Verdidebatt

Læren om "theosis"

Noe som har fattet min interesse i det siste, og som jeg hungrer etter å finne ut om mer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirkefedre som Ireneus, Athanasius, Gregor av Nazianz, Maximus bekjenneren, Gregor av Nyssa, ja til og med mormonernes Joseph Smith jr har utforsket, og formet denne læren.

Nemlig, hvordan kan mennesket "bli Gud"?

Gud, den allmektige skaper er hellig og fullkommen.

Hvordan forenes med ham, og bli som ham?

Tro og gjerninger, er noe som som regel de ortodokse og katolikkene har fremholdt.

Men man har også unntak utenfor disse konfesjonene som Emanuel Swedenborg (dog en slags modalist), Rudolf Steiner, og også N.F.S. Grundvig,med flere.

"Gud ble menneske, for at mennesket kunne bli Gud." Athanasius.

Men hvorfor har da mennesket funnet så mange forskjellige veier, og oppfatninger eller lærer, om hvordan bli lik Gud? Ikke bare innenfor kristendommen?

Personlig tror jeg det er på grunn av menneskelig hunger, eller guddommelig sult.

Mennesker som opplever kriser, enten personlig, åndelig, materiell eller hva som helst, trenger en trøst. Og den trøsten er å bli fullkommen, som menneske ja først og fremst her i dette liv. Men hvorfor all dette strev og tårer her på jorden, hvis man ikke får en "belønning" i det hinsidige? Jordisk glede er jo ganske så kortvarig?

De selv-erklærte ateister for eksempel, hvordan kan dere tro på ingenting? At alt er skapt av intet, og at alt forgår av intet?

Det er nettopp dette, som plager meg i hvert fall. At man fødes, lever, også blir borte for alltid.

Og derfor kan ikke jeg la være å tro på en kjærlig, fullkommen, personlig, og allmektig Gud.

For hva ellers er vitsen, med vårt liv?

Noe av det vakreste jeg har lest og hørt, og som gir uendelig trøst, er:

"Livet her på Jorden er bare en test, og forsmak, på hva som kommer etterpå".

Dermed kommer vi inn på det, med å bli lik Gud.

Man kan jo ikke vite, man kan bare tro. Så enkelt er det. Ateister har rett der.

Men hva er mennesket uten tro?

Ingenting, dessverre.

Derfor trenger mennesket tro.

Selv den mest hardbarka og ihuga ateist, må jo ha noe å tro på. Ett slags halmstrå i hvert fall, å hente inspirasjon fra.

Enten de kanskje har litt skjult sans for åsatru, eller sverger til humanismen fra Firenze eller Athen.

Heldigvis har man fått servert det beste eksempel, på hvordan alt er gjennopprettet.

Alle kristne har derfor Frelseren, men hva med de andre? Ikke-kristne?

Slutter innlegget med ett vers fra Romerbrevet 8.14:

"alle som drives av Guds ånd, er Guds barn".

Derfor, alle som søker, skal finne. Til slutt.

Og det, det er jo også en stor trøst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt