Hallgeir Reiten

215

Sagaen om trønderspillet i sykehussaken

I legemiljøet på Ålesund sykehus er det godt kjent hvordan trønderne spilte i forkant av tomtevalget i sykehussaken. Dette skyldes at e-post korrespodanse ved en menneskelig feil gikk til flere enn meningen var.

Publisert: 13. jan 2015

VG kan i dag fortelle mer om oppløpet til valg av sykehustomt til nytt, felles sykehus for Molde og Kristiansund. De har funnet mer enn nok til å kalle artikkelen «Sjofelt spill».

I artikkelen kommer det fram hvordan sentrale tillitsvalgte fra Trøndelag sammen med Molde-legen Bernd Müller først arbeidet for å få fjernet Astrid Eidsvik som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF. Den nyansatte direktøren Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge RHF nektet. De tillitsvalgte gikk da direkte på Andersen og koblet inn Helse- og omsorgsdepartementet for å få Andersen sparket, noe de også lyktes med. Dette gjorde de uten å informere andre tillitsvalgte i Møre og Romsdal. Bernd Müller nekter å kommentere saken til VG.

Hovedkontoret til Midt-Norge RHF ligger også i Sør-Trøndelag, og de tette båndene administrasjonen har og tidligere har hatt til regionsykehuset St. Olav er godt kjent. Tidligere direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge RHF var blant annet en meget sentral mann i planleggingen og utbyggingen av St. Olavs hospital, han hadde også tidligere vært direktør ved dette sykehuset. Bovim jobbet i sin tid som administrende direktør i Helse Midt-Norge hardt for å bygge ned Kristiansund sykehus til fordel for Molde. Det gjorde han i samarbeid med nåværende konstituert adminisrerende direktør Daniel Haga som var sentral i å utarbeide forslaget for ham.

Kampen mellom Trøndelag og Møre og Romsdal om helsepenger og sykehusfunksjoner er også godt kjent fra før. Den er også godt dokumentert i boken «Alt på en hånd».

St. Olavs hospital i Trondheim ble i utgangspunktet bygget etter modell fra utlandet med desentraliserte klinikker. Dette viste seg raskt å være en meget dyr modell for en liten by som Trondheim. I forlengelsen av de økonomiske problemene dette skapte, gikk man derfor inn og omfordelte penger i Helse Midt-Norge RHF fra Møre og Romsdal til Trøndelag, det såkalte "trønderranet". Dette medførte over tid at Helse Møre og Romsdal gikk fra å ha en solid økonomi til å opparbeide seg et betydelig underskudd. Og dette underskuddet forsøkte nå altså de tillitsvalgte i Molde og Trøndelag å bruke for alt det var verdt for å få Astrid Eidsvik fjernet.

Allerede i desember 2012 skrev Astrid Eidsvik i en innstilling til styret i Helse Møre og Romsdal at hun så for seg et geografisk midtpunkt mellom Ålesund og Trondheim ved Halsafjorden, og at dette kunne tale for å plassere det nye sykehuset godt mot nord i Møre og Romsdal. Dette både for å unngå kostbar pasientlekkasje fra Helse Møre og Romsdal til St. Olav, og for å sikre kortest mulig vei til sykehus for pasientene i Møre og Romsdal som allerede hadde lengst reisevei til sykehus. Helt i tråd med spesialisthelsetjenestelovens krav om «likeverdige helsetjenester». Et slikt alternativ kom klart best ut i en såkalt «golden hour»-vurdering om kritisk reisetid til sykehus. Slik kunne også Ålesund sykehus sin funksjon som sentralsykehus i Møre og Romsdal sikres best. Dette sykehuset har som kjent det største og viktigste fagmiljøet i fylket å ta vare på.

I legemiljøet ved Ålesund sykehus i Møre og Romsdal er det godt kjent hvordan trønderne spilte i forkant av styrebehandlingen om tomt for nytt sykehus. Dette skyldes at e-post utveksling mellom sentrale tillitsvalgte i Helse Midt-Norge ved en menneskelig feil ble sendt til flere enn det som var meningen. I disse e-postene skal det komme klart fram at trønderne for det første ønsket det nye sykehuset lengst mulig vekk fra trondheimssykehuset St- Olav. De allierte seg derfor med Molde-miljøet i kampen for å lokalisere det nye sykehuset på Hjelset. De tillitsvalgte i Trøndelag gav også uttrykk for klare tanker om at dette grepet ville legge grunnlaget for et nytt, felles sykehus for hele Møre og Romsdal på bekostning av Ålesund sykehus. Slik kunne Ålesund sykehus svekkes og St. Olav i Trondheim styrkes.

Det kan dermed se ut som om pasientenes beste er langt fra det første en har tenkt på når det gjelder valg av sykehustomt.

Når Stortinget nå skal se nærmere på prosessen som ledet til valg av ny sykehustomt, må man se denne opp mot kravene spesialisthelsetjenesteloven stiller. Det er liten tvil om at en rekke andre hensyn og mye spill har påvirket prosessen. Alt i alt framstår dette nå som en meget uheldig prosess, noe faktisk helseministeren også selv går langt i å innrømme til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Dette er oppsiktsvekkende, siden helseministeren til syvende og sist selv er den ansvarlige for håndteringen av saken. Dette ansvaret kan han ikke skyve fra seg.

Bent Høie har i stor grad har unngått å svare opplysende på sentrale spørsmål om de kontroversielle personalsakene knyttet til Trond Michael Andersen, Astrid Eidsvik og Marte Styve Holte. Han går i stor grad rundt grøten. De involverte selv har så langt vært lojale mot sin taushetsplikt, men varsler nå at de vil snakke om de blir innkalt til Stortinget. Det bør de også helt klart få anledning til, siden det også er dokumentert at helseministeren har gitt en versjon som bestrides av andre aktører i saken.

Alle er nå tjent med en åpen høring i sykehussaken. Dersom noe galt har skjedd er det selvfølgelig viktig å få belyst dette, og om nødvendig rette det opp ved å ta noen steg tilbake i prosessen. Om ikke vil det nye sykehuset og framtidig politisk samarbeid i Møre og Romsdal bli beheftet med negative rykter og meget uheldige konsekvenser i lang tid framover. På Nordmøre snakker man nå for eksempel i fullt alvor om muligheten for overgang til Sør-Trøndelag.

Dersom noe galt ikke har skjedd er også en åpen høring en mulighet til å sette et endelig punktum. Ikke minst for Molde-miljøet. Det siste vi trenger i denne saken er mer råkjør, arroganse og «makta rår» fra toppen og nedover i systemet. Å legge lokk på saken ved å ikke gå inn for en høring vil bare føre til enda større trykk i gryta. Det vil være en ulykke for alle.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Så langt har det ikke fremkommet noe fellende bevis mot helseministeren. Denne kampanjen som skal føres antagelig til etter behandlingen i Stortinget og Kontrollkomitéen begynner nå å bli ganske patetisk. 

Arbeiderpartiets statsråder i forrige periode klarte ikke å fatte en beslutning. Antagelig torde de ikke fordi den ville falle for nær nominasjonskampene i Møre og Romsdal. Saken er så betent at det samme fenomenet med tiden også vil ramme dagens regjeringspartier. Så langt ser det ikke ut til å være saklig grunnlag for å gjøre om på beslutningen, selv om tilhengerne av en annen løsning aldri så mye ønsker det. Enøyd politikk har den faren at man blir blind for nyanser, og selv om Reiten seffli har stått oppe i dette i årevis, kan det være at han har oversett noe så sentralt som regjeringens styringsrett. En dag måtte man ta en beslutning, og det ble manøvrert frem tid i desember. I denne saken kan man aldri oppnå enighet. Om det er noen trøst er det sedvane i Stortinget at representanter stilles fritt i lokaliserngssaker. Det må være halmstrået.

Sykehussektoren i Norge er under endring. Helseministeren la dette frem i forrige uke i sin Sykehustale som det heter nå når han redegjør for hospitalrikets tilstand i januar hvert år. Der peker han på at mange sykehus vil finne endrede funksjoner. Av de mer utsatte ting er avansert kirurgi som vil bli samlet på færre steder med dyktigere kirurger med bredere praksis. I lys av strukturrasjonaliseringen av sykehussektoren virker det fornuftig av helseministeren å legge sykehuset til Molde fordi der er flest pasienter. Jeg har et håp om at akuttavdelinger og fødeklinikker vil finnes nærmere folket enn sentralsykehusene gjør, men ellers virker det naturlig med samling om dyrt utstyr og dyre spesialister.

Striden i Møre og Romsdal er ikke unik. Vi har det samme i Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Finnmark, Hordaland....... og sikkert også på Sørlandet. Bare her i Sør-Trøndelag har vi tre avdelinger som ligger utsatt til, en av dem nybygget og en av dem nyoppusset. Helheten er at helsesektoren er for dyr og må rasjonaliseres for ikke å vokse oss over hodet mer enn den allerede har gjort.

Det er på tide at Reiten føyer seg inn under norsk helsepolitikk 2015 og fremover og avslutter denne kampanjen for å mele sin syke mor. Helsevesenet skal ikke være styrt av de som skriker høyest om sine særinteresser, men de som har de beste løsningene. Akkurat nå ser det ut til å være helseministeren med støtte langt inn i opposisjonen.  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere