Per Steinar Runde

219

Dagsnytt atten og SSB prøver påstandar frå PEGIDA (Norge)

Anne Grosvold i Dagsnytt atten kalla 13.01. inn SSB-forskarane Skardhamar og Næsheim for å avsanne to påstandar frå Max Hermansen i PEGIDA. Lykkast ho med det?

Publisert: 15. jan 2015

Kriminalitet og yrkesaktivitet blant norske muslimar var tema i Dagsnytt atten 13.01.

Eg såg Dagsnytt atten 13.01. på nettet i går, då eg fekk nyss om at PEGIDA hadde vore tema for programmet dagen før. Redaksjonen hadde fått SSB-forskarane Torbjørn Skardhamar og Helge Næsheim til studio for å ta stilling til det initiativtakar til PEGIDA i Norge, Max Hermansen, påstod under demonstrasjonen på måndag. Han hevda der at muslimske innvandrarar er tre gonger så kriminelle som nordmenn, og at under femti prosent av muslimske innvandrarar er i jobb.

Skardhamar, som forskar på kriminalitet og er medforfattar av rapporten "Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning. Rapport 2011/21", fekk spørsmål om det første var rett. Han svara at Hermansen nok viste til denne rapporten, men at dette ikkje var ein studie av religion og kriminalitet. Ein av grunnane til det er at SSB ikkje har opplysningar om religiøs tilknyting i registra sine. Men han vedgjekk at dei innvandringsgruppene som ligg på topp i kriminalitet, kjem frå muslimske land, og han nemnde særskilt Somalia, Afghanistan, Iran og Irak. Då braut Grosvold ut: "Men det sier ingenting om at det er muslimer, bare så det er understreket, de kommer fra de landene. Det kan .." Og i tråd med dette heldt Skardhamar fram: "Og i de tallene er ikke etterkommerne med, og det sier ikke noe om de som blir straffet, om de er religiøse, man kan jo tenke seg at det er de minst religiøse av denne gruppen." Og Grosvold ville så ha han til å stadfeste at "denne bruken av statistikk er problematisk". Skardhamar svara at verre er det at Hermansen hadde brukt rå-tala, som ikkje er korrigert for at desse innvandrargruppene har mange unge menn, som alltid er dei mest kriminelle.Samanliknar ein i staden likt med likt, går overrepresentasjonen vesentleg ned.

Næsheim om yrkesaktivitet blant muslimske innvandrarar

Næsheim, som er seksjonsleiar for arbeidsmarknadsstatistikk i SSB, fekk så ordet og understreka at SSB ikkje fører statistikk over folks religion. "Så igjen, kan han (Hermansen) ha rett?", spurde Grosvold. "Nei, det er andre faktorer som er mye viktigere", svara Næsheim, og nemnde at "dette er personer som kommer til Norge som flyktninger, de kan ikke norsk, de har lite utdanning eller ikke relevant utdanning.""Er det frustrerende for dere forskere hvordan tallmaterialet blir brukt i den offentlige debatt? Skulle dere ønske å være på Dagsnytt atten hver dag og få forklart hvordan det egentlig er?" spør Grosvold. "Dette eksemplet her (Hermansen) er vel noe ekstremt. De fleste vil tenke at sånn er det jo ikke", svarar Næsheim, og viser til at forskjellane er mykje mindre for dei som kjem som barn og får gå i norsk skule, og endå mindre for barn fødde i Norge med innvandrarforeldre.

 

Men kva har Skardhamar faktisk skrive?

Viss Hermansen har sagt noko som er direkte feil, burde det ikkje vere vanskeleg å arrestere han på det, spesielt ikkje for Skardhamar, som har skrive rapporten som første påstanden byggjer på. Kva står det faktisk i denne rapporten frå 2011 om kriminalitet i forskjellige innvandrargrupper? På side 46 finn vi ein statistikk over straffedømde i perioden 2005-2008 per 1000 innbyggjarar over 15 år, rubrisert etter landbakgrunn. Innan kategorien "øvrig befolkning" har 19.3, dvs 1.9 prosent blitt straffa for eit brotsverk på desse fire åra. Talet for folk frå Somalia 4.5 så høgt, for Kosovo, Marokko og Irak ca 3.5 gonger så høgt, Iran 3 gonger, Afghanistan og Chile 2.5 gonger, Tyrkia og Pakistan 2 gonger og Sri Lanka 1.5 gong så høgt. Bortsett frå Chile kjem personar frå muslimske land verst ut. Til samanlikning ligg folk frå India på same nivå, og Kina og Vest-Europa på omlag halve nivået til "øvrig befolkning". Men dette er rå-tala, som Skardhamar presiserte. Men i tabell 4.3 på side 35 er tala korrigert for alder, men rubrisert berre etter kontinent, og ikkje landbakgrunn. Problemet er då at somme land dreg opp og andre ned, både i Afrika og Asia. Likevel ligg tala frå Afrika frå halvannan til vel to gonger høgre enn for "øvrig befolkning" i alle aldersgrupper frå 15-40 år, og fire gonger høgre for dei over 40. For Asia, der fleire land dreg sterkt ned, er det halvannan gong så mykje kriminalitet fram til 25-årsalder, men deretter liten forskjell samanlikna med befolkninga elles.

 

Statistikken Skardhamar ikkje nemnde:

Men for vinnings- og valdsbrotsverk i perioden 2001-2004 inneheld rapporten Figur 6.2, på side 57, der tala både er korrigerte for kjønn og alder, og rubriserte etter landbakgrunn. For vald tronar Somalia på topp med 4 gonger fleire lovbrot enn "øvrig befolkning", og så kjem i tur og orden folk frå Iran med 3.8, Irak 3.4, Tyrkia 3.3, Afghanistan 3, Marokko 3, Chile 3, Kosovo 2.6 og Pakistan med 2.3 gonger så mange valdslovbrot som befolkninga elles. Til samanlikning ligg folk frå både Vietnam og Sri Lanka berre litt over, India og Filippinane litt under, og Polen, Russland og Aust-Europa på same nivå som befolkninga elles.

For vinningskriminalitet, korrigert for alder og kjønn, kjem innvandrarar frå Marokko på topp med 6 gonger fleire lovbrot enn "øvrig befolkning", vidare Vietnam med 4.5 gonger, Irak og Iran med ca 4.4, Somalia 4.2, Kosovo og Chile 4 og Pakistan 2.8 gonger så mange lovbrot som befolkninga elles. Men dette var før det såkalla drosjejukset blant pakistanarane vart avdekt. Her er det innvandrarar frå to land, Vietnam og Chile som, ja, kiler seg inn mellom seks muslimske. Også her kjem folk frå India, Kina og særleg Filippinane godt ut, nesten som dei norske, og Thailand, Sri Lanka og Tyrkia relativt bra med ca 2.

Så konklusjonen må bli at Hermansen har sine ord i behald når han påstod at muslimske innvandrarar er tre gonger så kriminelle som nordmenn, iallfall om ein tek for gitt at innvandrarar frå Afghanistan, Pakistan, Iran, Irak, Tyrkia, Somalia og Marokko i all hovudsak er muslimar.

 

Kven er muslimar, og kor stor prosent muslimar er det i muslimske land?

Så til argumentet om religion. Sjølv om hovudpoenget vel for Hermansen er at dei aktuelle innvandrargruppene kjem frå ein muslimsk kultur, veit vi også at religion spelar ei mykje større rolle for prosentvis langt fleire personar der enn det gjer her hos oss. Og at innvandrarar frå "muslimske" land ikkje nødvendigvis er muslimar, slik Grosvold så sterkt understreka og delvis fekk medhald i, er å klamre seg til eit halmstrå av eit argument, når engelsk Wikipedia gjev opp at prosenten muslimar er nær hundre i dei aktuelle landa: Irak: 95%, Pakistan: 97%, Iran, Marokko og Afghanistan, alle: 99%, og Tyrkia og Somalia: 100%. Men det er neppe den personlege trua som spelar største rolla, men heller kulturbakgrunnen. Og då kan ein ikkje berre sjå på korleis det går med etterkomarane her til lands, men må ta med i reknestykket at det årleg kjem ca 10 000 nye innvandrar berre frå muslimske land. Og i regelen er det slik at til fleire ein tek i mot frå ei land, til fleire vil kome etter, både som asylsøkjarar og familieinnvandrarar. Når det no er opna for fleire tusen kvoteflyktningar frå Syria, vil det i neste omgang gje endå fleire av desse to kategoriane.

 

Yrkesdeltaking rangert etter opphavsland

Når det gjeld yrkesdeltaking, gav nettopp SSB opp følgjande tal til Brochmann-utvalet, publisert som tabell 8.1 kapittel 8 i NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid. Tala for kvar land er sysselsette totalt, menn, kvinner, prosentvis totalt, menn og kvinner. Dei 8 landa nedst på tabellen har ein ting felles, dei er alle muslimske. Innvandrarane frå både Sri Lanka og Vietnam kom som flyktningar, men ikkje dei frå Pakistan, så flyktningbakgrunn, som Næsheim nemnde, held heller ikkje her som forklaring. Dei språklege problema kan dessutan ikkje ha vore mindre for folk frå Sri Lanka og Vietnam enn for personar frå Pakistan, for ikkje å snakke om dei frå Tyrkia, som brukar same alfabet som oss. Ingen vil påstå at det har med personleg tru å gjere, men at kulturelle faktorar må spele ei rolle, synest openbert. Og religionen er den einskildfaktoren som gjennom historia har forma kulturen i størst grad. Når særleg dei arabiske landa slit sosialt og økonomisk, og fleire andre muslimske land (Pakistan, Afghanistan, Somalia) held på å gå opp i liminga, er ikkje det heilt tilfeldig.

  • Sri Lanka            5 597    3 237    2 360    69,7      76,0      62,6
  • Chile                  3 845    2 093    1 752    68,8      70,1      67,3
  • Bosnia-Herc.       7 822    3 936    3 886    68,2      68,4      68,1
  • India                  3 984    2 364    1 620    65,9      73,2      57,4
  • Vietnam              7 713    3 833    3 880    65,2      68,4      62,4
  • Kina                   3 327    1 487    1 840    61,1      64,5      58,6
  • Filippinene           6 695    1 279    5 416    60,8      72,1      58,7
  • Russland             6 759    2 004    4 755    60,8      57,9      62,1
  • Thailand              6 228    572       5 656    60,5      50,2      61,8
  • Iran                    7 111    4 121    2 990    57,9      60,3      55,0
  • Kosovo               4 834    2 766    2 068    57,6      61,3      53,3
  • Tyrkia                 5 232    3 473    1 759    54,1      63,0      42,4
  • Marokko              2 164    1 382    782       48,6      54,9      40,5
  • Pakistan              7 432    5 062    2 370    48,5      64,5      31,7
  • Afghanistan         3 317    2 438    879       46,3      54,0      33,2
  • Irak                    7 442    5 037    2 405    42,9      49,7      33,4
  • Somalia               4 656    3 135    1 521    31,9      39,8      22,7

Første talet gjeld alle yrkesaktive, så yrkesaktive menn og kvinner. Dei tre siste på kvar linje gjeld det same, men i prosent av alle i arbeidsfør alder. Dessverre vart statistikken ikkje så lesbar her på Vd. Likevel er han så talande og dramatisk at fleire kommentarar er unødvendige. Men elles kan eg vise til "Innvandring og økonomi". Nokre av lenkene der fungerer ikkje lenger pga endringar på forskjellige, offentlege nettstader, men det er ikkje vanskeleg å finne rapportane att ved eit søk på Google.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

219 innlegg  2476 kommentarer

Prøv her!

Publisert nesten 5 år siden

Lekkja til rapporten "Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning. Rapport 2011/21" fungerte ikkje, men no viser lekkja over i staden til Skardhamars heimeside på SSB, og der står søkbar lekkje til sjølve rapporten, heilt øvst under "Publikasjoner", rett under bildet av forfattaren.

Kommentar #2

Per Steinar Runde

219 innlegg  2476 kommentarer

Mina Adampour

Publisert nesten 5 år siden

Leiar for Ungdom mot rasisme, Mina Adampour, var også med i Dagsnytt atten i førdags, saman med forskarane frå SSB. Ho lurte på om ho skulle le då Max Hermansen sa at muslimar kunne vere eit problem også i trafikken. Ja, sjølv eg drog litt på smilebandet då. At utanlandske vogntog og transportørar kan vere det, og på fleire måtar, burde vere kjent for dei fleste. Men muslimar?; det fekk meg også til å lure. Etter å ha lese rapporten til Skardhamar, forstod eg kanskje kva det var Halvorsen sikta til. I tabell 6.3 på side 58 er der ein oversikt også av trafikklovbrot, både rå-tal og korrigert for alder og kjønn, og søylediagram, der det jamvel er korrigert for bustand og yrkesaktivitet. Men sjølv med alle desse korrigeringane kjem folk frå Irak ut som verstingar, følgd av afghanarar, iranarar, pakistanarar, og vidare personar frå Tyrkia, Kosovo, Chile, Somalia og Marokko. Det er omlag same mønsteret over heile fjøla, berre med små variasjonar, avhengig av type kriminalitet.

Adampour fekk ikkje seie så mykje, men ho meinte Halvorsen for med Breivik-snakk og ho samanlikna negativ omtale av muslimar i dag med hetsing av jødar før i tida. Ho sa at dette gjekk utover mange rike og mektige personar, som vart karikerte fordi dei tilfeldigvis var jødar, og tidfesta perioden til etter Den andre verdskrigen, noko som iallfall er riv-ruskande gale. Eg trur neppe jødane sin økonomiske suksess i delar av Mellomeuropa var einaste grunnen til trakassering. I Aust-Europa var til dømes jødane ein diskriminert og fattig minoritet, og også i vestlege land var dei fleste av jødane nokså fattige.

Kommentar #3

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Grundig av Runde

Publisert nesten 5 år siden

Jeg hadde en prat med Runde på telefonen i dag, og jeg foreslo at han burde stille til valg som stortingsrepresentant i 2017 fra Møre og Romsdal, som jeg gjør i Sør-Trøndelag. Dette skriver jeg om på StortingsKristian.com. Men Runde mente han var for gammel for politikk, uten at jeg ble veldig overbevist. Runde viser gang på gang at han er en av Verdidebatts beste skribenter, og vi trenger taleføre folk i politikken.

I min artikkel Fakta på Dagsnytt 18 ? brukte jeg et sitat fra Runde, og jeg skrev også følgende:

Frode Klettum har også meget gode analyser av debatten i Dagsnytt 18, for eksempel i disse kommentarene på Verdidebatt:

SSB kom med «fakta» de ikke hadde forsket på Tallene mine støtter Max Hermansens påstander Kriminaliteten blant andregenerasjonsungdom fra muslimske land svært høy Korrigering av sysselsettingsandelen

Document.no har også fulgt opp med disse sakene:

SSB aner ikke om folk fra muslimske land er muslimer Takk for oppklaringen Max Hermansen er blitt en varm potet

Les også inetervjuet med Max Hermansen i Nettavisen, - Straks du sier et skeivt ord om islam, risikerer du å bli angrepet og Hermansen fikk også god anledning til å snakke 11 minutter på TV2 Nyhetskanalen.

 

1 liker  
Kommentar #4

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Jeg håper at alle som anvender slike statistikker har klart for seg betydningen av en økologisk feilslutning, samt forstår at innvandring skjer på individnivå. 

Utdrag: 

"Similarly, if a particular group of people is measured to have a lower average IQ than the general population, it is an error to conclude that a randomly selected member of the group is more likely to have a lower IQ than the average general population"

Kommentar #5

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg håper at alle som anvender slike statistikker har klart for seg betydningen av en økologisk feilslutning, samt forstår at innvandring skjer på individnivå. Utdrag:

Det ville være rigtigt, hvis det aktuelle fænomen ikke var normaltfordelt - men det er det i en ikke-sorteret befolkning, som i hjemlandet.

Den sammenhæng, dit uddrag påpeger ikke nødvendigvis eksisterer, eksisterer som regel.

Samtidig ligger det i sagens natur at de indvandrere, Europa modtager ikke kan påregnes at være repræsentative for de lande, de kommer fra.

Der sker selvfølgelig en sortering, hvor bl.a. det oplevede behov for at komme væk og evnen til at betale for rejsen kan tænkes at gå i modsatte retninger og resultatet er svært at forudsige.

Kommentar #6

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Catch 22

Publisert nesten 5 år siden

Takk igjen til Per Steinar Runde for et grundig og opplysende innlegg.

Debatten de siste dagene viser to ting:

Det ene er at det nesten er umulig å drøfte innvandringspolitikk fordi det på en eller annen måte kan støte de som innvandrer til landet.

Det andre er at interessegrupper og andre, som enten mener at innvandring ikke medfører økte problemer for det norske samfunnet, eller som på tross av dette mener at det er en pris vi må betale for å være humane, bruker det første punktet for alt det det er verd for å kneble debatten.

Et annet forhold er det Kvangarsnes tar opp og som er reelt nok. Dersom vi dømmer individet ut fra en gruppetenkning, risikerer vi å begå urett.

Her er det igjen to muligheter:

Det ene er at vi ikke skiller på grupper (noe man heller ikke gjør) uavhengig av hvilken erfaring vi etter hvert har etablert om de forskjellige gruppene.  Det betyr at vi i et tenkt tilfelle matematisk vurdert eksempelvis tar inn ni innvandrere som kan medføre en statistisk risiko for å fungere dårlig i samfunnet, slik at vi ikke støter den tiende som vil fungere utmerket og som viser seg å kunne bli en ressurs for samfunnet.

Det andre er at vi tar de reelle erfaringstallene innover oss og er mer restriktive overfor enkelte grupper enn andre. Her måtte i så fall motytelsen være en tilsvarende innsats fra vår side i områdene der disse bor eller oppholder seg. Dette basert på den enkle sannheten om at like barn leker beste, at de som er mest forskjellig fra oss, generelt sett har større problemer med å fungere sammen med oss, men tilsvarende har langt større mulighet til å fungere innenfor sin egen kultur. I tillegg kan vi slik hjelpe flere ganger så mange for den samme innsatsen og gi dem forutsetninger for få et godt liv kulturelt, sosialt og arbeidsmessig. Dette er sterkt undervurdert i innvandringsdebatten, men slik jeg forstår har regjeringen begynt å tenke nettopp i en slik retning.

Rasjonelt sett skulle en tro at dette burde være en vei å gå, men her slår argumentasjonen inn om at uansett hva vi drøfter og vurderer, når det gjelder innvandring, så støter vi noen, og da kan vi ikke drøfte og vurdere det. Imens er det en stabil høy innvandringen fra de landene som vi nå altså og på forhånd vet at vil ha størst problemer med og i det norske samfunnet. 

Slik er situasjonen et Catch 22 som kan synes umulig å løse.

Kommentar #7

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Skardhamar svara at verre er det at Hermansen hadde brukt rå-tala, som ikkje er korrigert for at desse innvandrargruppene har mange unge menn, som alltid er dei mest kriminelle.Samanliknar ein i staden likt med likt, går overrepresentasjonen vesentleg ned.

Der er meget, man kunne have lyst til at kommentere i et så langt og indholdstungt indlæg.

F.eks.:

Skardhamar svara at verre er det at Hermansen hadde brukt rå-tala, som ikkje er korrigert for at desse innvandrargruppene har mange unge menn, som alltid er dei mest kriminelle.Samanliknar ein i staden likt med likt, går overrepresentasjonen vesentleg ned.

Det sagte er rigtigt - og et godt eksempel på énsidigheden i debatten. Emnet her er ikke at bedømme indvandrere uretfærdigt.

