Når presten blir kremmer

– Vi vil være nær troens kilder og nær dagens mennesker, heter det i mottoet til Den norske kirke i Mandal. Nå blir begge deler utfordret av presten Solfrid Bjørkelid Dyrøy, som starter «supplerende» virksomhet i byen. Hennes tilbud er ikke gratis. I fredagens Vårt Land gir vi leserne prislisten:

* Samtale: 600 kroner for 50 minutter

* Bryllup: 4.500 kroner

* Begravelsesseremoni: 3.000 kroner

Biskopen i Agder og Telemark, Stein Reinertsen er forsiktig i sin reaksjon. Han sier at dette «ikke er vanlig» og at han ikke tror «veien er å lage firmaer som skal tilby slike tjenester på et generelt grunnlag for betaling».

Han kunne sagt at dette er i strid med Mandal kirkes eget motto. Som alle menigheter i Den norske kirke, tilbyr også Mandal kirke nøyaktig de samme tjenestene – gratis. Det er en naturlig konsekvens av ønsket om å være nær dagens mennesker. For eksempel minstepensjonister, rusmisbrukere og gjeldsofre, grupper som ikke alltid kan betale, men som kan ha minst like store behov som de pengesterke.

Prinsippet om gratis tjenester er også en naturlig konsekvens av ønsket om å være nær troens kilder. Du trenger ikke være religionsforsker for å forstå at den kristne tro ville vært ukjent i dag, dersom Jesus tok stykkbetaling for sine tjenester. I stedet ga han disiplene sine følgende instruks da han sendte dem ut: «Gi som gave, det dere har fått som gave».

Det er blitt innvendt at gratisprinsippet ikke lar seg overføre til vår tid. – Betaler ikke alle for kirkens tjenester gjennom skatteseddelen? – Tar ikke alle kristne menigheter kollekt for å finansiere sine virksomheter? – Herrens tjenere må også ha lønn. Dette er argumenter vi kan høre, blant annet fra helbredelsespredikanter i teletorgbransjen.

Men kollekt og skattefinansiering er en inntektsmetode som nettopp sikrer at kirkens tjenester er gratis, også for dem med dårlig råd. Dette er et ubrytelig prinsipp for de aller fleste norske kristne trossamfunn og organisasjoner.

Det er mulig å få sympati med presten Bjørkeli Dyrøy, som begrunner virksomheten med at hun ikke har greid å få en passende jobb. Men argumentet setter hele det diakonale prinsippet på hodet. Diakoni er ikke en byttehandel, men en kjærlighetshandling. Sjelesorg er ikke coaching mot betaling, men individuelt rettet forkynnelse.

«Nåde» betyr «gratis». Det bør være et tungtveiende prinsipp for den kristne kirke.