Min gode venner kredittkortselskapene

Det er i disse travle tider uvanlig å motta brev og hilsener fra gode venner – finnes de overhodet? Ble de ikke borte i dragsuget alle sammen?

Uansett tøffe tider så er der likevel noen som ikke glemmer meg – kredittkortselskapene!

Senest i går ble jeg tilbudt et lån – på kr. 290.000. Det skulle bare koste meg kr.3925 pr.mnd - om jeg tilbakebetalte det over 15 år. Noe som bare utgjør litt over 300 000 i renter ogomkostninger. Dette må jo kalles et vennskapelig bud!

Kredittkortselskapene gir meg også tilbud om reiser, forsikringer teaterbilletter, opera, restaurantbesøk..…hvilken venn ville gjort noe liknende?

Når jeg ringer til kredittkortselskapene er de alltid vennlige og imøtekommende. Slik gode venner skal være. Og går det en stund siden sist vi pratet så kontakter de meg på mail og spør om jeg er fornøyd med tjenestene deres . Det er så hyggelig. Så omtenksomt.

Det er kjekt med kredittkort. Jeg slipper renter på mine utlegg i en måned og deretter forlanger de bare 22%  - 30% på utestående. Har jeg andre venner som forlanger noe som helst?

Og mangler du penger så stiller straks et annet selskap opp og sluker din kredittgjeld for bare et skarve etableringsgebyr. Hvor lenge er det siden jeg sist etablerte et vennskap? Kanskje var det bare etableringsgebyret som manglet. Slettes ikke usannsynlig…

Og kanskje er vennene borte fordi de alle har latt seg omfavne av kredittkortselskapene. Da har man jo alt penger kan kjøpe – og tidsfristene gir nok å holde på med. Når var der sist en venn som ga meg en tidsfrist?

Kanskje burde jeg som alle luringene starte kredittkortselskap. Vennene ville strømme til – og jeg ville leve i rentefri lykkerus!