I dag hentet jeg 700 kr. på Joker; dvs jeg hentet 650: Posten skulle også ha sitt.
I stor begeistring over min arbeidsplass Hutigruten kjøpte jeg en gang på 90-tallet 100 aksjer - det kostet meg 7000 kr. Mange av oss som leverte gjester til Hurtigruten eller som jobbet, gjorde det samme. Vi var stolte over produktet og elsket arbeidsplassen.
Storkaksjonærene elsket også sin investering og var ofte ombord. Vi var en menighet. Vi hadde et forhold til kysten og til Hurtigruten. Jeg var engasjert i forhold til dette eventyret i 25 år. Jeg jobbet ombord og jeg sendte senere som turoperatør noen 1000 gjester ombord.
Nå er Hurtigruten ASA solgt til utenlandske interesser. De som solgte hadde knapt vært ombord. De var spekulanter. Nå har disse individene solgt sine aksjer til et britisk investeringsselskap og gikk ut av det hele med stor gevinst. Nordmenn langs kysten skapte Hurtigruten - og staten subsidierte i årtier. Hvordan var det mulig at tilfeldige investorer fikk innpass? Hvorfor ble dette godtatt?
Mange av de begeistrede aktører er nå borte, og Hurtigruten seiler videre med tapt identitet. De 7000 jeg investerte var et gledesuttryk - de skarve 650 jeg sitter igjen med skal gå til en god sak. Dette jeg holdt på med handlet om mer enn penger. Ville Trygve Hegnar kunnet begripe noe slikt?