Aage Samuelsen hadde ikke ett skinnhellig bein i kroppen - men musikk i hver eneste knokkel hadde han. Og rytmen beholdt han hele livet. Han hoppa klappa og spratt. Men han gikk aldri - han fløyt fremover som rennende vann. Klart han måtte bli baptist og pinsevenn.
Når Samuelsen spilte elektrisk gitar kom ex.dansemusikeren frem - det gjorde møtene hans til å holde ut for den som var liten. Han var varm og snill mot barna.
Ofte understreket han hovedpoenget med å klaske - den store svarte Predikant-bibelen i plattformen - så det skranglet i respatexbord og gitarer bortetter. Da våknet du.
Håper Aage har fått plugget inn gitaren i Himmelen. Jeg tror det.
Hver gang himmelen åpner seg - med pøsregn så det smeller - hører jeg han stemme gitaren sin.
Den som har fått høre Aage Samuelsen synge spille og preke - glemmer det ikke.
Jeg tror han elsket Jesus.
★★★