Svein Ole Hansen

100

Hjerter på vidvanke

For en tid tid siden skrev jeg en kommentar etter noe jeg leste her på Verdidebatt. Jeg publiserte ikke kommentaren da, men kanskje kan det passe å publisere kommentaren som innlegg nå – etter nokså grundig og langvarig overveiing.

Publisert: 28. jan 2015

 I Koranen, oversatt til norsk, kan vi lese følgende fra sura 3 (Imrans hus):

Han har åpenbart deg skriften. Det finnes skriftsteder som er klare og utvetydige, som er Bokens ryggrad, og andre som må fortolkes i samklang med disse. De, hvis hjerter er på vidvanke, fester seg ved dem som kan tolkes, idet de søker anstøtssteiner og begjærer deres endelige tolkning. Men ingen kjenner denne deres fortolkning unntatt Gud. De som er fast forankret i viten, sier: «Vi tror på det! Alt er fra Herren!» Men ingen lar seg formane unntatt de som har hjertets forstand.

Så gjentar det seg igjen og igjen og igjen ... at bloggere også på dette forumet gir sin advarsel om Koranens innhold i form av innlegg og kommentarer. De mener å finne støtte for deres advarsel i vers fra nevnte Bok med innhold som: «drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!...»

Koranen er en Bok med et konsistent innhold. Hvordan det? En Bok med krav om autoritet fra Gud kan ikke være annet enn konsistent i innhold. Man kan ikke hevde at sann viten og ledelse er gitt fra Gud i en inkonsistent bok til troendes samlende og sanne veiledning. Den som mener å kunne påpeke inkonsistent innhold i en Bok som per definisjon må være konsistent, skjønner ikke at den inkonsistente påpekning egentlig bare reflekterer begrensning hos påpekeren selv.

Vers i Koranen - som kan utgjøre anstøtssteiner for mange - har ikke et innhold som om disse versene skulle kunne tilnærmes slik vi vanligvis gjør og forstår med med de samme ord vi kan trekke ut og bruke i dagligtale. Vers med ord som nevnt må fortolkes i samklang med vers som er klare og utvetydige, og som utgjør Bokens ryggrad. Dette angår mysterier ved hellig tekst som kan tilnærmes ydmykt i bønn, meditasjon og refleksjon fra de troendes nivå, men bare oppklares fullkomment fra profetnivået. Som er nivået til Guds sendebud – Gudsmanifestasjonen.

De som i sin forvillelse mener å ha funnet vers i Koranen som med enkelte ords tilsynelatende betydning kan lede ubefestede tanker til det vi i dagligtale forstår med ord som beleire, bakhold og drap, legger jo klart for dagen - med deres «tilnærming av Koranen» - at deres hjerter er på vidvanke. Slike er jo sannelig i «tilnærming» intellektuelt samkjørt med de som fysisk tar seg til rette og bedriver lemlestelse, drap og terror til dagligdagse handlinger etter ledelse slike mener å finne i Koranen. Hvor fjernt fra Koranens innhold er det mulig å komme uten at i det minste intellektets varsellamper kommer på?

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

å tolke

Publisert over 5 år siden

enn om begrepet "Å tolke" betyr å overføre verdien/kraften i ordet slik at det som overføres (rett/feil) transformeres til gjerning.

100% korrekt oversatt gir da 110% feil gjerning

Kommentar #2

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.
enn om begrepet "Å tolke" betyr å overføre verdien/kraften i ordet slik at det som overføres (rett/feil) transformeres til gjerning.

100% korrekt oversatt gir da 110% feil gjerning

Blir gjerninger feil, beror ikke det nødvendigvis på oversettelse av hellig tekst, men kan likegodt bero på hjertets iboende kvalitet og mottakelighet for Guds ord. Om hjertet er fylt av det som ikke tilhører det guddommelige - og heller ikke er forsøkt ryddet og rengjort som en Åndens bolig - blir resultatet selvsagt deretter.

Et annet perspektiv er det å betrakte en åpenbaring fra Guds sendebud som daggryet for en dag etter Guds mål. I dette perspektivet blir selvsagt et menneskeliv veldig kort - med unntak for Morgenstjernen, Báb, med en dispensasjon som varte bare nitten år før Bahá'u'lláh kom.

Disse fortidens åpenbaringsdager har hatt en oppadgående og en nedadgående sol for menneskers opplyste åndelighet. Når den åndelige sol i de troendes hjerter er gått under den åndelig opplyste horisont, er det selvsagt veldig mange som blir berørt uten at man nødvendigvis forstår denne syklusens variasjon og betydning for Gudstro. Dette er tiden for de falske profeter å tilrive seg forvirrede og ubefestede sjeler. Dette er også tiden for troende å ta avstand fra andre profeter enn den de selv prøver å orientere sine liv etter. Dette er også tiden for mange å hevde at Gud ikke eksisterer. Dette er tiden for å splitte opp det guddommelige og enhetlige osv. I denne tiden blir kaotiske tilstander nærmest normalen, men samtidig gryr altså en ny dag som bare de færreste tilslutter og bejubler umiddelbart i det Morgenstjernen stiger opp i disse klargjorte hjerter etter Guds vilje.

Nå befinner vi oss i morgengryet av en ny guddommelig dag. Og det er ingen hvilken som helst guddommelig åpenbaringsdag, men Herrens dag - som mange har ventet på. Men mange lever enda i sine drømmers villfarelse om det som har vært og det de tror skal komme. Nå er tiden for mange å våkne.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere