Kunsten å håne og å latterliggjøre

Det er grusomt det som skjedde i Paris. Tiltakene mot terrorisme raserer den friheten vi er villig til å slåss for.

Det er forferdelig det som foregår i Middelhavet akkurat nå. Det er fryktelig å tenke på situasjonen i Syria, Iran, Irak, Afghanistan, Pakistan. Jeg skremmes av teknikere i Seattle som sender avgårde droner som sprenger hus og landsbyer på helt andre sider av kloden. Jeg føler sorg over verdens flyktningsituasjon - .Jeg gremmes over situasjonen til mange arabere i Frankrike osv.

For noen år siden gikk ambassader i luften, titusener tok til gatene, verden fikk nye selvmordsbombere - alt som en reaksjon på vestens hån og forakt – slik den framkom i noen karikaturtegninger som ble trykket bla i Danmark og i vårt eget land.

Nå er vi igjen i en situasjon hvor hatet blomstrer – og hva som helst kan egentlig skje. En gruppe journalister har provosert i årsvis. Hva har de egentlig oppnådd? Nå fikk de kanskje den reaksjonen de selv har fryktet lenge. Deres redaksjonslokaler har lenge vært dekorert med sikkerhetsvakter. Det hjalp lite. 90 000 politifolk er nå på leting etter terroristene og redaksjonsmedlemmene ligger døde.

Da jeg gikk på gymnas i Frankrike hadde jeg flere arabiske venner. Jeg tenkte egentlig aldri over at de var muslimer. Vi hadde ikke religionsundervisning på skolen. Jeg opplevde mine venner som gjestfrie og hyggelige. Jeg ville aldri kommet på tanken at jeg skulle harselere med deres tro. Hvorfor skulle jeg det?

Da jeg var yngre – 12, 13 år og gikk på ungdomsskolen i Norge var jeg med på å lage klasseavis – og dumme som vi var laget vi karikaturtegninger av noen av jentene i klassen. Vi skrev også slemme dikt. Vi klarte å såre – heldigvis hadde vi en lærer som fikk oss til å be om unnskyldning. Jeg tror vi våknet og skjønte hvor farlig det kan være berøre et menneskes forfengelighet, om det ikke gjøres på en vennligsinnet måte. Vi lærte litt om noen av de grensene som vi alle må sette.

For noen er troslivet selve livet: - i islamske land kan det fortsatt forholde seg slik: mange mennesker opplever stor sosial urettferdighet, og religionen blir det som gir mening og samhold i en ellers mistrøstig tilværelse.. Gjennomsnittsalderen i mange av disse landene er svært lav - skolegangen er ikke god nok – og massene blir lett manipulerbare. Vesten oppleves ikke nødvendigvis som noen velgjører – og følelsen av latterliggjøring kan gjøre situasjonen eksplosiv. Fortvilte mennesker er sårbare og kan bli sinte. Når man ikke lenger har noe å tape  kan hva som helst skje.

Kanskje er det en storkonflikt i ønsker oss?

I Tyskland for bare 80 år siden ville flertallet av befolkningen at en leder som het Adolf Hitler skulle få makten. Folket var med på notene og avisene flommet over av karikaturtegninger som hånet jøder, sigøynere, homoseksuelle osv. osv Menneskeverdet var blitt borte og folket var blitt barbarer.

Dersom ytringsfrihet handler om å produsere sårende karikaturtegninger, så er jeg motstander av ytringsfrihet. Jeg lærte på skolen at frihet også handler om ansvar – det handler om å ta bevisste valg. Friheten til å håne vil jeg helst slippe.

Jeg er absolutt for en åpen dialog om religion – religionskritikk skal man bedrive. Det måtte et opprør til her også før vi fikk vårt demokrati. Det var en lang prosess

Men vi må vite hvem vi debatterer med - og vi må vite hva vi snakker om. Det handler om dannelse.