Ny vin i nye skinnsekker? Masahide Kanayama og International Marketplace Ministry

International Marketplace Ministry eller IMM er en karismatisk fornyelsesbevegelse som ledes av den japansk-amerikanske legen Masahide Kanayama. Han har vært flere ganger i Norge, og er nå invitert som taler til Oase-stevnet i Kristiansand i juli 2015. Det er imidlertid blitt reist spørsmål ved om dette er en taler det er naturlig å invitere inn i en slik sammenheng, og det er derfor av interesse å se nærmere på hva han står for. På bevegelsens egen webside http://immjapan.net/index.html fins noen av hans taler og foredrag både på japansk og engelsk. Her formidler han et budskap som kort kan sammenfattes på følgende måte:

Fra 2011 til 2013 foregikk det en åndelig kamp i Japan. Motstandere var Gud og hans himmelske hærskarer på den ene siden og Japans åndelige hersker på den andre. Denne herskeren har vært en motstander av alt kristent arbeid i Japan og er den viktigste grunnen til at det er så få kristne i Japan. 12. mai 2013 endte denne kampen med at Japans åndelige hersker ble fordrevet fra Japan. Landet ligger derfor nå åpent for evangelisering og vil oppleve en stor vekkelse. Både denne kampen og dens resultat, og de utfordringer dette bringer, er blitt meddelt Kanayama selv gjennom en rekke åpenbaringer.

For å sette seg selv i stand til å bli et redskap for denne vekkelsen, er det viktig at en lærer seg å lytte til Guds stemme, slik at en kan leve i fortrolig fellesskap med ham. For å kunne gjøre det, må en legge bort all motstand mot Gud og hans vilje, og leve etter hans bud i det daglige liv. Så må en sette av tid til å lytte til Guds røst. Det viktigste redskap for dette er små bønnegrupper med fra to til fire medlemmer, hvor en møtes for i stillhet å lytte til Guds røst. Det er altså kvekernes gudstjenesteform som er idealet. Ved å legge bort all bevisst motstand og åpne seg for Åndens tale i hjertet vil en bli stand til å vandre i fullt fellesskap med Gud.

Kjennetegnet på at en slik har gjort seg selv til et redskap for Gud, er at en vil være i stand til å formidle hans kraft inn i ulike yrkesmessige sammenhenger, derav betegnelsen “marketplace ministry”. Fordi Kanayama selv er lege, står den helbredende tjeneste sentralt i hans forkynnelse, men den står ikke i motsetning til formidling av Guds undergjørende nærvær inn i andre sammenhenger.

Mer tradisjonelle kristne aktiviteter, som bibellesning, bibelutleggelse og gudstjeneste, har derimot begrenset betydning. Alle tradisjonelle læremessige forskjeller mellom kristne mister da også sin betydning i forhold til det å stille seg åpen for den nye vekkelse Ånden nå bringer. Ut fra ordet om at ny vin må fylles i nye skinnsekker hevder derfor Kanayama at den vekkelsen som nå kommer krever nye arbeidsformer. Bibelen anses riktignok som viktig, og det er mange bibelreferanser i Kanayamas taler. Bibelen oppfattes imidlertid primært som redskap for det Ånden sa den gang de bibelske skrifter ble til; nå gjelder det å være fokusert på det han sier til den enkelte i dag.

Denne nye vekkelsen vil utgå fra Japan og framstillingen av Japans åndelige historie fra og med den første kristne misjon på 1500-tallet og fram til den åndelige motstanderes fall i mai 2013 spiller derfor en viktig rolle for Kanayama. Men fra Japan vil dette spre seg også til andre land. Vekkelsen i Kina tolkes av Kanayama inn i dette bildet, samtidig som det er viktig for ham at det også etableres IMM-bønnegrupper i andre land. Så langt har dette skjedd i Taiwan og i Norge.

Mye av det Kanayama sier, er utvilsomt både viktig og riktig. At formidling av evangeliet er en åndelig kamp mot evangeliets fiender, ikke minst i Japan, er en framstilling mange Japan-misjonærer vil kjenne seg igjen i. At bønn er viktig for at kristnes tro skal manifesteres i form av etterfølgelse i hverdagen er utvilsomt også en sentralt og viktig poeng. Likevel blir Kanayamas fokus på dette så ensidig, og helheten i det kristne budskap så mangelfullt ivaretatt, at dette etter min oppfatning ikke kan anses som rett kristen forkynnelse.

De fleste kristne vil være enige i at det er viktig å lytte til Åndens vitnesbyrd i hjertet. Det er imidlertid også viktig å kunne skille Guds Ånds røst fra det alle andre ånder vil ha oss til å tro. Kanayama er lite opptatt av dette; slik han framstiller det, virker det som styrken og overbevisningskraften i den åndelige opplevelsen i seg selv er tilstrekkelig som bevis på at den er ekte. At den viktigste målsetning for Den Hellige Ånds gjerning er å gjøre det bibelske Kristus-vitnesbyrd levende for oss, sier han tilsvarende lite om.

Dette synes å henge sammen med en nokså kraftig endring i forståelsen av hva som faktisk er det sentrale kristne budskap. Normalt vil det oppfattes som et budskap om at Gud er blitt menneske i Jesus, og at Jesus sonet for våre synder ved å dø på korset og åpnet veien til det evige liv for oss ved selv å stå opp fra de døde. Dette er borte fra Kanayamas forkynnelse slik den finnes på IMMs webside. I stedet fokuseres det ensidig på Jesus som den forbilledlige formidler av Guds kraft; Jesus er den som viser oss hvordan et liv i hengivenhet til Guds vilje og under Åndens ledelse faktisk kan være. Om vi ikke klarer å få dette til i våre egne liv, har vi ikke benyttet oss av de midler Gud har gitt oss. Budskapet om at Guds nåde når oss og fornyer oss mens vi enda er syndere er forsvunnet. I stedet forutsettes det at vi er i stand til å innrette våre liv etter Guds vilje og, gjennom bønnestillhet, å stille oss selv åpne for Åndens maktfulle manifesteringer gjennom tegn og under.

For Kanayama er dette guddommelige kraftsentrum en rent åndelig størrelse, og all ekte gudskommunikasjon er derfor direkte, åndelig og uformidlet. Vi bør frigjøre oss fra alle bindinger til det fysiske og konkrete, og vår gudsrelasjon vil bare være genuin i den grad dette prosjektet lykkes for oss. Den bibelske tanke at Gud som Skaper taler til oss gjennom det skapte er altså erstattet av en tanke om at vi nærmer oss Gud i den grad vi kan frigjøre oss fra alt fysisk, konkret og materielt. Kanayamas budskap er slik nært beslektet med det vi finner i mormonismen og trosbevegelsen, hvor tanken er at ettersom Gud er åndelig, skal vi bli som ham ved å frigjøre oss fra alt materielt og all indirekte gudskommunikasjon.

Det virker også som Kanayama tenker seg at endetiden vil være en realitet i den grad dette lykkes for oss. Er den åndelige makt som hindrer oss i å bygge Guds rike, nå blitt borte, må det være Guds rikes fulle manifestering vi står overfor. Kanayama tenker seg altså at dette skjer innen rammen av den verden vi nå kjenner, og at vi finner vår plass i dette ved å stille oss åpne for Åndens ledelse slik den taler til oss i våre lyttende hjerter.

Kanayama forstår altså evangeliet som formidling av guddommelig kraft til den som er i stand til å ta imot, slik at det fullkomne Guds rike opprettes blant oss her og nå. Det bibelske evangelium om nåde til kraftløse og forsoning for syndere blir slik borte; det samme blir tanken om det evige Guds rike etablert innen rammen av en ny himmel og en ny jord. Budskapet om helliggjørelsens kraft er blitt til et krav om suksess, og den bibelske tanke om et liv i etterfølgelse kjennetegnet ved Åndens gaver på en måte som ligger bortenfor det entydig erfarbare, blir undertrykket.

Vi står altså her overfor en ganske drastisk omtolkning av det kristne budskap slik det tradisjonelt er forstått; både gudsbilde, menneskesyn og frelsesforståelse er blitt til noe helt annet enn det de kristne kirker i alt vesentlig står sammen om. Kanayama er da også såpass åpen om sin kritikk av alt tradisjonelt kristent arbeid at det ikke er vanskelig å forstå at han selv står for noe annet. Det er imidlertid ikke så lett å forstå hva en ønsker å oppnå med å invitere ham som taler inn i sammenhenger hvor en fremdeles ønsker å holde fast på en klassisk forståelse av hva kristen tro dreier seg om. På sin webside framstiller f. eks. Oase seg selv som en bevegelse som vil fremme kristen enhet, og sier om seg selv at den er "en luthersk økumenisk bevegelse med et særlig kall mot Den norske kirke" (http://www.oase.no/om/visjon). Det er etter min oppfatning en fin målformulering for en bevegelse som ønsker å bidra til tro og etterfølgelse i norske menigheter, men den lar seg neppe forene med å invitere en taler som Kanayama.

En forkortet utgave av dette innlegget er publisert i Vårt Land 6.1.2015