Verdidebatt

Hjerter på vidvanke

For en tid tid siden skrev jeg en kommentar etter noe jeg leste her på Verdidebatt. Jeg publiserte ikke kommentaren da, men kanskje kan det passe å publisere kommentaren som innlegg nå – etter nokså grundig og langvarig overveiing.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Koranen, oversatt til norsk, kan vi lese følgende fra sura 3 (Imrans hus):

Han har åpenbart deg skriften. Det finnes skriftsteder som er klare og utvetydige, som er Bokens ryggrad, og andre som må fortolkes i samklang med disse. De, hvis hjerter er på vidvanke, fester seg ved dem som kan tolkes, idet de søker anstøtssteiner og begjærer deres endelige tolkning. Men ingen kjenner denne deres fortolkning unntatt Gud. De som er fast forankret i viten, sier: «Vi tror på det! Alt er fra Herren!» Men ingen lar seg formane unntatt de som har hjertets forstand.

Så gjentar det seg igjen og igjen og igjen ... at bloggere også på dette forumet gir sin advarsel om Koranens innhold i form av innlegg og kommentarer. De mener å finne støtte for deres advarsel i vers fra nevnte Bok med innhold som: «drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!...»

Koranen er en Bok med et konsistent innhold. Hvordan det? En Bok med krav om autoritet fra Gud kan ikke være annet enn konsistent i innhold. Man kan ikke hevde at sann viten og ledelse er gitt fra Gud i en inkonsistent bok til troendes samlende og sanne veiledning. Den som mener å kunne påpeke inkonsistent innhold i en Bok som per definisjon må være konsistent, skjønner ikke at den inkonsistente påpekning egentlig bare reflekterer begrensning hos påpekeren selv.

Vers i Koranen - som kan utgjøre anstøtssteiner for mange - har ikke et innhold som om disse versene skulle kunne tilnærmes slik vi vanligvis gjør og forstår med med de samme ord vi kan trekke ut og bruke i dagligtale. Vers med ord som nevnt må fortolkes i samklang med vers som er klare og utvetydige, og som utgjør Bokens ryggrad. Dette angår mysterier ved hellig tekst som kan tilnærmes ydmykt i bønn, meditasjon og refleksjon fra de troendes nivå, men bare oppklares fullkomment fra profetnivået. Som er nivået til Guds sendebud – Gudsmanifestasjonen.

De som i sin forvillelse mener å ha funnet vers i Koranen som med enkelte ords tilsynelatende betydning kan lede ubefestede tanker til det vi i dagligtale forstår med ord som beleire, bakhold og drap, legger jo klart for dagen - med deres «tilnærming av Koranen» - at deres hjerter er på vidvanke. Slike er jo sannelig i «tilnærming» intellektuelt samkjørt med de som fysisk tar seg til rette og bedriver lemlestelse, drap og terror til dagligdagse handlinger etter ledelse slike mener å finne i Koranen. Hvor fjernt fra Koranens innhold er det mulig å komme uten at i det minste intellektets varsellamper kommer på?

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt