Mer enn en "homo-kamp"

Kjære kandidat på Åpen folkekirkes liste,

vil du virkelig til Kirkemøtet å bestemme kirkens homo-syn? Husk: du må sitte 4 (!) lange år i Bispedømmerådet også. Der er det maange kjedelige saker som tilsetting av prester (gjesp), hva kirken mener om samfunnsspørsmål (krig og fred og politikk og sånt), og kirkens utforming fremover (er du da fortsatt med i kirken, forresten?). -Nei, overlat det til proffene, du.

Omtrent slik leser jeg Gjøsunds kommentar om folks engasjement i folkekirken. Litt på spissen, selvsagt.

Men egentlig er det en degradering av andres genuine engasjement, å kalle det en "enkeltsak", eller å spørre om de egentlig har satt seg inni det.
En kunne jo også spørre om kandidatene på nominasjonskomiteens lister har andre saker utover å bevare kirken?

Begge spørsmål er like tåpelige. For både dagens Bispedømmemedlemmer, og de på nominasjonskomiteens og Åpen folkekirkes lister, gjør dette ut fra et engasjement og en religiøs overbevisning, uavhengig av siden en står på i saken. Og saken, den er mer enn en «homo-kamp».

Åpen folkekirke vil forandre kirken og la de som før har stått utenfor, få komme inn. Flere burde få del i det glade budskap og det gode fellesskap: De aktive, de som trenger kirken i høytider, og de som trenger kirken i kriser. De som tror mye, de som tror lite, og de som ikke vet helt hva de tror. Der har kirken et ansvar.

Men også kirken hadde hatt godt av dette. Vi trenger en kirke som ikke skygger uenighet: som tar debatter. Da blir kirken relevant i folks liv og i samfunnsdebatten.
Åpen folkekirke vil også at beslutningene i kirken skal bli mer demokratiske og nettopp - åpne.

Å spørre om folk vet og vil nok til å skulle bestemme om folkekirken, er - for å bruke Ernas Solbergs ord - "spesielt".

Det er spesielt at Vårt Lands kommentator synes folket er så spesielt at det kanskje ikke passer inn i folkekirken: -Kake til folket!, sier Vårt Land. Men det folket trenger mest, er åndelig føde og å kunne dele brød og vin.

Therese Utgård,
Åpen folkekirke Møre.

Et nær identisk innlegg ble først publisert i Vårt Lands papirutgave 16.01.2014.