Olav Fykse Tveit

5    0

Kva kan vi lære av karikaturstriden no?

Fred, med like rettar for alle. I det perspektivet kan ein ikkje avblåse debatten om dei restriksjonar vi treng å leggje på oss sjølve for å ha ein god felles kultur for ytringar, på tvers av kulturgrenser og religionar.

Publisert: 17. jan 2015 / 1495 visninger.

Ettertanken etter terroren i Paris har fått ein spesiell vri i norsk debatt, med koplinga til den norske karikaturstriden i 2006.

I mitt internasjonale kyrkjelege og interreligiøse arbeid for rettferd og fred no ser at eg vi den gongen gjorde viktige erfaringar. For å skape vilkår for at fleire i verda får rett til å seie si meining, må ein også vere bevisst på korleis denne retten vert brukt av oss som har den.

 

1.   Ytringsfridom handlar om rettar og makt

Ytringsfridom er ein rett til å delta og ha makt i eit demokrati, ved å informere eller uttrykkje si eiga meining eller å tale på vegner av andre. For å sikre retten til kritikk av dei som sit med makta, trengst det at denne retten og ikkje minst pressefridomen er verna i lovverk og i praksis. At så mange journalistar mistar livet eller vert angrepne i vår tid, særleg når dei får fram informasjon om krig, terror og vald, er eit enormt problem for rett og fred i verda.

Det kan verke som om nokon vil forfekte at dette er ein rett som berre er verna når den vert forstått absolutt, utan begrensningar. Men den har vel aldri vore forstått slik i samtalen om menneskerettar. Rammene for å utøve denne retten kjem direkte til uttrykk i dei internasjonale konvensjonane for sivile og politiske rettar (ICCPR, parargaf 19), og i så godt som alle lands lovgjeving som har forplikta seg på dei. Det gjeld også i dei mest liberale og demokratiske land, og vi kan godt rekne Noreg mellom dei. Det er måtar å bruke denne retten på som kan vere misbruk av makt, som kan skade andre, særleg utsette grupper.

Kva, når, korleis og kven dette gjeld, vil alltid vere eit viktig tema å drøfte. Særleg som eit spørsmål om kultur og moral, men også som juridisk tema. Eit aktuelt og tydeleg døme på dette er det som kjem fram om unge menneske som endå til tek sitt eige liv etter mobbing eller «hate-speech» på sosiale medier. Fleire norske politikarar ser at dette kan gjelde både folkeskikk og korleis eit lovverk skal hindre at ein kan skrive kva som helst til kven som helst.

Universelle rettar må alltid appliserast i konkrete tilfelle, også dei begrensningane som ligg i dei. Sjølv såg eg nyleg på nært hald i Japan korleis ei haldning bygd på ein formalistisk referanse til retten til ytringsfridom kan vere skadeleg. Folk av koreansk herkomst som er kome dit som følgje av Japans krigføring og kolonialisering, men framleis utan fulle borgarrrettar, vert no utsett for hatefull tale i det offentlege rom, på gata eller i pressa. Politiet grip bevisst ikkje inn, for å respektere ytringsfridomen. Det vert oppfatta som at styresmaktene ikkje har noko mot dette. Grensa mellom valdeleg språk og fysisk vald er i praksis veldig tynn. Dette minna om det jødar opplevde i Europa i 30-åra, desverre også i dag.

 

2.    Vi må alltid vurdere kven som blir ramma av kritikk

Paris-terroren gjer at mange meiner at ingen ting kan vere unntatt satire eller kritikk, særleg ikkje religion. Det er heldigvis brei semje mellom ansvarlege politiske og religiøse leiarar å fordømme det som skjedde i Paris. Det finnst ingen gyldig grunn, heller ikkje religiøs, til å begrunne terror. Likevel, det er element i religionar og religiøse tekstar som kan bli brukt på den måten. Det er tid for seriøs sjølv-kritikk på mange hald.  

Lover skal ikkje verne om Gud eller ein ide, men om menneske og deira borgarrettar og livsvilkår. Dette er eit vesentleg poeng eg har tatt opp i land som har blasfemilover som kan misbrukast til å utøve urett og diskriminering mot andre. Dette forgiftar samfunnet t.d. i Pakistan, også for muslimar, ikkje berre for kristne.

Men vi gjer det litt for lett for oss med å avslutte diskusjonen der. Det heng saman med poenget om makt. Om blasfemiske utsegn verkar stigmatiserande, hånande, krenkande eller mobbande for enkelte eller ei gruppe, så som ei minoritetesgruppe i eit land, er avhengig av situasjonen og kva som vert sagt og gjort. Mange ser at dette gjaldt og gjeld jødar i Europa. Men det gjeld jo ikkje berre dei.

At problemet ikkje enkelt kan løysast med juridiske forbod mot «blasfemi», er klart. Internasjonalt er det difor viktig å ikkje akseptere prinsipp om at kritikk av religion er ulovleg, men det er relevant å hevde at trakassering på grunn av religion er uakseptabelt. Vi kan ikkje sjå bort frå at det er måtar å vere «blasfemisk» på som forsterkar fordomar, som stigmatiserer einskildmenneske og grupper, nettopp fordi det ein er, det ein trur på og står for vert latterleggjort.

I 2005/6 var mitt engasjement for ei felles kristen-muslimsk fråsegn mykje knytta til korleis vi skulle unngå at ei minoritetsgruppe følte seg offentleg uthengt gjennom ein karikatur av deira profet, framstilt som valdeleg. Og dersom det vart oppfatta at det var kristne som stod i front for dette, sjølv om det ikkje var tilsikta, var det ekstra problematisk. Det kunne føre til ein religionsbasert konflikt i Noreg som kunne få ringverknader til forholdet mellom kristne og muslimar andre stader i verda, der kristne er i minoritet. Vi såg at alt dette vart svært realistiske problemstillingar. Både kristne og muslimar i Midt-Austen ba meg om å eksplitt presisere kva situasjonen i Noreg handla om, og kva den ikkje handla om. «Når de nys i Norden, får vi influensa», vart det sagt.

 

3.   Vi må arbeide for både rettar og fred samstundes

I bruken av ytringsfridomen i mange land, som Noreg, er det ei ganske stor og klar juridisk sone for det som er juridisk akseptert. Slik skal det vere, også med nye grupper i landet. Men vi operer aldri berre i ein juridisk kontekst, og heller ikkje berre i ein nasjonal samanheng.

Vår felles oppgåve er å byggje både rettferd og fred. For dei mange som desperat treng denne retten i dag, og som ikkje har den, er det difor viktig at debatten om ytringsfridom ikkje blir for smal og fokusert på dette blasfemiproblemet i vestlege land. Ein rettferdig og bærekraftig fred krev at vi utviklar ein kultur saman der ein kan snakke ope og fritt med kvarandre, i tale og skrift. Det må skje på tvers av ulike skiljer som er meir framtredande enn nasjonale grenser for tida.

For å skape fred, og ikkje minst finne løysingar på konfliktar som er øydeleggjande og valdelege, må ein også skape tillit til kvarandre. Det krev at ein brukar ytringsfridomen klokt og konstruktivt, og kritisk der det trengst. Det gjeld også kritikk av misbruk av denne retten i media, i lærebøker m.m., med vekt på å stoppe provokasjon, stigmatisering, trakassering og andre uttrykk som vert kjelder til konflikt og legitimering av vald. For at det skal fungere slik, må ein også kommunisere på tvers av kulturar.

Å halde menneskerettane i hevd er svært vanskeleg i valdelege konfliktar. I det siste har det vorte endå verre. Konvensjonar om korleis ein skal opptre i krig, vert bevisst og brutalt brote, som ein del av krigføringa og for å vise si makt.

Nokon må byggje bruer som fører til det som dei fleste i dei fleste land vil ha: Fred, med like rettar for seg sjølve som for dei andre. I det perspektivet kan ein ikkje avblåse debatten om dei restriksjonar vi treng å leggje på oss sjølve for å ha ein god felles kultur for ytringar, på tvers av kulturgrenser og religionar. Vi må alle bidra til betre vilkår for reell ytringsfridom for fleire.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.1.2015

Lagt ut her etter redaksjonens ønskje, eg har avgrensa høve til å følgja opp debatt.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Fykse Tveit undergraver ytringsfriheten

Publisert nesten 4 år siden
Olav Fykse Tveit. Gå til den siterte teksten.
Internasjonalt er det difor viktig å ikkje akseptere prinsipp om at kritikk av religion er ulovleg, men det er relevant å hevde at trakassering på grunn av religion er uakseptabelt. Vi kan ikkje sjå bort frå at det er måtar å vere «blasfemisk» på som forsterkar fordomar, som stigmatiserer einskildmenneske og grupper, nettopp fordi det ein er, det ein trur på og står for vert latterleggjort.

Jeg anser deg som en farlig mann for ytringsfriheten og et åpent demokrati med en fri debatt. Derfor vil jeg bruke alle mine demokratiske virkemidler for å bekjempe det du og dine meningsfeller står for. Det er også grunnen til at jeg stiller som kandidat til Stortinget 2017 som en verdikonservativ fredskandidat med et realistisk forhold til islam og innvandring.

I 2009 skrev jeg innlegget Ideologisk slagside i VL? hvor jeg kritiserte Vårt Land for å gå alt for langt i forhold til å bygge broer til klassisk islam i henhold til Koranen, Hadith og Sunna, og Hans Rustad formulerer seg veldig godt om ditt arbeid i sin artikkel Fykse Tveit spiller rollen. I mitt innlegg fra 2009, siterer jeg følgende fra Rustad:

Da Olav Fykse Tveit igår rykket ut i Vårt Land ga det det samme inntrykk av avtalt spill: Avisen ville aldri finne på å plassere Fykse Tveit i et odiøst lys, feks. som med medspiller med islam, en som bagatelliserer og feier konflikter og blodig urettferdighet under teppet.

Denne ubalansen er vi blitt så vant til at vi ikke ser den. Den er blitt luften vi puster i.

Men ingen bør være i tvil om hvor Fykse Tveit og Vårt Land står: som bagatelliserende, utglattende. Fykse Tveit sier det vil være ukristelig å nekte andre troende å utøve sin religon. Man kan spørre tilbake: Er det ikke ukristelig å tildekke motsetninger slik Fykse Tveit gjør? Har han ikke større ansvar overfor kristne enn over muslimer?


Når du skriver at vi har ytringsfrihet, men samtidig som du sier at trakassering på grunn av religion er uakseptabelt, undergraver du ytringsfriheten. Religionskritikk er en del av religionsfriheten, og vi er på ville veger hvis det er Fykse Tveit og hans meningsfeller som skal definere om dette er trakassering eller ikke.

Svar
Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10510 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Olav Fykse Tveit. Gå til den siterte teksten.
Men vi gjer det litt for lett for oss med å avslutte diskusjonen der. Det heng saman med poenget om makt. Om blasfemiske utsegn verkar stigmatiserande, hånande, krenkande eller mobbande for enkelte eller ei gruppe, så som ei minoritetesgruppe i eit land, er avhengig av situasjonen og kva som vert sagt og gjort. Mange ser at dette gjaldt og gjeld jødar i Europa. Men det gjeld jo ikkje berre dei.

Dette her er ikke så vanskelig. Man rammer egentlig de som tror på en Allah som ønsker terror, undertrykke kvinner, drepe jøder, forfølge homofile osv. Så velger en del muslimer som ikke tror på den versjonen av Allah og også føle seg krenket. Da får det være slik.

Vi har en  plikt til å kjempe for de som blir undertrykt, forfulgt. Det er i dette tilfellet den muslimske kvinnen som ikke får gå ut alene, som må ha en viss klesdrakt for at hun ikke skal oppleve trussler og vold. Det er ikke lederen for Islamsk råd. Han burde være en av de som mest aktivt gikk ut mot en versjon av sin Gud som han også burde ta avstand fra. Støtter han denne guden så er karikaturene treffende og burde yttres i hans rettning.

Svar
Kommentar #3

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4932 kommentarer

Hvem sin ytringsfrihet?

Publisert nesten 4 år siden
Olav Fykse Tveit. Gå til den siterte teksten.
Ytringsfridom er ein rett til å delta og ha makt i eit demokrati, ved å informere eller uttrykkje si eiga meining eller å tale på vegner av andre. For å sikre retten til kritikk av dei som sit med makta, trengst det at denne retten og ikkje minst pressefridomen er verna i lovverk og i praksis.

"Ytringsfridom er ein rett til å delta og ha makt i eit demokrati, ved å informere eller uttrykkje si eiga meining eller å tale på vegner av andre."

Takk for et godt innlegg, som får meg til å tilnærme meg mitt eget spørsmål, som faktisk snur på flisa angående ytringsfrihet? - Hvis vi ser på vår verdens demokratiske ordning i dag; Kan man da faktisk si, at massakren i Paris var "et ekstra hardt slag på glasset" (billedlig talt) for å be om taletid, for å få vår vestlige oppmerksomhet? - At det faktisk er stemmer som IKKE makter å hevde sine røster på annen måte i vår vestlige verden?

Du skriver: "Grensa mellom valdeleg språk og fysisk vald er i praksis veldig tynn." - Den er så grenseløst tynn, at de fleste nok ikke har forstått det, er min tanke. Dette var noe av det første jeg erfarte da jeg kom til tro, og innså hvor forferdelig lett vi såret hverandre som medmennesker.

Hvis det er rett at øverste leder i  AlQaida stiller seg bak massakren, slik videoen til VG viser, så handler vel massakren mer om Å FÅ FRAM et budskap til oss? Og at dette handler om politikk, og ikke religion burde vel være nokså innlysende?

1. Stopp deres fornærmelser mot vår profet og våre helligdommer

2. Slutt å spille vårt blod

3.Forlat landene våre

4 Slutt å plyndre våre ressurser

5 Hvis ikke, ved Allah, forvent ikke annet fra oss enn tragedier og terror

Selv privat hører jeg om disse forferdelige menneskene, og denne voldelige religionen! Det gjør usigelig vondt! Det blir så forfeilet å snakke om religion? - Det er så forfeilet å angripe profeten?  - Det handler IKKE om religion men om dagens politikk!

I vår verden har vi enda ikke en øverste demokratisk orden som lar alle land få komme til uttrykk med sine meninger, "New World Order" Det er vi i vesten som sitter med makten. Men det er et nytt liv som rører seg i alle folkeslag på jord, og det må vel nettopp være anerkjennelsen av at vi tilhører den samme menneskehet? 

Den politiske "VEIEN" videre kjenner jeg ikke. - For meg handler det vel mest om religionenes oppgave; - dannelsen av mennesket, - som ser sin neste som en del av seg selv.Og ikke minst; likeverdet mellom våre to kjønn.

Vennlig hilsen Mette

Svar
Kommentar #4

Rune Holt

9 innlegg  11052 kommentarer

Dette er ikke riktig Muller.

Publisert nesten 4 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Hvis det er rett at øverste leder i AlQaida stiller seg bak massakren, slik videoen til VG viser, så handler vel massakren mer om Å FÅ FRAM et budskap til oss? Og at dette handler om politikk, og ikke religion burde vel være nokså innlysende?

1. Stopp deres fornærmelser mot vår profet og våre helligdommer

2. Slutt å spille vårt blod

3.Forlat landene våre

4 Slutt å plyndre våre ressurser

5 Hvis ikke, ved Allah, forvent ikke annet fra oss enn tragedier og terror

Hvis det hadde handlet bare om politikk,ville de ikke gått av skaftet av noen muhammedtegninger.

Er muhammed politikk og ikke religion ?

Nettopp...og der røpet du at politikk og religion går hånd i hånd i islam.

Men det visste vi fra før.

"Ved allah..forvent ikke annet fra oss enn tragedier og terror"..... Og der fikk du fram islams vesen.

Svar
Kommentar #5

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4932 kommentarer

@holt

Publisert nesten 4 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Hvis det hadde handlet bare om politikk,ville de ikke gått av skaftet av noen muhammedtegninger.

Det er vel akkurat dette jeg prøver å fortelle at jeg ikke tror de gjorde? - GIKK AV SKAFTET PGA NOEN SKARVE TEGNINGER, altså.

Men at de ønsket oppmerksomhet for sitt eget budskap som de ikke når frem med i vår verden, i ytringsfrihetens navn. Kall det heller deres mangel på ytringsfrihet i vår verden!

Jeg har med andre ord snudd litt på tanken for å se hva som kommer fram da? Slik min tanke er ble disse tragiske drapene et middel og ikke et mål i seg selv. Det er alltid verdifullt å prøve å se en sak fra flere sider etter mitt skjønn.

mvh  Mette

Svar
Kommentar #6

Knut Rasmussen

78 innlegg  1385 kommentarer

Revisjon av Koranen

Publisert nesten 4 år siden

Stærk skriver i et innlegg i AP at det er opp til muslimer å finne ut hvordan de skal leve side om side med andre troende i vesten. Halvparten av muslimer lever jo i vestlige land og  dette er  et viktig sak ellers er jeg redd for at vi må tilpasse oss mer og mer. La det være sagt at innvandrene som bor  hos oss,  må vi ta godt vare på.

Jeg vil foreslå det som en har gjennomført med bibelen her til lands. De nye teologene har jo slettet (skal ikke gjelde) deler av det nye testamentet. Kunne ikke imamene på samme måte, gå gjennom Koranen og revidere de deler av Koranen som er det mest frastøtende for oss i vesten. Altså gjennomføre en reformasjon. For eks. burde man slettet slike passasjer som at en skal drepe de vantro. Det er jo rart og merkelig at de kommer hit som gjester og så blir de oppfordret til å drepe oss ?

Ellers er det merkelige reaksjoner etter Paris-aksjonen, vi må ta vare på muslimene.

Jeg trodde det var jøder som ble drept med hensikt og at det var jødene vi nå måtte beskytte?

Så er det jo greit å vite at det er Pegida som representerer den største  fare i Europa.

Svar
Kommentar #7

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Olav Fykse Tveit. Gå til den siterte teksten.
For å skape fred, og ikkje minst finne løysingar på konfliktar som er øydeleggjande og valdelege, må ein også skape tillit til kvarandre. Det krev at ein brukar ytringsfridomen klokt og konstruktivt, og kritisk der det trengst. Det gjeld også kritikk av misbruk av denne retten i media, i lærebøker m.m., med vekt på å stoppe provokasjon, stigmatisering, trakassering og andre uttrykk som vert kjelder til konflikt og legitimering av vald. For at det skal fungere slik, må ein også kommunisere på tvers av kulturar.

Det er et stort problem at sekulære mennesker i vestlige land skaper store vanskeligheter for både kristne, muslimer og jøder verden over, gjennom blasfemiske virkemidler. I tillegg har de gjort det farlig å være både journalist, freds og-hjelpearbeider, samt alminnelig turist.

De sekulære provokatørene har i tillegg en tendens til ikke å ville ta selvkritikk overhode. Etter min mening fremtrer de derfor selv som fundamentalister. Men det er ikke politisk korrekt å si i vår tid.

Svar
Kommentar #8

Morten Christiansen

18 innlegg  10510 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Det er vel akkurat dette jeg prøver å fortelle at jeg ikke tror de gjorde? - GIKK AV SKAFTET PGA NOEN SKARVE TEGNINGER, altså.

Jeg tror du har mye rett. Vestens handlinger i Midtøsten kan vanskelig oppfattes anderledes en at vi har angrepet land vi ikke har noen rett til å angripe, støttet regimer vi ikke skulle støttet, alt for våre egne økonomiske og geopolitiske mål. At man slår tilbake burde være forventet.

Svar
Kommentar #9

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4125 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Olav Fykse Tveit. Gå til den siterte teksten.
Men vi gjer det litt for lett for oss med å avslutte diskusjonen der. Det heng saman med poenget om makt. Om blasfemiske utsegn verkar stigmatiserande, hånande, krenkande eller mobbande for enkelte eller ei gruppe, så som ei minoritetesgruppe i eit land, er avhengig av situasjonen og kva som vert sagt og gjort. Mange ser at dette gjaldt og gjeld jødar i Europa. Men det gjeld jo ikkje berre dei. At problemet ikkje enkelt kan løysast med juridiske forbod mot «blasfemi», er klart. Internasjonalt er det difor viktig å ikkje akseptere prinsipp om at kritikk av religion er ulovleg, men det er relevant å hevde at trakassering på grunn av religion er uakseptabelt. Vi kan ikkje sjå bort frå at det er måtar å vere «blasfemisk» på som forsterkar fordomar, som stigmatiserer einskildmenneske og grupper, nettopp fordi det ein er, det ein trur på og står for vert latterleggjort.

Jødenes virkelige problem er ikke, og har aldri vært, kritikk av deres religiøse forestillinger og idèer.

Hets og hat, samt dehumaniserende propaganda, rettet mot jødene som individ, personer, mennesker og gruppe - ledsaget av en vilje til å gjennomføre konkrete fysiske overgrep - har imidlertid vært et enormt problem. 

Det er da utrolig at så mange ikke evner å foreta slike enkle distinksjoner...

Kritikk og latterliggjøring av idèer (herunder blasfemi) må aksepteres. Uansett hvor mye det sårer. Det skal aldri møtes med annet enn verbal uenighet. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
KrF-måten
23 minutter siden / 3204 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 1 time siden / 349 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Svikter Kristelig Folkeparti velgerne?
rundt 1 time siden / 218 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 1 time siden / 349 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 21651 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 2 timer siden / 349 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 3 timer siden / 399 visninger
Daniel Hehir kommenterte på
Truet på livet i pakistansk blasfemistrid
rundt 3 timer siden / 150 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 3 timer siden / 4717 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 4 timer siden / 1826 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
De som trekker opp stigen etter seg
rundt 4 timer siden / 225 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 4 timer siden / 349 visninger
Les flere