Karl Øyvind Jordell

154

Historieløst av Lerø om kirkelig demokrati

Man kan ikke med rimelighet si at å åpne for alternative lister ved bispedømmerådsvalg innebar at kirkemøtet gjorde som politikerne ville. Kirkemøtet åpnet for at en velprøvet ordning ved menighetsrådsvalg også ble en mulighet ved bispedømmerådsvalg.

Publisert: 7. jan 2015

I sin mandagsspalte 5. januar, og på Verdidebatt 7. januar, har Magne Lerø tatt for seg den kommende valgkamp i kirken. Her kan det virke som muligheten for flere lister ved kirkelige valg var noe som ble mulig først fra 2013 ved at «… Kirkemøtet grep inn og gjorde som politikerne ville».

Dette må være skrevet mot bedre vitende. Det er vanskelig å tro at Lerø ikke er på det rene med at det i overskuelig fortid har vært mulig å stille flere lister ved menighetsrådsvalg.

 Bispedømmerådene ble tidligere valgt indirekte, av menighetsrådene. Da kirken så skulle ha en ‘demokratireform’, var det knapt unaturlig at også valg til bispedømmeråd skulle være direkte. I første omgang prøvde man seg med såkalte preferansevalg, som viste seg å være så innviklede å gjennomføre at ca 10 % av stemmene ble måtte forkastes. Folk trodde de kunne levere urettede lister, som ved offentlige valg. Det kunne de ikke, de måtte angi preferanse. Hvis ikke, ble stemmen forkastet. Og kandidater med etternavn på A hadde større muligheter for å bli valgt enn de som hadde etternavn på Å.

Forut for Kirkemøtet i 2013 fremmet Kirkerådet et forslag hvor det skulle kreves 500 underskrifter for å stille alternativ liste i et bispedømme, og betonet at de grupper som kunne tenkes å stille til valg, var små at de ikke ville kunne innfri kravet. Da det etterhånden viste seg at mange innså at kravet om 500 underskrifter var urimelig høyt, slik at faren for alternative lister ble større, fremmet man et forslag hvor det bare skulle kunne være en enkelt liste, og bare mulig å avgi stemmer til to eller tre personer på denne listen (avhengig av hvor mange som skulle velges).

Med bakgrunn i den lange tradisjon for mulighet for flere lister ved menighetsrådsvalg, er det ikke så underlig at en slik ordning ikke kunne vinne fram. Man kan ikke med rimelighet si at det innebar at kirkemøtet gjorde som politikerne ville. Kirkemøtet åpnet for at en gammel, velprøvet ordning også ble en mulighet ved bispedømmerådsvalg.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Statskirken er nok det eneste kirkesamfunnet i landet som driver med en slik valgordning, som mest av alt er en politisk metode. Og det sier kanskje litt om hvorfor alt er så klønete i dette kirkesamfunnet.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere