Rolf Steffensen

3

Kirkens passivitet i møte med kommunereformen

Har ikke Den norske kirke sett at lokalkirken over absolutt hele landet vil bli berørt i stor grad når kommunekartet nå skal tegnes helt på nytt?

Publisert: 21. jan 2015  /  43 visninger.

Den pågående kommunereformen er en av de største og mest omfattende reformer i offentlig sektor i Norge noen sinne. Reformen involverer alle kommuner og fylkeskommuner. Målet er bedre offentlige tjenester i større, færre og mer effektive og robuste kommuner. Innen 1.1. 2020 vil hele det norske kommunekartet være tegnet fullstendig på nytt.

Med tanke på at også lokalkirken vil bli berørt, er det påfallende at ikke kirken i større grad har latt høre fra seg.

Som ordfører og regionråds­leder i den største regionen i Nord-Norge, Salten – som omfatter hele ni kommuner, hvorav Bodø er den største – er jeg sterkt involvert i reformens utvikling i både store og små kommuner i Nordland.

Gjennom et søk på Den norske­ kirkes nettsider finner jeg i­ngenting, ikke én nyhetssak, ikke ett dokument relatert til kommunereformen. På nettsidene til KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon nevnes reformen bare så vidt. Så langt jeg har oversikt over er det bare ett av fellesrådene i Sør-Håloga­land, Bodø kirkelige fellesråd, som for alvor har satt reformen på dagsorden, blant annet ved å ha hatt møter med Salten region­råd som koordinerer Salten-­
kommunenes utredningsarbeid.­ I tillegg har kirkevergelaget i Sør-Hålogaland diskutert saken på sitt årsmøte.

Berørt. Jeg spør meg, hva skyldes denne iøynefallende passiviteten og tilbakeholdenheten? Har man ikke sett at lokalkirken over absolutt hele landet vil bli berørt i stor grad? Eller er det kanskje noe i de kirkelige strukturene som gjør at man ikke helt vet hvem som skal ta ballen? Kan det være at menighetsråd, fellesråd og kirkeverger ikke føler seg kompetent nok, eller såpass på siden av den kommunale virkeligheten at de ikke finner sin plass? I så fall, bør kanskje noen andre, for eksempel Kirkerådet og KA, i større grad komme på banen.

For meg er det åpenbart at en ny kommunestruktur, i tråd med regjeringens mål om færre og større kommuner, vil sette så vel sokneinndelingen som fellesrådsstrukturen under betydelig press. Det samme gjelder prostigrensene og kanskje også bispedømmegrensene, fordi også de regionale leddene – fylkeskommunene, og fylkesmanns-embetene, vil være i endring.

Parallelt med kommune­reformen følger regjeringen opp kirkeforliket av 2012. Alt tyder på at den kirkelige økonomien i kommunene fortsatt skal være kommunenes ansvar. Det betyr at lokalkirken over hele landet vil stå under det samme effektivi­seringspresset som resten­ av kommunal sektor. Større enheter, det vil si større og mer profesjonelle, men samtidig færre fagmiljøer, og færre ledere vil være noe av resultatet. Å tro at dette ikke også vil gjelde kirkelig­ sektor, er etter min ­mening urealistisk.

Melde seg på. For den enkelte kommunes del er det ikke et alternativ å sitte passiv og se det hele an. Det bør det heller ikke være for kirken. Kirken bør forberede seg godt, og gjerne straks melde seg på i debatten, internt og eksternt, og på alle nivåer. Internt bør kirken diskutere sine visjoner og målsettinger for hva folkekirken er og skal være innenfor nye, færre og større kommuner.

Eksternt bør den tydelig signalisere og gi premisser for hvilke rammevilkår kirken fortsatt må ha for å kunne være en troverdig folkekirke, for eksempel hva gjelder pastoralt nærvær, lokale gudstjenesteforordninger, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk med mer. Samtidig bør kirken se til at debatten og engasjementet for kirkens vilkår i kommunene når fram til og involverer de som allerede diskuterer kommunereformen i de enkelte kommunene. Jeg tenker på kommunepolitikerne. I tillegg bør kirken se til at de mange som i disse dager svarer ja til å stille på en liste til høstens kirkevalg, også har kunnskap om og tilstrekkelig forståelse for de endringene som kommunereformen vil kunn­e innebære for lokalkirkens del.

Framtid. Hvorfor? Fordi reformen i så stor grad vil legge ­føringer for den framtidige sosiale­ kontrakten mellom kirken­ som fellesskap og det enkelte medlem. Til syvende og sist vil det stå om kirkens framtid og nærvær som folkekirke – særlig i distriktene, ja, over hele landet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21.1.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

viktig debatt

Publisert over 4 år siden

Ordføreren i Hamarøy legger opp til en viktig debatt. Hvordan vil ny kommunereformen påvirke organiseringen av menighetsråd/ fellesråd. Tradisjonelt har disse rådene fulgt kommunegrensen, og det har vel fungert sånn passe. Det har ofte vært små enheter, med svak økonomi. Jeg kjenner det som mangeårig leder av menighetsrådet i Kvæfjord. Det nye kommunekartet som kanskje blir gjeldene fra 1. januar 2018 vil ha lagt færre kommuner. Det er grunn til å tro at strukturen på kirkesogn vil følge den nye kommunestrukturen. Men om det skal følges slavisk og konsekvent vites ikke enda. Det er viktig at kirken er proaktiv i denne prosessen, for det er viktig hvordan en organiserer en levende folkekirke.

Kommentar #2

Arne D. Danielsen

321 innlegg  5691 kommentarer

Forståelig

Publisert over 4 år siden

Det er forståelig at kirken ikke engasjerer seg i f.eks. kommunereformen og hvordan denne også vil påvirke kirken. Kirken er, som kjent, heller ikke opptatt av trosspørsmål som er viktige og kanskje også avgjørende for de troende i menighetene. Den kan ikke både være opptatt av oljeboring og palestinerens sak, romfolk og annet og samtidig rekke med å engasjere seg i rene kirkelige anliggender.

Kommentar #3

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Merkelig Danielsen

Publisert over 4 år siden

... at du har så negativ erfaring med DNK - men medlemmer av kirken har vel ulike erfaringer. Jeg opplever at DNA er opptatt av den norske kulturarven, velferdsstaten, og internassjonale solidaritet, alt i en krsten og nestekjærlige kontekst.

Denne tråden handler om hvordan ny kommunestruktur vil innvirke på organiseringen av DNK - og det synes jeg er en nyttig og viktig debatt.

Kommentar #4

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

DNA? (Det norske arbeiderparti)?

Publisert over 4 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Jeg opplever at DNA er opptatt av den norske kulturarven

Forsnakket du deg der? Eller var det en skrivefeil?

Siden du kanskje sogner til DNA, Det norske arbeiderparti, etter å ha lest dine kommentarer her inne?

Og da er du kanskje for at Den norske kirke, fortsetter å følge partiboken til DNA?

I min mening,  er den ekte norske kulturarven eldre enn etterkrigstiden, mye eldre.

Så Den norske kirke burde bevege seg mer til høyre, religiøst sett.

Til moderkirken, som faktisk fremstår mye mer nøytral enn DNA, oj sann, jeg mente DNK.

Kommentar #5

Arne D. Danielsen

321 innlegg  5691 kommentarer

Ikke alene

Publisert over 4 år siden

@Lysvik

Ja, jeg er etter hvert blitt tildeles meget negativ til kirkens prioriteringer. Og det er jeg, etter det jeg forstår, ikke alene om. Selv er jeg liberal i det aller meste. Åpen for mye og mener at ting nødvendigvis må utvikle seg.

Når det imidlertid gjelder kirken, så har den etter hvert og langt på veg gjort seg selv irrealvent for mange av de troende kirkegjengerne, og her vil jeg tro at jeg også kan skrive et flertall av de som faktisk utgjør menighetene og menighetslivet.

Det dreier seg ikke om den gamle institusjonen, kirkebygget, gudstjenestene, sakramentene, sjelesorgen og alt det andre som er viktig for oss. Der er det meste som før.

Men når det gjelder politiske og betente temaer, som kirken strengt tatt ikke har noe med, og som altså er såpass betent at de virker splittende, til dels dypt splittende, så trår de feil – stadig oftere. Eksemplene er etter hvert mange. Likekjønnet vigsling er et av dem, å gå i tog sammen med norske muslimer i demonstrasjon imot ytringsfrihet er et annet. Som sagt blant flere. Les gjerne linkene nedenfor.

 

"Fjertnes i hager og grustak" her

 

"Hva med en aldri så liten bønn for Lofoten?" her

 

"Asylbarna - hensynsløst og egoistisk" her (Dette innlegget går ikke direkte på kirken, men på en sak som kirken engasjerer seg i – også) 

 

Forøvrig er jeg helt enig med Rolf Steffensen og Leif Lysvik i at kirken definitivt bør engasjere seg når det gjelder kommunereformens innvirkning på kirken. Men for å være ærlig, så blir jeg lettere nervøs ved å oppfordre kirken til å engasjere i noe som helst politisk. Den rådende refleksen er at kirken da risikerer å vedta å gå imot kommeunesammeslåinger overhodet. Og dermed…

Men altså innvirkning på kirken knyttet til den kommunereformen som helt klart og uvilkårlig vil komme, er i høyeste grad relevant – i særdeleshet for kirken.

Kommentar #6

Arnt G. Arnesen

5 innlegg  382 kommentarer

Kirken uvedkommende..

Publisert over 4 år siden

Kirken bør overhodet ikke blande seg borti kommunereformen. De mener altfor mye om ting som de ikke bør ha en offentlig mening om.

De bør heller konsentrere seg om å holde orden i Guds hus.(noe de forøvrig strever fælt med).

Jeg får nervøse rykninger når jeg ser en biskop gå i protesttog mot et eller annet:-(

Kommentar #7

Tore Christiansen

11 innlegg  50 kommentarer

Kirken passiv?

Publisert over 4 år siden
Først må jeg stille spørsmålet alt for få stiller. Hvor omfattende kommer denne reformen til å bli? I bynære strøk med felles bo- og arbeidsmarkedsregioner kommer det nok til å skje en del, men jeg er langt fra sikker på at det blir så omfattende endringer i hele landet som regjeringen ønsker. Med mindre Ap også ønsker det, og det vet Rolf Steffensen kanskje mer om en meg. Jeg er ihvertfall sikker på at hverken KrF eller Venstre vil støtte noen tvangssammenslåing uten at også Ap er med på det. Så Kirkens passivitet. Er kirken så passiv? Jeg tror dette er drøftet på mange nivå, om enn mer uformelt. Det var tema på KAs høstkonferanse i 2014. Men det kunne helt sikkert hatt enda mer fokus. Det som vanskeliggjør temaet er jo at vi samtidig er midt i en debatt om hvordan vi skal organisere kirken. Hvem skal være ansatt hvor? Som kirkeverge i en ett-soknskommune ser jeg at en kommunereform vil føre med seg store endringer. Jeg tror ikke det vil bety mye for antall menigheter - antall sokn, men det vil bety mye for antall fellesråd. Kanskje vil de sammenfalle med prostiene - elelr ihvertfall sammenfalle såpass at prostigrensene bør justeres slik at de i størst mulig grad følger kommunegrensene. Uavhengig av hvor omfattende kommunereformen blir, er svaret egentlig enkelt. VI må organisere kirken slik at vi styrker menighetene, styrker soknene. Mer lokal myndighet, mer lokalt liv. Det er i menighetene ordet forkynnes, det er der kirken møter folket. Selvsagt vil kommunereformen bety mye, men dt er langt viktigere hvordan vi i framtida velger å organisere kirka.
Kommentar #8

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Handler det om arbeidsforholdene til de ansatte denne gangen?

Kirkene står jo der de står uansett.

Jeg tror kanskje at denne reformen er et tiltak som også har til hensikt å slanke kirken. Den er jo dyr i drift.

Kommentar #9

Rolf Steffensen

3 innlegg  2 kommentarer

Viktig å forberede seg

Publisert over 4 år siden

Hvor omfattende blir egentlig reformen, spør Tore Christiansen. Godt spørsmål, vanskelig å svare på. Det vi vet er at regjeringen har lagt stor tyngde og mye prestisje i saken. Vi vet også at Ap er for hovedinnretningen, at det er behov for færre og større kommuner. Spørsmålet om tvang eller ikke tvang, er etter mitt skjønn ikke det aller viktigste. Det er mange måter å styre på. Den viktigste og vanligste som staten bruker overfor kommunene for å få det som den vil, er gjennom økonomi - dvs ved å stimulere og stramme til. Jeg opplever at regjeringen er godt i gang med det allerede. Mitt poeng er at kirken ikke bør lene seg tilbake og se det hele an, men erkjenne at reformen er kommet for å bli, at den vil få betydning, at viktige premisser legges av reformen som også vil få betydning for ressurssituasjonen helt ut i soknene, ved at de nye og større kommunene vil kunne styre utviklingen og organiseringen av lokalkirken gjennom økonomi. Utfordringen min handler om å tenke igjennom ulike scenarier og modeller, og spørre seg hva blir konsekvensene for kirken om det blir sånn eller slik. Og delta i debatten. Det er veldig bra at KA allerede har reist saken på sin høstkonferanse. Som nevnt var saken også oppe til drøfting i kirkevergelaget i Sør-Hålogaland allerede ifjor vinter/vår. Der deltok jeg selv med et innlegg og KA-direktør Frank Grimstad var engasjert deltaker og meddebattant. Jeg tror ikke dette er svart eller hvitt, men min erfaring er at det enda er et stykke vei å gå før reformen får den oppmerksomheten den fortjener på alle nivåer i kirken. Til slutt et lite eksempel fra min egen region, Salten. En av de modellene som nå utredes er en stor Salten-kommune bestående av alle ni kommunene i regionen. I utredningen vil det også bli sett på muligheten for å inkludere også fire små nabokommuner utenfor Salten, som pr idag er hjemmehørende i tre andre regioner. Dagens kirkelige inndeling i Salten består av 9 fellesråd og adskillig flere sokn. Tar vi med randkommunene blir det tilsammen 13 fellesråd. I prostisammenheng er dagens Salten-kommuner hjemmehørende i tre forskjellge prostier. Tar vi med randkommunene snakker vi om ytterligere to prostier. Mitt poeng er at denne kirkelige virkeligheten vi bli utfordret dersom storkommunemodellen skulle få gjennomslag. Ja, selv ved mindre sammenslåinger vil den bli utfordret, om enn i mindre grad. Dette bør kirken være forberedt på.

Kommentar #10

Stina Hansteen Solhøy

1 innlegg  2 kommentarer

Kommunereform endrer kirken

Publisert over 4 år siden

Viser til innlegg av Rolf Steffensen i Vårt Land onsdag 21. januar om kirken og kommunereformen. Steffensen utfordrer også KA og vi vil her redegjøre for vårt engasjement i reformen.

Som arbeidsgiverorganisasjon for samtlige fellesråd og menge menighetsråd er det å forberede våre medlemmer på kommunereformen en sentral oppgave fremover. Fellesrådene er med hjemmel i kirkeloven organisert etter kommunestrukturen.  De fleste av over 6000 ansatte i vår sektor er ansatt i fellesråd og blir dermed sterkt berørt av reformen.

Det pågår samtidig en omfattende forvaltningsreform som endrer forholdet mellom kirke og stat. Signalene tyder imidlertid på at det også fremover forblir sterke og nære relasjoner mellom kommune og kirke.

KA har nå i lengre tid arbeidet med kommunereformen. Vår oppgave består blant annet av:

Å oppdatere våre medlemmer på den politiske prosessen

Å forberede fellesrådene på reformen slik at de endringer og sammenslåinger som vedtas kan gjennomføres så smertefritt som mulig

Å bevisstgjøre myndighetene og andre aktører på reformens betydning for fellesrådene og Den norske kirke.

 

Mange lokalkirkelige organer har hatt struktur og kommunereform på sin dagsorden. KA og Kirkerådet gjennomførte i februar i fjor en erfaringskonferanse for kirkelige enheter (fellesråd, menighetsråd og prosti) som har gjennomført, eller har forsøkt å gjennomføre sammenslåinger. Resultatene herfra brukes i det videre arbeidet. Kommunereformen har etter dette vært sentralt tema på KAs konferanser i alle bispedømmer og på de fleste samlinger av betydning i KA-sammenheng. Fram til april gjennomfører KA regionale arbeidsgiverkonferanser i alle 11 bispedømmer hvor kommunereformen og kirkelige konsekvenser er et sentralt tema.

Kirkerådet og KA gjennomfører nå kurs i endringsledelse i ulike deler av landet. Dette skal sette kirkelige ledere bedre i stand til å lede i krevende endringsprosesser og vil være en viktig forberedelse til reformen. KA vil utarbeide veiledningsmateriell til bruk for kirkelige virksomheter som blir berørt.

 Kommunereformens betydning for våre medlemmer og for kirken er også en naturlig del av KAs kontakt med politiske myndigheter. Reformarbeidet koordineres som kjent av fylkesmannen i det enkelte fylket. KA og Kirkerådet har sammen skrevet brev til samtlige fylkesmenn og oppfordret til å inkludere kirken og representanter for kirkelige organer i arbeidet med reformen. Flere har gitt positiv tilbakemelding. KA har også etablert kontakt med KS på området.

Kommunereformen får stor betydning for kirken og for de fleste av KAs medlemmer. Derfor prioriterer vi også arbeidet med reformen. Vi oppfatter at Steffensen etterlyser en bredere refleksjon om kommunestruktur og folkekirkens utvikling i et større perspektiv. KA deler dette ønsket og tror kirken er tjent med at vi i den store samtalen om folkekirkens utvikling i større grad ser kirkereformer, kirkeordning og framtidig kommunestruktur i sammenheng.

Kommentar #11

Rolf Steffensen

3 innlegg  2 kommentarer

Premisser legges i kommunene

Publisert over 4 år siden

Takk til KA for raskt og godt svar! Det er betryggende å se at KA jobber godt med saken, særlig ut mot fellesrådene. Jeg støtter tanken om at kommunereformen, for kirkens del, må ses i sammenheng med den pågående forvaltningsreformen mellom stat og kirke. Noe av utfordringen nå, tror jeg, er å få KAs kunnskap og oppmerksomhet om reformens betydning for lokalkirken, helt ned og ut, ikke bare til kirkens organer, men til folk flest, og også til de mange kommunepolitikerne som pt har stor oppmerksomhet på reformen, men ikke aner noe om hva dette vil si for kirken lokalt og regionalt. Dessuten tror jeg det vil ha stor betydning, for kirken som for kommunene, å kunne se for seg ulike konsekvenser ved ulike modeller, og generelt sett også øke forståelsen for hvilke drivkrefter som rår og legger premisser i kommunene. Jeg bidrar gjerne i den videre debatten.

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
19 dager siden / 2643 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
18 dager siden / 2303 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
14 dager siden / 2249 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
28 dager siden / 2128 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1967 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 1494 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
14 dager siden / 1451 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
28 dager siden / 1441 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
22 dager siden / 1187 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere