Syndsgradering

Det er (minst) et par debatt-temaer som jeg ikke ønsker, eller orker å delta i, enten det er her på verdidebatt.no eller i andre sammhenger. Det er homofili og alkohol sett fra et norsk kristent ståsted.

Temane kan være interessante nok, men så snart en slik debatt starter, kommer det av og til opp så mye tradisjonsbundet vås og fordomsfullt grums at debattene blir "slitsomme" og uinteressante.

Det jeg heller vil peke på er hvordan vi graderer synd ut fra kulturelt ståsted. Det som er godtatt i Tyskland, kan være synd i Norge - eller omvendt, og det som er foraktelig på Sørlandet, kan være helt greit på Østlandet osv. I det hele tatt driver vi stadig med syndsgradering.

Her er De ti bud:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2) Du skal ikke misbruke Guds navn. 3) Du skal holde hviledagen hellig. 4) Du skal hedre din far og din mor. 5) Du skal ikke slå i hjel. 6) Du skal ikke bryte ekteskapet. 7) Du skal ikke stjele. 8) Du skal ikke tale usant om din neste. 9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Noen steder er det god tradisjon for å holde hviledagen hellig, mens andre steder er det liksom ikke så farlig med dette budet - lenger. Skillsmisseprosenten i Norge er i underkant av 50 % - mange også i kristne miljøer. Mange menigheter, kanskje spesielt i en del frimenigheter(?) er belastet med maktbegjær, sjalusi, baktalelse og usannheter. Og mange av oss kan av og til bryte de to første budene (vi har vel noen avguder de fleste av oss?). Det budet som jeg tror er lettest å overholde er bud nr. 7. Det å stjele holder vi oss gjerne for gode til.

Men foran alle disse budene, er det noen tildels særnorske "bud" som virkelig skaper temperatur og ofte ender med sterk fordømmelse. Det er homofili, Israel, alkohol - og dåp 

Om homofili er det meste sagt. De som prøver å se nyansert på Midtøstenkonflikten, blir fordømt av de kristne Israelvenne som mener det er synd å ikke stå last og brast med Guds folk i ett og alt - okke som, og når det kommer til alkohol, så har vel denne debatten vært mer framtredene tidligere, men fortsatt vekker det anstøt i noen kretser at også kritsne kan utbringe en skål for brudeparet.

Og så er det ett tema som nesten slår alt; dåp - som voksen, som barn, som frelst, som ufrelst, med eller uten Den hellige ånd osv.. Listen er lang, og det er ikke ende på innfallsvinkler. Det som forundrer aller mest er at det kan synes som at noen mener at hvis denne symbolhandlingen ikke er utført på rett vis, ja, så bærer det lukt i Helvete.

Dersom jeg har misforstått dette, skjønner jeg ingenting av debatten. For hvis ikke det har noe med selve frelsesspørsmålet å gjøre, ja, da har det jo ingen hensikt å diskture andres måte å utføre dåpen på. Er det betdyningsløst hvordan dette skjer (noe jeg selv tror), ja, da er det meningsløst og bortkastet tid å bruke så mye energi på temaet.

Avslutningsvis vil jeg understreke at dette innlegget ikke egentlig handler om bud, synd og rett og galt - men om perspektiver.

Også troende kristne kan ha godt av å se ting litt mer i perspektiv og innfinne seg med at ting er relativt. Jeg tror at livet som kristen da ville bli mindre slitsomt og anspent. Det ville være flott hvis vi i større grad kunne konsentrere kristenlivet om vårt eget gudsforhold og om å gjøre det mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg.