes anliggender?

I særdeleshet er det i forherligelsen av materielle sysler, som på en og samme tid både er opphavet til og fellesnevneren for alle slike ideologier, at vi finner røttene som gir næring til løgnen om at menneskene er uforbederlig selviske og aggressive. Det er her grunnen må ryddes for å bygge en ny verden egnet for våre etterkommere."

Jeg inviterer deg heller til å engasjere deg for det som burde være kirkens domene; å oppreise det enkelte menneske til å finne glede i de "åndsgaver" Gud vår Far, alles skaper, har utrustet oss med, slik at vi på ny kan starte et bedre samarbeid på tvers av religioner og kulturer som tidligere splittet oss, for å bygge  en bedre verden på etiske prinsipper.

Det holder ikke lenger å tilbe "barnet i krybben". - Han holder på å bli en moden mann, og tar oss med inn i menneskehetens modenhetsalder, og all den vitenskapen vi idag har tilgang til.  Og VI må kunne begynne på den skapelsen hans Far utrustet HAN til.

Jeg tillater meg å trekke dette skrivet frem i dagens lys, da jeg opplever at det taler så mye sterkere til meg nå etter de siste årenes omfattende kriger - vi selv er delaktige i. Jeg avslutter med den utrolige viktige essensen fra ditt innlegg:

"Vi har hatt en altfor naiv tillit til godheten hos dem som besitter økonomisk makt og helligforklart det herskende økonomiske systemet, skriver paven. Vi har akseptert en livsstil som gjør oss selvsentrerte og skaper likegyldighet overfor våre medmennesker. Velstandskulturen er i ferd med å ta livet av oss!"

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #4

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Sosialistisk hode med kirken som haleheng

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Kirka har vært opptatt av mange enkeltspørsmål som angår samfunnsutviklingen, ikke minst klimaspørsmål. Men hva med et mer overordnet og helhetlig syn på de økonomiske verdiene som styrer samfunnsutviklingen? Her mener jeg vi mangler noe i kirkas samfunnsengasjement til tross for en del gode tilløp.

Kirken samfunnsoppgave er først og fremst være hode i moralske spørsmål. Etter krigen har den mer og mer fungert som en hale som dilter etter sosialistene i moralske spørsmål, og da er det vel ikke så rart om den kommer diltende etter det sosialistiske hodet også i økonomiske spørsmål?

På engelsk heter veldedighet "charity", som er akkurat det samme ordet som brukes om nestekjærlighet. I Norge har sosialistene klart å gjøre privat nestekjærlighet, eller "privat  veldedighet" som de foraktelig kaller det, om til et negativt ladet begrep, ja nærmest et skjellsord.

Å begjære sin nestes eiendom på vegne av fellesskapet kan sikkert virke tilforlatelig for noen, men gir man sosialistene helt frie tøyler her, kan det fort gå som det gikk i eventyret der man slo ihjel gåsa som la gullegg. Margareth Thatcher sa det slik: "The main problem with socialism is that sooner or later they run out of other people's money".

På den annen side er det et faktum at Herren elsker en glad giver, men det er ikke dermed sagt at Han er like begeistret for en hardhendt sosialistisk omfordeling som til slutt ender med at alle blir like fattige? 

Sir Winston Churchill sa det slik: "Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery." 

 

Kommentar #5

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Er det kirkens oppgave å ta partipolitiske standpunkter?

Publisert rundt 4 år siden

Det er selvsagt meget prisverdig at kirken engasjerer seg for at ingen i vårt land skal lide nød, eller leve et liv i fattigdom.

Men når dette engasjementet skal myntes ut i konkrete synspunkter som ligger tett opp til å fremstå som politiske partistandpunkter, vil jeg porsonlig mene at kirken kommer helt på villspor.

Kirken bør helt klart avholde seg fra å gå inn i dette landskapet ved å f eks være talsmenn for en så konkret ting som høyere skatter. Det vil helt klart fremstå som at kirken tilhører venstresiden og ekskluderer mennesker med en annen politisk oppfatning.

-Gi keiseren hva keiserens er, sa Jesus, og med det avviste han fullt og helt å ta stilling i poltiske spørsmål.

Kirkens oppgave er å være et sted der troen, forhåpningene og de gode tanker og bønner skal finne sitt arnested. Ikke et sted der debattene begynner å ligge tett opp til debattene i de politiske partiene.

Det er stor uenighet i befolkningen i politiske spørsmål. Kirken bør absolutt ikke velge side og støte fra seg de andre.

Kirken må gjerne tale for rettferdighet og mot fattigdom og nød, men hvordan dette skal munne ut i politiske vedtak bør de overlate til politikerne.

Kirken kan kanskje heller bli mer aktiv ved å komme ut på gatene og vise sin solidaritet med dem som har lite? Lage tilbud innrettet mot husløse? Dele ut gratis mat til dem som ikke har inntekt? Hjelpe narkomane og prostituerte? Hvorfor ikke gå ut i gatene etter mørkets frembrudd og hjelpe de prostituerte med mat og tilby dem husly og annet, slik at de kanskje kan slippe å tjene penger ved å nedverdige seg? Hva med å hjelpe dem ut av prostitusjonen?

Det er utrolig mye kirken kan gjøre for de som er dårlig stilt. Det vil stå i et mye bedre forhold til det Mesteren selv gjorde. Han var ingen politiker. Han gikk ut på gatene og møtte de nødstilte ansikt til ansikt.

Mvh Sverre

Kommentar #6

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Biskoper som politikere ?

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
For kirka blir det nå nødvendig å følge opp de gode initiativene knyttet til internasjonal rettferdighet og klima, med tydeligere meldinger inn mot forskjells-økonomien. Vi trenger en fornyet fram- og oppsnakking av velferdsstaten.

Jeg ser det som et STORT faresignal når kirken og biskpene er mer opptatt av skattenivå og klima enn å forkynne evangelet så folk blir frelste !

Men det har jo Jørgensen holdt på med maange år,så jeg har ingen forhåpninger om noen endring.

Når folk utdanner seg til prest og blir biskop må det kunne forventes og forlanges et minstemål av at de utfører den jobben de skal gjøre.

Men i stedenfor kommer det budskap som til forveksling ligner på programmet til partiet Rødt.

Jørgensen bør snarest få seg en annen jobb. 

Kommentar #7

Jarle Veland

11 innlegg  92 kommentarer

Den rike mann og Lasarus

Publisert rundt 4 år siden

Som Avnskog påpeker sier Jesus noe om å gi keiserens hva keiserens er.

Men i min bibel står også historien om den rike mann og Lasarus.

Klart at kirken skal ta politiske standpunkt! Politikk handler om hvordan vi organiserer samfunnet, og kirken har plikt til å rope ut når menneskers liv blir ødelagt av systemer som favoriserer noen på bekostning av andre. Her er skattlegging i Norge bare en detalj i et system av global urett , men samtidig viktig nok å påpeke fordi den er en del av et styresett som favoriserer de rikeste.

Det er ikke tilfeldig at det snart er slik at 1% av verdens befolkning eier 50% av verdiene.

Politikken i mange land legger opp til denne oppsamling av rikdom samtidig som mange fratas muligheter til et verdig liv. Taperne blir oss alle. Er det for eksempel riktig at utdanning for de rike prioriteres, mens mange fattige ikke gis muligheter ?Hvor mye taper vi ikke på det?

Er det riktig at makt går fra politikere til store multinasjonale selskap slik de nye handelsavtalene legger opp til? 

Kommentar #8

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Feil

Publisert rundt 4 år siden
Jarle Veland. Gå til den siterte teksten.
Klart at kirken skal ta politiske standpunkt!

Kirken skal forkynne evangeliet så folk blir frelst.

Kommentar #9

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Hva med minstepensjonistene?

Publisert rundt 4 år siden

Er det rettferdig at de som har tjent minst penger hele livet også skal få minst i offentlig pensjon i alderdommen?

Det er en grunn til at de ikke greide seg bedre i tidligere år. De hadde heller ikke muligheter for å planlegge alderdommen.

Er det rettferdig at de rike som vasser i overflod hele livet, skal få fortsette med dette gjennom offentlig pensjon i alderdommen?

Det er en grunn til at de greide seg så godt i tidligere år. Dessuten hadde de alle muligheter til å planlegge alderdommen.

Aller mest urettferdig er det allikevel at rikdom er så ulikt fordelt på hele jorden.

Jeg er allikevel usikker på om det skal være kirkens primære oppgave å arbeide med politikk. Jeg har større tro på at kirken vektlegger forkynnelse og diakonalt arbeid sprunget ut av kjærlighet til Kristus.

Kommentar #10

Arne D. Danielsen

321 innlegg  5691 kommentarer

Sau på vidvanke

Publisert rundt 4 år siden

I Bibelen kan vi finne det vi søker – dessverre. Det er det som er svakheten med Bibelen. Alle finner sitt, og så slår vi hverandre hodet som best vi kan. Den rike mann og Lasarus, Keiseren og Gud osv. Som nevnt, vi finner alle vårt.

Med sett bort i fra alt dette. Hvordan definerer kirken sin rolle? Som en ydmyk tjener for Gud og for sin menighet, eller som en moralsk overdommer i timelige saker?

For å gi til kjenne min oppfatning av kirkens oppgave, kan jeg oppsummere dette med å konstatere at jeg oppfatter Tor Jørgensen som en sau. En sau på ville veier og som vi må be om at sjefshyrden går ut for å lete etter. Og mens letingen pågår, tenker vi: Herre, se i nåde til den, for den vet ikke hva den gjør. Og vi ber om at hyrden finner den bortkomne sauen og at han kan føre den trygt tilbake til flokken. 

Da vil vi alle få fred, og kanskje ikke minst den bortkomne sauen.

Kommentar #11

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

På kirkens grunn står biskopen

Publisert rundt 4 år siden

Tor Berger Jørgensen er en uredd og klok biskop – og jeg slutter meg helhjertet til hans vurderinger om hvilke politiske ideer en kirke skal stå for. Så takk Bodøbiskop.

Kommentar #12

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Politiske ideer ?

Publisert rundt 4 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Tor Berger Jørgensen er en uredd og klok biskop – og jeg slutter meg helhjertet til hans vurderinger om hvilke politiske ideer en kirke skal stå for.

Det overrasker ikke at Lysvik har slike holdninger,men mener virkelig Lysvik at kirken skal drive politisk propaganda ?

Kommentar #13

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Sosialistisk Venstrekirke?

Publisert rundt 4 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Tor Berger Jørgensen er en uredd og klok biskop – og jeg slutter meg helhjertet til hans vurderinger om hvilke politiske ideer en kirke skal stå for. Så takk Bodøbiskop.

Det er helt nytt for meg at noen virkelig mener at kirken skal bedrive politikk. Jeg tror nesten ikke mine egne ører.

Da bør det vel også høre med til kirkens oppgave å fortelle oss hva vi bør stemme ved politiske valg?

Hvorfor ikke dra politikken helt ut, og støtte enkeltpartier?

Det må vel da bli SV og Rødt, som er helt klare når det gjelder økt skatt. Og de andre partiene som vil beholde dagens skattenivå, de må vel da sies å være ukristelige?

Tja hvorfor ikke kalle kirken Sosialistisk Venstrekirke?

Mvh Sverre

Kommentar #14

Jarle Veland

11 innlegg  92 kommentarer

Politikk og kirken

Publisert rundt 4 år siden

Kirken skal drive politikk, men ikke partipolitikk. Samtidig er det klart at noen partiers politikk vil ligge nærmere kirken enn andre. At noen da vil prøve kneble kirken fordi det ikke passer deres egen agenda er noe kirken ikke kan ta hensyn til. Skulle Hvite Rose(Weisse Rose) tidd stille og ikke blandet seg i politikken?

Kirken skal forkynne til frelse, men ansvar for hvordan mennesker behandler sine medmennesker går som en rød tråd gjennom bibelen. Profetene snakket mye om hvordan de rike behandlet de fattige,Jesus er tydelig, og Paulus bruker sterke ord om de rike som ikke vil dele med de fattige. Her er det ikke spørsmål om å finne det vi ønsker å finne.

Og ja, jeg for min del tror venstresidens løsninger og vår nordiske modell ligger nærmer enn den politikk Thatcher og Reagan sto for. Jeg bodde i Chicago under Reagans valgkamp der han snakket om skattelettelser når barn sultet ihjel på Chicago sydside.

Kommentar #15

Arne D. Danielsen

321 innlegg  5691 kommentarer

Så galt kan det gå

Publisert rundt 4 år siden

@Velsand: "Og ja, jeg for min del tror venstresidens løsninger og vår nordiske modell ligger nærmer enn den politikk Thatcher og Reagan sto for. Jeg bodde i Chicago under Reagans valgkamp der han snakket om skattelettelser når barn sultet ihjel på Chicago sydside."

Dette skulle du ikke skrevet, Veland.

På den ene siden skriver du at kirken skal driv med poltikk, men ikke med partipolitikk. På den annen side skriver du noen partiers politikk vil ligge nærmere kirken enn andre. Og i det siterte skriver du at det må bli venstresiden.

Hvor mange fattige amerikanske barn døde under Clinton og nå under Obama? Jeg mener at å be om dokumentasjon i utide i debatter er en uting, men her må jeg gjøre et unntak. Vi må tro at barnedødeligheten i fattige familier i USA var høyrere dess lenger tilbake i tid vi går. Kan du dokumentere at denne dødeligheten var relativt høyere under Reagans periode enn under Clintons og Obama sin?

Du har her sluppet katta ut av sekken. Kirken skal drive med politikk, og når den gjør det, vil standpunktene være på den politiske venstresiden. Det passer jo også godt i forhold til biskopens politiske besvergelser og ståsted – i hvert fall i litt yngre dager.

Det er nettopp det. Kirken kan ikke drive med poltikk. For da vil den risikere å havne på ei side i politikken. Og dermed vil den på grunn av poltikk og ikke på grunn av teologi, lærespørsmål, trospraksis og andre kirkelige anliggende støte fra seg store grupper som vil føle seg fremmedgjort. I realiteten vil det til enhver tid bety at halve befolkningen vil føle seg fremmedgjort i kirken og da altså grunn av helt andre ting enn det kirken er satt til å gjøre. Rent praktisk vil det vel også bety at et flertall av dagens kirkegjengere vil føle seg fremmedgjort – ettersom de antakelig ikke hører hjemme på den politiske venstresiden.

Det kan ikke og skal ikke være slik.

I en ytring på NRK i dag skriver direktør for Olavfestdagene, Petter Fiskum Myhr: «Den kristne enhetskulturen er forbi, og den kommer aldri tilbake. Folkekirka kan bli virkelig dersom den klarer å få med seg et mangfold av troende.»

Hvordan skal dette gå til, når halve befolkningen, på grunn av kirkens iver innenfor politikk ikke føler seg som en del av dette mangfoldet? Myhr og formentlig også Jørgensens mangfold kan synes å være de på venstresida i politikken og de som f.eks. er for likekjønnet vigsling. Det blir i så fall litt snaut til folkekirke å være.

 

Kommentar #16

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

En god ide

Publisert rundt 4 år siden

Det at kirken begynner å betale skatt, elller var det det at kirken skal begynne å mene noe om hva andre skal betale i skatt det dreier seg om?

Kommentar #17

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Det er helt nytt for meg at noen virkelig mener at kirken skal bedrive politikk. Jeg tror nesten ikke mine egne ører.

Hvem skal bedrive politikk om ikke kirken?

Hvem skal snakke om likhet, rettferdighet og fellesskap om ikke kirken, hvem skal fordømme urett og ufred om ikke kirken? Hvem skal snakke om fordeling og likeverd om ikke kirken? Hvem skal fordømme diskriminering og overgrep om ikke kirken?

Og kirken har mye å ta igjen for hvordan de har bidratt til å diskriminere på rase, kjønn, seksuell preferanse og klassetilhørighet. Deler av «vår» kirke i Sør-Afrika bidro til at en kunne opprettholde apartheid, og forkynte at det det var guds vilje at de hvite var de sorte overlegen.

 

Sannelig på tide at biskopen i Sør-Hålogaland gir oss noen formaninger…

Jeg kan ikke se at han har oppfordret til å ta partipolitiske standpunkt. 

  

Kommentar #18

Jarle Veland

11 innlegg  92 kommentarer

Til Danielsen

Publisert rundt 4 år siden

Når jeg skriver "for min del" så er det for å klargjøre hvor jeg står personlig , og jeg har nok beveget meg mer mot venstre etter å ha sett hva den rå kapitalisme gjør med mennesker og jorden. For meg er kapitalisme det minst dårlige system,men det må ha innebygget ansvar for de svakeste slik og Adams forutsatte. Her kan og bør kirken være på banen, og da blir det politikk, eller politiske føringer for å være mer presis. Så må de enkelte partier finne ut hvordan de vil realisere dette, og det kan skje på flere måter bare målet er det samme. Men om noen sier vi ikke har ansvar for de svakeste blant oss, da er det kirkens oppgave å si fra.

Jeg har ikke sagt noe om når dødeligheten var størst under de ulike politiske regimer i  USA. Det jeg påpekte var at Reagan snakket mye om skattelettelser for de rike  , samtid som det kom frem i media at barn sultet ihjel på Chicago sydside. Jeg hørte aldri ham si noe om det, og om samfunnets ansvar.

Samtidig sa kirken noe om ansvar for medmennesker, ved slike som Kardinal Joseph Bernadin i Chicago.

Og Reagan var ordentlig sur på at han blandet seg inn i politikken.

Heldigvis har vi nå fått en pave som også sier noe om dette.

Kommentar #19

Arne D. Danielsen

321 innlegg  5691 kommentarer

Veland

Publisert rundt 4 år siden

@ "...etter å ha sett hva den rå kapitalisme gjør med mennesker og jorden. For meg er kapitalisme det minst dårlige systemet, det må ha innebygget ansvar for de svakeste ... ."

Ikke meningen å avspore debatten, men for å klargjøre. Finnes det noen partier som er for eller som praktiserer rå kapitalisme i Norge? Finnes det noen partier som ikke bygger på det kapitalistiske systemet? Finnes det noen partier som ikke har et innebygget ansvar for de svakeste? 

Dersom din tale her skulle være nei, nei, nei, hvor mener du at kirken bør plassere seg i det politiske landskapet?

Kommentar #20

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Rent vås

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Også vår kirke bør tale klart og tydelig for at vi må betale mer skatt – og mest av dem som har mest.

Det er ikke blitt mer kjærlighet i verden av kollektivisme. Tvert imot gikk den vestlige kultur under i forrige århundre, i kriger og kulturendringer. Hvor ble det av kristen tro under sosialismens frammarsj?!

Men fremdeles finner man reprise på budskapen om ekstrem statisme som løsningen på menneskets ukjærlighet. Og maktsosialismen skal altså ropes ut fra en kirke ødelagt av samme statisme.

Hjelpe meg!

Takk Gud for internett, som vil vise at virkelig intellektualisme er noe annet enn liksomintellektualismen vi finner i den media- og maktskapte lille glassbollen Norge er.

Kommentar #21

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Hvorfor må man ha vold for å gjøre mennesket mer kjærlig?

Publisert rundt 4 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Finnes det noen partier som er for eller som praktiserer rå kapitalisme i Norge?

Politikk er lover som er ordrer til voldsmonopolet.

Er det ikke tenkbart å begrunne kjærlighetshandlinger rasjonelt ISTEDENFOR med vold. Og er tvungne "gaver" kjærlighet?

Vold: Betal ellers kommer noen å bruker vold for å stenge deg inne og isolere deg fra dine venner i mange år.

Hvorfor ikke begrunne fordeling med at det lønner seg for å få ned kriminalitet, forskjønne miljøet, osv. Det finnes direkte rasjonelle egoistiske grunner for å unngå slum, fulle fengsler, osv.

Hvor mange svake finnes det egentlig siden staten må ha en økonomisk kontroll på 70-80%? Storparten av folket må jo være hjelpetrengende. Hvordan er det mulig for tilsynelatende oppegående mennesker å ikke skjønne at noe er fryktelig galt?

"rå kapitalisme" er langt på vei en vrangforestilling. At koblingen føydalsamfunn og kapitalisme gjør folket til lønnsslaver er logisk. Dette har sosialistene kalt "kapitalisme". Men det er ingen radikal liberalist eller "høyre-libertarianist" som kjenner seg igjen i det.

(Nå "rammer" ikke dette fremst A.D.D. Men også han bør tenke mer igjennom dette.)

Kommentar #22

Tor Berger Jørgensen

55 innlegg  203 kommentarer

Respons: Kirken, økonomien og nestekjærligheten

Publisert rundt 4 år siden

Takk for mange innlegg og kommentarer. Jeg skulle gjerne ha kommentert flere av innleggene direkte, men har ikke anledning til det. Jeg oppfatter tre kritiske spørsmål som jeg vil sitt litt mere om.

1. Å være opptatt av rikdom og fattigdom er en integrert del av Bibelens budskap. Jesus var det. Apostlene var det. Den nye Fattigdoms- og rettferdighetbibelen som kommer ut i disse dager (Verbum) hjelper oss til å se de aktuelle skriftstedene. De er mange og noen av dem er veldig sterke. Ikke minst når det gjelder rikdom/de rike. Det hører derfor med til Jesu frelsesforkynnelse å være opptatt av dette temaet. Dette er verken kirkens primære eller sekundære oppgave. Dette er en integrert del av det kristne budskap.

2. Er mitt innlegg partipolitikk? Jeg mener ikke det. Og jeg mene ikke kirka skal følge en bestemt partipolitisk agenda. Men - og det er utfordrende - vi må våge å gå inn i felt som politiske retninger kan oppleve som ubehagelig.. Hvor grensene går i dette landskapet er vanskelig - og her må vi lytte til hverandre i en åpen samtale både innad i den kirkelige debatten og i forhold til storsamfunnet rundt oss. Jeg er nok preget av et historisk bakteppe hvor det å være kirke var identisk med å tenke politisk "konservativt" og/eller "borgerlig". Å væe i konstruktiv dialog med/vise forståelse for verdier og ambisjoner som kom fra den andre siden i det politiske landsskapet var sett på som "umulig". Dette dveler jeg noe mer ved i foredragsutgaven av det jeg nå har ytret. Foredraget blir snart tilgjengelig på hjemmesida vår i Sør-Hålogaland bispedømme.

3. Hva med velferdsstat og skatt? Begrepet velferdsstat er i dag allemannseie. Og det er jeg glad for. Historisk ble det sterkt anfektet som politiske ambisjon fra kirkens side. Det var en opphetet debatt i de første etterkrigsåra med en klar front mot arbeiderbevegelsen. Nå har velferdsstaten/velferdssamfunnet bred oppslutning. - En forutsetning for å opprettholde og videreutvikle denne samfunnsvisjonen er avhengig av at vi alle yter inn i dette som fellesskapsprosjektet. Det kan gjøres på mange måter. Men en gunnforutsetning er at vi er villige til å betale for det - ikke som frivillig gave, men som et fordelingssystem. Skatt og avgifter er den måte dette forvaltes på. Jeg ønsker å tale for vår plikt og vårt ansvar for å betale skatt - og at de av oss som tjener mer mmå være villig til å betale vesentlig mer enn de som tjener mindre/lite. For meg er dette enkel, praktisk nestekjærlighetslogikk og ikke partipolitikk. Så langt i denne omgang. Ha en velsignet dag. +tor b

Kommentar #23

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Til Jørgensen

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Det kan gjøres på mange måter. Men en gunnforutsetning er at vi er villige til å betale for det - ikke som frivillig gave, men som et fordelingssystem. Skatt og avgifter er den måte dette forvaltes på. Jeg ønsker å tale for vår plikt og vårt ansvar for å betale skatt - og at de av oss som tjener mer mmå være villig til å betale vesentlig mer enn de som tjener mindre/lite.

Vet ikke Jørgensen at vi allerede HAR et skattesystem der de rike bidrar til samfunnet etter hva de tjener ?

Hvor mye tror Jørgensen f.eks at en mann som Olav Thon har betalt i inntektsskatt siden 1996 ?

Jo...2,8 milliarder. I tillegg kommer formueskatt.

Så hører vi stadig fra SV og de røde at de rike ikke bidrar nok,men det handler mer om misunnelse enn saklig politisk argumentasjon.

At kirken skal melde seg på i dette hylekoret tyder på mangel på kunnskap kombinert med forakt for de som har etablert tusenvis av arbeidsplasser for vanlige folk.

 

Kommentar #24

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden

Når kirken bedriver politikk og politikerne besørger religionsundervisning, så må det bli veldig feil. Det er ikke å bruke rette personer på rett plass.

Kommentar #25

Arne D. Danielsen

321 innlegg  5691 kommentarer

Biskop på tvers av kirkeflertallet

Publisert rundt 4 år siden

Takk for kommentar

1) Konsekvens

Forstår Jørgensen slik at han ønsker en mer radikal fortolkning av Bibelen og ikke minst av Jesus sin forkynnelse om fattigdom kontra rikdom. Hvor lite eller mye radikal skal en slik fortolkning være? Ingen greier å følge den radikale fortolkning. Her setter vi selv vår egen grense – også Jørgensen. I Norge har vi, sammenlignet med de aller fleste land alle rede en temmelig radikal skatte- og fordelingspolitikk. De rike tjener mindre enn de rike i de fleste andre (rike) landene, og de skattlegges hardere, men altså ikke hardt nok, slik jeg forstår Jørgensen. Ok. Hvor hardt mener Jørgensen og da med utgangspunkt i Bibelen at de rikeste skal skattlegges? Noen av dem skattlegges i dag så hardt at de må ikke greier å tjene nok slik at de får betalt skatten sin, men må ta av formuen, som ofte er driftskapitalen, for å fylle statens krav. Og hvor radikalt mener Jørgensen at Jesu eksempel skal praktiseres f.eks. av de som står i Herrens tjeneste. For fortolkning bør vel praktiseres mest radikalt av dem, slik at de kan gå foran og inspirere andre, og ikke minst slik at deres kritikk av de rike ikke blir hul og uten den nødvendige substansen? Som vi vet, eide ikke Jesus noen ting av jordisk gods. Han levde på almisser. Deler av kirken har tatt konsekvensen av dette gjennom munkevesenet. Bør da en biskop ha en like høy lønn som f.eks. en bedriftsleder (de fleste bedriftsledere tjener ikke mer enn en biskop), eller bør han følge Mesterens eksempel og ikke ha mer i inntekt enn det han strengt tatt trenger? Jeg mener ikke det, men det er et naturlig spørsmål å stille. Jeg tror faktisk ikke noen tenker slik. Men det ville nok ikke overrasket hverken meg eller andre om faktisk Jørgens kan ha gjort seg slike tanker med utgangspunkt i hans noe radikale tolkning av Bibelen på dette punktet og det han krever av andre.

2) Partipolitikk

Jørgensen skriver at han er preget av det historiske bakteppet hvor det å være kirke var identisk med å tenke politisk "konservativt" og/eller "borgerlig". Ja, det var nettopp det. Dette var lite å stå etter, for å si det slik. Det er ikke slik en kirke skal opptre. Men da bør vel dette gjelde også i dag? Hvorfor ikke ta lærdom av denne lite ærerike delen av kirkehistorien og konsekvent stille seg nøytral i politiske spørsmål, eller i hvert fall i spørsmål som typisk vil bli tolke inn i en partipolitisk sammenheng? For det er ikke mer ærerikt nå enn det var den gang, at kirken mer eller mindre utilslørt stiller seg på den ene siden i det partipolitiske landskapet. Med Jørgensens partipolitiske tilhørighet kan jeg lett forstå hans ubehag ved kirkens hang den gang til å lene seg mot konservativ side i poltikken. Da forstår han sikkert godt at de av oss, som ikke hører til på venstresiden, like lite som han i sin tid, misliker sterkt at kirken beveger seg inn i det partipolitiske landskapet, men denne gangen altså mot venstre. Det er flott å analyseres tidligere feil og gjerne også lære av dem, men slikt har jo særdeles liten verdi dersom man ikke makter å ta konsekvensen fullt ut. I denne sammenheng ville det vært at kirken aldri mer, i hvert fall ikke i et velfungerende demokrati begår den samme feilen som før. Det motsatte er naturligvis både ulogisk og inkonsekvent.

3) Forskjeller og velferd

Norge er i dag at av de landene i verden med minst forskjeller. Som Jørgensen skriver, så skyldes dette oppbyggingen av den moderne velferdsstaten. I den tidelige kampen for dette, spilte arbeiderbevegelsen en viktig og avgjørende rolle. All ære til den norske arbeiderbevegelsen. Men i de siste femti seksti åren har det vært konsensus og også en stolthet om dette i norsk poltikk. Slik er alle partier enig i hovedlinjene i velferdspolitikken, og alle de etablerte partiene har bidratt og bidrar til at vi har den modellen vi har i dag. Picketty framholdes som ei viktig stemme for å minske forskjellen i verden. Han foreslår bl.a. at Norge bør gi hele sin rikdom til Afrika. Men mener han det? Nei, naturligvis ikke. I motsetning til Jesus, teoretiserer han rundt slike temaer for å understrek sin poenger. Flere mantraer brukes i den politiske kampen – selv om de framstår både som uhederlige og til tider også absurde. "Forskjells-Norge" er et av dem. "Brutalisering av arbeidslivet" et annet. Som sagt, forskjellene er små, og altså blant de alle minste i verden. Spesielt under den rødgrønne regjeringen begynte imidlertid forskjellen å øke igjen. Men det betyr ikke annet enn at den oljesmurte økonomien slo ut i full blomst i denne perioden og at vi fikk noen flere milliardærer. Og dette igjen betyr naturligvis ikke at velferdsstaten forvitrer. Tvert imot, dess større verdiskapning, dess større verdier faller det også på eierne, men det viktigste, dess mer blir det til å dekke inn og forsterke velferdsstaten. I samme periode ble også det sosiale sikkerhetsnettet løftet og lønningen for folk flest økte. Det vil si at de som hadde minst fikk mer. Det er det vi bør være opptatt av, spesielt kanskje Jørgensen med utgangspunkt i trådens tema. Og det er ingenting, absolutt ingenting i dagens poltikk som vil endre dette. Tvert imot. Norsk poltikk, uavhengig av partikolør, har som hovedmål å styrke velferdsstaten. Det viktigste middelet for å få til dette er å styrke verdiskapning. Med økt verdiskapning vil eierne tjene mer. Hurra! Det er et absolutt sunnhetstegn. For ettersom dette er et resultat av økt verdiskapning, vil det bli mer til å styrke velferdsstaten. Ja, faktisk er det den en eneste måte å styrke velferdsstaten på.

Oppsummert

Alle som er opptatt av velferd og de svakeste i samfunnet, bør bidra både politisk og praktisk til å øke verdiskapningen. Som nevnt, det er derfor et sunnhetstegn at eierne tjener mer. Dette kan statistisk gi noe økte forskjeller, men i realiteten er det altså en styrking av velferdsstaten og de svake sin situasjon. Omvendt. Vi må vokte oss vel for å være for opptatt av små forskjeller for idelogiens skyld. Det er hvordan svakeste har det som vi må være opptatt av. Da må forskjellene være tilstrekkelig til at vi har midler til å skape et slik samfunn. Jørgensen viser til historien. Historien har lært oss at når målet i seg selv er et samfunn uten forskjeller, så er det så ødeleggende at det kan få et imperium til å råtne på rot. Både Jørgens og vi andre ønsker en sunn og bærekraftig økonomisk poltikk, og naturligvis også sosialt bærekraftig. Da må vi ikke i vår iver, som kanskje kun er ideologisk motivert, miste de viktigste perspektivene av synet og slik skylle barnet ut med badevannet. 

PS. Å bruke «nestekjærlig» som et argument i politisk debatt og da i stor grad ut fra et ideologisk ståsted og oppfatning, er definitivt en uting. Å hevde at én poltikk er nestekjærlig, betyr at en annen ikke er det. Og når dette, slik som her, og noe som Jørgens langt på veg innrømmer, ender i en partipolitisk (ideologisk) retning, betyr det at en biskop I Den norske kirke hevder at den poltikken som halve befolkning og trolig et flertall av kirkens aktive medlemmer til enhver tid holder seg med ikke er nestekjærlig. Dette vil nok mange oppfatte som meget problematisk, og kanskje det mest av alt og når alt kommer til alt er det aller mest problematisk for biskopen selv.

Kommentar #26

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Lønnstrinn 84

Publisert rundt 4 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Bør da en biskop ha en like høy lønn som f.eks. en bedriftsleder (de fleste bedriftsledere tjener ikke mer enn en biskop), eller bør han følge Mesterens eksempel og ikke ha mer i inntekt enn det han strengt tatt trenger?

en typisk biskoplønn ligger etter opplysninger som er offentlig tilgjengelig rundt lønnstrinn 84. Dette tilsvarer på gjeldende lønnstabell (1.mai 2014) kr. 868.300,- pr. år.

http://www.kortogkontant.no/i/ressurser/statens-lonnstrinn/ 



Kommentar #27

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Lettvint

Publisert rundt 4 år siden

Det er rimelig lettvint for en som straks skal ut i pensjonistenes rekker og som kommer fra en godt lønnet stilling å snakke om økte skatter...

Må man nødvendigvis gi penger gjennom staten for å vise nestekjærlighet? Jeg mener at det absolutt ikke er nødvendig. Jeg har i alle år gitt penger til organisasjoner som hjelper mennesker rundt omkring i verden. Da bestemmer jeg selv hva pengene går til, noe som jeg synes er et stort pluss. Jeg foretrekker f.eks. at penger går til å hjelpe folk med å berge livet i fattige land framfor at de brukes til å subsidiere palestinske terrorister som sitter i fengsel. For en del mennesker betyr mer skatt at det blir mindre å gi til ideelle organisasjoner. Jeg har ikke noe tro på tvungen nestekjærlighet. La oss heller få gi gaver til dem vi vil - frivillig.

Jeg lurer også litt på biskopens definisjon av nestekjærlighet. Om man gir penger til Røde Kors e.l. er det like mye nestekjærlighet som å betale mer i skatt. Om man gir penger til sine barnebarn er det også like mye et uttrykk for nestekjærlighet som økt skatt. Staten bør heller ta en grundig gjennomgang på hva man bruker pengene på i stedet for å kreve inn mer skatt. For eksempel burde man tenke på om våre permisjonsordninger ved barnefødsler kanskje burde justeres til et nivå som er mer likt resten av verden.

Konsekvensene av biskopens forslag vil nok bli at mange blir husløse. Jeg er enslig og har ikke særlig mer enn jeg trenger etter at huslånet er betalt. Hva skjer om skatten øker? Hvor nestekjærlig er det å jage folk ut av husene sine? 

Må forresten nestekjærlighet handle om penger? 

Forøvrig mener jeg at kirken bør holde seg til det den er kalt til - å forkynne evangeliet om Jesus. Politikk kan de med fordel holde seg unna. Ellers føler man seg ikke så velkommen om man har et annet politisk syn enn det kirken har. 

Kommentar #28

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Religionenes Enhet

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
1. Å være opptatt av rikdom og fattigdom er en integrert del av Bibelens budskap. Jesus var det. Apostlene var det. Den nye Fattigdoms- og rettferdighetbibelen som kommer ut i disse dager (Verbum) hjelper oss til å se de aktuelle skriftstedene. De er mange og noen av dem er veldig sterke. Ikke minst når det gjelder rikdom/de rike. Det hører derfor med til Jesu frelsesforkynnelse å være opptatt av dette temaet. Dette er verken kirkens primære eller sekundære oppgave. Dette er en integrert del av det kristne budskap.

Innfallsvinkelen din er nok fin. - Men er det midlet du skisserer, økte skatter i Norge det som er mest aktuelt å engasjere seg i? For en kirkens mann handler det vel om å søke det som forener og ikke det som splitter menneskene?

Jeg vil under her referere mer fra min kilde: "Løftet om Fred i Verden". Dette løftet som ALLE religioner har rettet sitt søkelys mot, for å stadig tilnærme seg "Enheten i Gud"; - og alltid har de skapt forening på tvers av tidligere tradisjoner. - De har skapt nye kulturer av enhet der de har fått feste seg.; og stått for sykluser vi beskriver som kulturenes vekst og fall. - Og når religionene forfaller mister samfunnet sin åndelige oppdragelse, og vi lever i kaos.

Aldri før i menneskehetens historie har vi stått overfor det faktum, at vi må betrakte hele kloden som en enhet; menneskehetens enhet.  - Da det som skjer på den ene siden av kloden, straks blir kjent også alle andre steder til samme tid. Når kirken i Norge mister sin tilslutnig, ser det ut til at det er lettere å gå i allianse med de ulike norske politiske partier, enn å rette blikket utover og søke mot "Religionenes Enhet". - Var det ikke denne enheten i Gud også Jesus lærte bort? De store problemene vår verden i dag står overfor lar seg ikke løse før denne "religionene enheten" er fast grunnfestet. - Dette burde da gi kirkens menn mange oppgaver?

---------

"Den urimelige ulikheten mellom fattig og rik er en kilde til intens lidelse og holder verden i en ustabil tilstand, så å si på randen av krig. Få samfunn har rådet bot på denne situasjonen. For å løse saken må man gripe den an fra den åndelige, den moralske og den praktiske siden på en og samme tid. Man må betrakte problemet på en ny måte. Dette innebærer at man rådslår, uten økonomisk og ideologisk polemikk, med eksperter innenfor et bredt spekter av fagområder, og at de menneskene som er direkte berørt, er med på de beslutningene som det er så påtrengende nødvendig å fatte. Det er et spørsmål som er forbundet ikke bare med nødvendigheten av å avskaffe ytterliggående rikdom og fattigdom men også med de åndelige sannheter som kan skape en ny allmenn holdning når de blir forstått. Å fremme en slik holdning er i seg selv en ganske stor del av løsningen."

---------

Men når man ikke aksepterer "Guds eget sendebud" for den tiden en lever, da har man egentlig også fornektet troen på Gud! Da er det ikke lenger noe som forener, og da strever menneskene med større og større konflikter. Tilsynelatende uten evne til å kunne løse dem, da også troen på "det gode av Gud" i mennesket er ved å forvitre. Tror det vil være interessant for en kirkens mann å virkelig studere dette skrivet når han skal meisle ut veien for sin gjerning.  Å holde oppe håpet og troen på at Sannhet og sannferdighet er det som igjen kan forene oss, og at vi sammen må rådslå for å tilnærme oss en større rettfed i denne verden.

Vennlig hilsen Mette


Kommentar #29

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Her er det en del underligheter

Publisert rundt 4 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Begrepet velferdsstat er i dag allemannseie. Og det er jeg glad for. Historisk ble det sterkt anfektet som politiske ambisjon fra kirkens side. Det var en opphetet debatt i de første etterkrigsåra med en klar front mot arbeiderbevegelsen. Nå har velferdsstaten/velferdssamfunnet bred oppslutning. - En forutsetning for å opprettholde og videreutvikle denne samfunnsvisjonen er avhengig av at vi alle yter inn i dette som fellesskapsprosjektet. Det kan gjøres på mange måter. Men en gunnforutsetning er at vi er villige til å betale for det - ikke som frivillig gave, men som et fordelingssystem.

At Bibelen snakker om fordeling, gaver, omsorg for fattige og lidende er helt klart.

Men det er ikke et klart budskap i Bibelen om at et voldsmonopol skal tvinge folk til å gi fra seg sine eiendeler.

Når du setter skråstrek - velferdsstaten/velferdssamfunnet - så kommer feilen fram. Du har ikke et klart skille mellom samfunn og øvrighet. DET har NT.

De som historisk og i nåtid har manglet dette skillet er kommunister, fascister og moderne sosialdemokrater. Det er ekstreme varianter av kollektivisme. Slikt bør ikke kristne rote seg inn i.

Nå har det for lengst blitt bevist at man kan ha en enorm høy velstand uten tradisjonelt sosialdemokrati (Singapore, USA) eller uten demokrati (Hong Kong, og det Kina nå bygger seg opp til.)

Det er altså historisk bevist at sosialdemokratiet ikke er eneste vei til et velferdsSAMFUNN.

Det er fullt ut mulig å tenke seg velferdsbyggende samfunnsarbeid under anarkisme, radikal liberalisme, libertarianisme, for å nevne noen.

For folk som kjenner sin Bibel, sin samtid og elementær historie, så er det flere muligheter for velstandsbygging enn ekstremt sosialdemokrati.

Japan har låst seg fast, og lykkes i liten grad bygge ut velferdssamfunnet videre. Europa ser ut til å gå i samme fellen. Sverige og Danmark lykkes ikke like godt lengre. Oljelandet Norge stagnerer. Og så kommer det altså en biskop og roper etter mer av politikken som har stoppet velferdsutbyggingen.

Skal man ha ytterligere velstand, så må man SKAPE velstand. Man kan ikke fordele seg rike.

I den kristne tro er VALGET grunnleggende. Uten å velge fritt, ingen kjærlighet. Det er kjærligheten som deler. Ikke voldsmonopolet.

Uten personlig ansvar mht personlige kjærlighetsoppgaver, ingen kjærlighet. Sånn sett bygger sosialdemokratiet et kaldere folk.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere