Simonnes må beklage

Det er knapt grenser for hvor mange merkverdigheter som trekkes inn i debatten om ytringsfrihetens plass i vårt samfunn, da enten i form av irrelevante og subjektive oppfatninger om hva den enkelte synes er "passende" å utrykke (ref. Jonas Gahr Støre), eller særs svake argumenter til forsvar for det enkelte medies beslutning om å ikke trykke karikaturer og annet som kan såre noens religiøse følelser.

Mye av dette er bare håpløst og tankeløst skvalder, men noen bruker en argumentasjon som er dypt problematisk. En av dem er redaktør Helge Simonnes i Vårt Land, som drar en direkte linje mellom på den ene siden nazistenes demonisering av jødene, og Charlie Hebdo´s karikaturer av Muhammed og dagens islamister på den andre.

I innlegget "Mobbing eller satire?" trekker Simonnes en direkte linje mellom Muhammed-karikaturene og den nazistiske propagandaen mot jødene i mellomkrigstiden. Han skriver under headingen "Jødefrykten":

"Det er i kritiske situasjoner som dette at vi skal hente hjelp fra historien. Det er nå vi må evne å holde hodet kaldt.

«Den største forbrytelsen» av Marte Michelet er kanskje den viktigste av fjorårets bøker. Den verbale uthengingen av jødene på begynnelsen av 1900-tallet la grunnlaget for nazistenes forfølgelse og utryddelse av folkeslaget. I sin bok viser Michelet hva som kunne bli publisert av anstendige nordmenn i anstendige publikasjoner. Satire og nedsettende vitser var en del av dette bildet.

Rett etter 1. verdenskrig var det hos mange en klar oppfatning at jødene var en maktgruppe som fortjente å bli herset med. Vi vet nå hvor feil det var.

Jo mer man forakter og frykter en gruppe, jo større glede har man av at den blir krenket. Muslimfrykten anno 2014 har noen likhetstrekk med jødefrykten for 100 år siden."

og i samme innlegg, (åpenbart før det ble redigert):

"Jeg påpeker blant annet at satiren mot jødene i mellomkrigstiden ikke er det vi har mest grunn til å være stolte av. Historien om jødene viser at det er bedre at vi diskuterer mulige negative virkninger på forhånd, fremfor å vente til katastrofene inntreffer."

Dette er ikke bare en vulgær forenkling og en totalt feilaktig sammenligning, det er også et grovt overtramp mot en minoritet. Å trekke den groteske dehumanisering og direkte demoniseringen av et helt folk som den jødene ble utsatt for av det nazistiske propagandaapparatet i mellomkrigstiden, ned på et nivå der det hele sidestilles med det å begå karikaturer av en mann og hans tildels brutale ideologiske tankesett, slik det fremkommer i religionen Islam, er så drøyt at det krever en umiddelbar beklagelse fra Simonnes, eventuelt at han redegjør, via relevant dokumentasjon, for at sammenligningen i det hele tatt er relevant.

Thomas Kleivenes poengterer Simonness feilslutning presist gjennom denne formuleringen:

"Jeg har de siste dagene merket meg at flere trekker paralleller til jødetegninger i mellomkrigstida, nå også Simones. Det er underlig at han ikke ser forskjellen på å karikere/hetse en folkegruppe og på å karikere/hetse en religiøs figur. Det ene er rasisme, som er uakseptabelt, det andre er kritikk/harselas av religion. Det første er selvsagt uaksepatbelt og forbudt, det andre må vi tåle. Jeg har ikke lest mye Charlie Hebdo i mitt liv, men det jeg har sett de siste dagene, har vært karikaturer av Muhammed og religiøse ledere, ikke hets av muslimer generelt. Mener Simones at dette kan sammenliknes med fremstillingen av jøder som skadedyr? Folkegrupper har krav på beskyttelse mot hets og sjikane. Gud, Allah, Muhammed, Jesus, Buddha, paven og Osama bin Laden har det ikke."

Svært godt og korrekt poengtert. At Simonnes ikke ser denne distinksjonen er uforståelig, og det er derfor vanskelig å tro at han ikke gjør dette helt bevisst. I såfall er det snakk om en klassisk red herring. Og den er pill råtten. Den stinker. Han sammenligner som nevnt nazistenes karikaturer av jødene i mellomkrigstiden med karikaturene til Charlie Hebdo av islamister, og mer enn antyder at sistnevntes karikaturer bærer i seg det samme katastrofale hatet overfor muslimene, som historien viser oss at nazistenes karikaturer av jødene representerte.

Det er nesten så man ikke tror det man leser. At en redaktør i en middels stor norsk avis kan tillate seg å begå en slik grotesk sammenligning er intet mindre enn utrolig. For å rydde opp i dette illeluktende visvasset, må Simonnes umiddelabart beklage dette stygge overtrampet mot Charlie Hebdo som magasin, mot de avdøde og deres pårørende, og ikke minst jødene, som ikke bare befinner seg i en helt annen kategori når det gjelder hva de ble utsatt for av nazistene, men som også i Europa er under angrep fra de samme grupperingene som lot seg krenke av de karikaturene Simonnes sammenligner med nazistenes grusomme form for anti-semittisme.

Eventuelt må han komme opp med eksempler på karikaturer begått av Charlie Hebdo som systematisk fremstiller den jevne muslim som feig, løgnaktig, svikefull, konspiratorisk, sleip og troløst avskum, skadedyr og undermennesker. Det er nemlig slik jødene ble fremstilt av nazistene. Dette har aldri Charlie Hebdo vært i nærheten av å gjøre, hverken mot muslimer eller andre grupper; deres agenda er å kritisere makt i alle dens former, om den nå er representert ved religiøse ledere og deres totalitære ideologi, eller korrupte politikere og finansfolk. At noen føler seg støtt av en kritikk som overhodet ikke er ment å ramme dem, er selvsagt helt uvedkommende saken, og ikke noe Charlie Hebdo kan ta ansvaret for.

Dette vet selvsagt Simonnes utmerket godt. Derfor er hans påstander, formulert i en dekkoperasjon som tilforlatelig og "relevant kritikk og nyanser", om å ha "to tanker i hodet på en gang", ditto styggere å observere.

Jeg forventer at en beklagelse kommer, og håper så mange som mulig av VD´s debattanter henger seg på i dene tråden, og fremmer samme krav om at Simonnes må rydde opp.