Hvad, der er fraværende, er den modtagende befolknings interesser og velfærd.

Hvis et givet lands rodløse og voldelige unge mænd in toto besluttede sig til at flytte til et europæisk land, ville deres adfærd ikke være repræsentativ for hjemlandets befolkning - men det ville være en ringe trøst for deres ofre - hvis interesser ser du til at være fordampet i politisk korrekthed.

Kunne Hermansens brøde bestå i at han peger på en hidtil ignoreret gruppes interesser - de modtagende landes befolkninger...

Kommentar #8

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Viktig poeng, men...

Publisert nesten 5 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
"Similarly, if a particular group of people is measured to have a lower average IQ than the general population, it is an error to conclude that a randomly selected member of the group is more likely to have a lower IQ than the average general population"

Det er selvsagt riktig at man ikke kan konkludere med at ethvert tilfeldig individ i en gruppe er et eksempel på faktorer man undersøker hele gruppen for. I så fall måtte score for gruppen være 100%. Det er helt klart uakseptabelt når et individ anklages for å være skyldig i noe vedkommende ikke har mer befatning med enn at han/ hun deler etnisitet, religion/ livssyn, seksuell legning etc med en gruppe som er overrepresentert i visse typer atferd/ egenskaper etc.

Når det gjelder kriminalitet og yrkesdeltagelse blant innvandrere kan man heller ikke se bort fra faktorer som språk, utdanning, fattigdom og segregering. De burde kanskje gis en viss "rabatt" for dette, men statistikken indikerer altså at det er en skjevhet som ikke bare kan forklares med disse faktorene. Et spørsmål er og i hvilken grad innvandrere selv kan ansvarliggjøres for å redusere disse faktorenes innflytelse. Det er vel neppe tvil om at innvandringskritiske røster ville dempet seg betraktelig om yrkesaktiviteten økte og synligheten i kriminalstatstikken avtok. En vinn, vinn situasjon.

Om så ikke skjer må det være lov å spørre: Hvor mye importert kriminalitet og NAV-avhengighet må et lands folk tåle, for ikke å bli kalt inhumane?

Kommentar #9

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Godt sagt!

Publisert nesten 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Det sagte er rigtigt - og et godt eksempel på énsidigheden i debatten. Emnet her er ikke at bedømme indvandrere uretfærdigt.

Hvad, der er fraværende, er den modtagende befolknings interesser og velfærd.

Hvis et givet lands rodløse og voldelige unge mænd in toto besluttede sig til at flytte til et europæisk land, ville deres adfærd ikke være repræsentativ for hjemlandets befolkning - men det ville være en ringe trøst for deres ofre - hvis interesser ser du til at være fordampet i politisk korrekthed.

Kunne Hermansens brøde bestå i at han peger på en hidtil ignoreret gruppes interesser - de modtagende landes befolkninger...

:-)

Kommentar #10

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Dette ligger vel litt i samme gate som en kjent og kjær svenskevits

Publisert nesten 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Der sker selvfølgelig en sortering, hvor bl.a. det oplevede behov for at komme væk og evnen til at betale for rejsen kan tænkes at gå i modsatte retninger og resultatet er svært at forudsige.

"Dersom alle svenskene som oppholder seg i Norge returnerer til Sverige, vil den gjennomsnittlige IQ øke i begge land"

Kommentar #11

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Søyland: Når det gjelder fremmedkulturelle flyktninger så er denne vitsen fullstendig bak mål. Hvis vi sender noen av dem tilbake vil den gjennomsnittlige intelligens øke i mottagerlandet og synke  i Norge.  Jeg kjenner nordmenn som har både penger på lomma og språkkunnskaper i hodet, men likevel er blitt sittende fast på flyplasser, grunnet formelle feil med papirer eller pass, reisedokumenter som eksempelvis kan være utgått på dato. Det skal intelligens til for å reise halve jorden rundt uten papirer, penger og fremmedspråk.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5345 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3725 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1292 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1170 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 992 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 931 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 905 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere