27.12.14.
Löfvén og tiltredende Batra konstaterte 27.12.14 at nå kunne endelig Sverige styres. Hva de glemte å fortelle var at man har styrt Sverige med eksisterende regelverk frem til i dag, og selv med mindretallsregjeringer.
Den svenske modellens styrke har vært kjennetegnet av kompromissvilje, forhandlinger og overenskomster i saksspørsmål. Men med et handslag og en overenskomst på halvannen side slang partilederne for 6 partier (+ Vänstern) den svenske modellen overbord - og dermed også bærende deler av den svenske grunnloven.
Hva var skjedd? Hvorfor denne plutselige påstand om at Sverige ikke lenger kunne styres med den svenske modellen?
Riksdagens mandat. I henhold til den svenske grunnlov har Riksdagen 3 hovedoppgaver: å gi lover («lagstiftningsmakten»), fatte bestemmelser om statens inntekter og utgifter («finansmakten») og kontrollere hvordan regjeringen styrer nasjonen («kontrollmakten»).
Hva som så langt synes klart er at den såkalte «Decemberuppgörelsen» innebærer at Riksdagen helt oppgir finansmakten og overlater denne til regjeringen. Blå blokk har pålagt seg selv å gjøre sine eventuelt konfliktuerende stemmer virkningsløse, slik de rød-grønne ved en eventuell blå maktovertagelse ved valget i 2018 lover samme frem til 2022.
Også lagstiftningsmakten settes i forlegenhet. For partiene har forpliktet seg på ikke å stifte lover som påvirker statens utgifter, samt slippe frem alle lovendringer om skatter og avgifter som regjeringen foreslår.
Kontrollmakten vil også lide. Det er regler for eventuelt maktskifte, men ikke for hva som skjer i mandatperioden. Når «Decemberuppgörelsen» er bygd for å forhindre at sittende regjering skal kunne felles, er det selvsagt også stilt et stort spørsmålstegn ved om kontrollmaktens ytterste verktøy, nemlig mistillitsforslaget, overhodet finnes lenger.
Parlamentarismens livsnerve angrepet. Alt dette er direkte angrep på selve prinsippet om at representantene for folket stemmer etter egen personlig overbevisning. Og merkeligere blir dette veda at man også lover slik på vegne av neste mandatperiode. Dette er klart uakseptabelt – både parlamentarisk og demokratisk.
Allerede disse implikasjoner av «Decemberuppgörelsen» viser oss en svensk statsminister som har beføyelser som ellers kunne minne om en despots beføyelser. Vi skal huske på at dette har skjedd gjennom forhandlinger bak lukkede dører og helt uten foregående debatt eller politiske utredninger. Man kan ikke annet enn å si at den svenske Riksdagen er et meget svakt parlament. Kanskje det svakeste i Europa.
Carl Bildt. Den tidligere statsminister Carl Bildt har satt ord på situasjonen:
Bildt sier her at selve hensikten med «Decemberuppgörelsen» er at regjeringen skal kunne styre selv med påfallende svak forankring i parlamentet. Altså med påfallende svak forankring i folket. Til og med i tydlig strid med hva som har kommet til uttrykk i et riksdagsvalg. Men Riksdagen er den fulle og mangfoldige representasjon av folket. «All makt i denne sal.» Bildts ord er sterke. Svært sterke. Han fortsetter:
Europaparlamentariker Gunnar Hökmark skriver følgende:
- "Sverige har haft många minoritetsregeringar. De har lyckats överleva genom att föra en politik som anpassat sig till de parlamentariska förutsättningarna. Det gjorde inte Löfven. Det var inget nytt med minoritetsregeringar. De har kunnat fungera väl. Det nya var att Löfven misslyckades. De rödgröna fick inget ökat väljarstöd men väl regeringsmakten. Nu blir paradoxen att ingen tidigare minoritetsregering har haft den makt som Löfvenregeringen nu får, i första hand till 2018 men möjligtvis också till 2022."
Ikke minst sier han at keiseren har kastet sine klær. For alle regjeringer, også minoritetsregjeringer, må vinne støtte fra folket - ikke garanteres slik støtte uten at folket er spurt.
Mange reaksjoner. Nicklas Lundblad skriver i Svenska Dagbladet om den konstitusjonelle problematikken:
Tove Lifvendahl skriver leder på SvD:
- "Det som nu har hänt kan med fog kallas historiskt. Men de demokratiska konsekvenserna av Decemberöverenskommelsen kan bli allvarliga, och är av sådan dignitet att det hade varit anständigt att väljarna hade fått säga sin mening om denna konstitutionella förändring av de demokratiska spelreglerna. Fler frågor följer förstås i kölvattnet; kommer detta i praktiken att innebära första steget mot en helt annan sorts valsystem? Om sex partier nu anser att parlamentarism inte är fundament utan valbart tillägg när det passar de egna syftena, bör inte en djupare grundlagsdiskussion komma på bordet?"
Langt sterkere ord bruker lederen av den borgerlige studcentforeningen Heimdal: "Det här är borgerligt högförräderi."
Og man kunne fortsette med å referere reaksjoner. Men jeg avslutter her. Jeg håper uansett at alle som ser hvor alvorlig dette er, tar seg tid til å både lese og reflektere over Sveriges Desemberrevolusjon.
Bare ett siste punkt til meditasjon: hva man nå enn skal kalle dette, er det svært alvorlig når selve opposisjonen gjennomgår en slik type metamorfose. For den nye, oppkonstruerte opposisjonen er splittet i 2 like uvirksomme deler, hvor én del, som teller 3 millioner velgere, har lovet å legge ned sine stemmer, og hvor den andre delen, som teller 1 million velgere, rett og slett er definert ut. Inntil videre for 2 valgperioder...