Hallgeir Reiten

215

Telenors dekkoperasjon i korrupsjonssaken

Det er både trist og svært urovekkende om Telenor klarer å slippe unna i Vimpelcom-saken nærmest uten en ripe i lakken. Myndigheter og politikere bør heller bruke denne saken til å statuere et klart eksempel.

Publisert: 15. jan 2015

I går kunne vi følge Vimpelcom-høringen hvor blant andre Telenor-toppene Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser forklarte seg.

Det var med stor forundring jeg hørte en reportasje fra høringen på NRK hvor reporteren nærmest brukte hele reportasjen til å unnskylde statsbedriften Telenor. Ikke minst fordi «virksomheter må regne med tilstander som dette i en del land dersom en ønsker å etablere seg».

Jon Fredrik Baksaas har i stor grad lyktes med å distansere seg selv og resten av ledelsen i Telenor fra korrupsjonssaken. Han skylder på Vimpelcom, på at Telenor  «bare»  eier nesten 50 % av selskapet. En er altså derfor «minoritetseier», og framstiller det som om Telenor hverken har tilgang til viktig informasjon eller særlig makt til å påvirke som eier i saker som dette. Baksås har også nektet å forklare seg om vesentlige ting under dekke av taushetsplikt. Dette synes Stortinget og ikke minst næringsminister Monica Mæland å være godt fornøyd med. For mange av oss framstår dette mer og mer som en klassisk dekkoperasjon.

Er vi virkelig så naive? Når store selskaper som dette går inn i nye land, er det med stor kunnskap om forholdene. En trenger ikke lete lenge på lister fra Transparency International for å finne nasjoner som Usbekistan, Russland og India. Telenor er eller har vært tungt inne i en rekke korrupsjonsbefengte land, og har tidligere også blant annet vært direkte knyttet til en meget kontroversiell korrupsjonssak i India. Det er all grunn til å spørre seg om hvordan Telenor faktisk får fotfeste og oppnår vekst i land som dette.

Det er tross alt et norsk selskap med staten som majoritetseier vi snakker om her. Vi som orienterer oss litt i den skandinaviske pressen, vet at for eksempel svensk presse forteller en helt annen historie om Vimpelcom-saken. En historie som i stor grad nagler sentrale ledere i Telenor til selve korrupsjonssaken.

Vi må også spørre oss selv hva det er som skjer når et stort selskap som Telenor lykkes så godt med å tåkelegge fakta og unngå kritikk i en gigantisk korrupsjonssak i et selskap man ikke langt fra er majoritetseier i. For noen få år siden ville en slik sak vært mer enn nok til at toppsjefen i et norsk statseid selskap måtte gå på dagen. Men altså ikke her.

Transparency International uttalte i går at «alle alarmklokker bør ringe i Telenor-Saken». Men de fikk dessverre nesten ikke pressedekning på dette. Det er i seg selv svært alarmerende.

I tillegg til selve korrupsjonssaken vet vi også at Telenor blant annet aktivt hjelper Russland å legge til rette for pressesensur gjennom tekniske tiltak på plattformene Telenor administrerer i landet. Selskapet har også blitt satt i forbindelse med andre alvorlige forhold som barnearbeid. Er dette i samsvar med våre beste norske demokratiske tradisjoner og verdier?

Vi vet at holdningene til korrupsjon har endret seg kraftig i norsk næringsliv. Selv i en tid med mye fokus på etikk og verdibasert ledelse. Dette viser undersøkelser. Flere betydelige korrupsjonssaker knyttet til store norske selskaper har den siste tiden kommet fram i lyset.

Det er både trist og urovekkende om Telenor nå klarer å slippe unna nærmest uten en ripe i lakken. Myndigheter og politikere bør heller bruke denne saken til å statuere et klart eksempel. Så langt er det ikke mye som tyder på at det skjer.

Jeg tror det kan være på tide med en ny toppleder i Telenor.

Så spørs det om regjeringen  har nok gangsyn til å innse alvoret. Det har også vært en rekke bekymringsverdige saker de siste årene som har involvert våre rikspolitikere. I disse sakene snakker vi mer om «korrupsjon på norsk», som rause offentlige pengegaver til venner og bekjente, ansettelse av nære venner i sentrale lederstillinger, andre typer "vennetjenester" og annet som ligger i en gråsone.

Det spørs om det kan være på tide å løfte fram historien om da Jesus renset tempelet på nytt. Å ikke ta i tu med dette er det samme som stilltiende å akseptere korrupsjon. Det kan vi ikke tillate i det norske samfunnet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere