Verdidebatt

Håp uten bruksendring! - En julepreken i 2014

Juledag er sannhetens øyeblikk. Den som fornekter sannheten om livet og vår verden, fornekter Gud. Og den som tenker at kristen tro er virkelighetsflukt, har ikke skjønt hvorfor vi feirer jul.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da «Ordet ble mennesket og tok bolig i blant oss» skjedde det uten godkjent bruksendring.

Ingen saksbehandling måtte til. Ikke et nabovarsel ble sendt, utover englenes sang over Betlehemsmarkene. Det gjalt bare å finne en ledig plass under tak hvor forholdene var såpass at det kunne gjennomføres en fødsel. Og det hastet! I trengselen ble det fattige unge paret vist til et fjøs. Der, i varmen fra dyra, fant de omsider ro.

Der fødte den unge jenta sitt første barn, i smerte, redsel og lykke. Ventetida var endelig over! Alt gikk bra, omstendigheten tatt i betraktning! En sliten ung mor, en rådløs, men lettet far, og et nyfødt lite spebarn. En nydebutert familie som de fleste andre, før og siden.

Men dette barnet var et under. Ikke bare slik hvert nyfødt barn er det. For barnet var Guds visdom, «Ordet», slik Johannes skriver. Det guddommelige opphav kom til jorda. Ved dette barn skulle Guds frelse bli fullbrakt.

Et lite barn, Gud av evighet! Alt var som før, og likevel er alt forandret. For«Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss. I ham var liv og livet var menneskenes lys.»

Men altså, ingen bruksendring. Livet gikk videre sin skjeve gang i det okkuperte Palestina, i Romerrikets ytterrand. Alt før barseltiden var over, ble paret advart. De måtte reise videre. Ikke hjem til Galilea i nord, men på flukt til Egypt. I sin maktsyke beordret «Herodes den store» at alle guttebarn i Betlehem under to år skulle drepes. Maria og Josef og den lille ble flyktninger i Egypt til Herodes døde og det var trygt å reise hjem.

Alt var som nå, i de samme strøk av verden: Uro og okkupasjon, forfølgelser, terror og drap. Det har skjedd i går og det skjer i dag. Barn utnyttes og drepes. De mest sårbare iblant oss blir ofre for maktspill og bestialsk hevngjerrighet.

Det brutale terrorangrepet mot skolen i Peshawar i Pakistan i forrige uke, er blant historiens verste. Minst 141 mennesker er bekreftet døde. De fleste er mellom 12 og 16 år gamle.

Skolemassakrene i den vestlige verden preget gjerne nyhetsbildet. Men det er i land som er i konflikt, at barn er i størst fare.I Somalia, Sudan, Afghanistan, Syria, Colombia og Pakistan og Palestina.Hver dag blir de minste og svakeste angrepet.

14. april i år angrep den ytterliggående islamistgruppen Boko Haram en skole i delstaten Borno nordøst i Nigeria. 279 skolejenter ble tatt til fange, stuet inn i lastebiler og bortført til grenseområdene mot Kamerun. Noen har klart å flykte, men fortsatt er 219 barn savnet.

I Syria er det nå verst. Tusener av skoler er ødelagt av krig eller i bruk av militære. 2,8 millioner barn er uten skole, og Den islamske staten har stengt alle skoler i områdene de kontrollerer.

Kanskje var det ikke slike mørke rapporter du hadde ventet i en julepreken. Men om vi i vår velstand, lukker oss for verdens nød, blir julegleden grunn. Om vi stuer vekk menneskers smerte og savn, får julekosen bismak. Det gjelder og vår egen sorg og skam. Først når vi erkjenner hvem vi selv er og hva vi bærer på, er det mulig å ane hvem Jesus er og hva Gud kan gi.

Før jul i 2009 ble det som er blitt kalt det palestinske «Kairos-dokumentet», offentliggjort i Betlehem. En gruppe kristne teologer og kirkeledere i området hadde lenge skrevet på dokumentet med overskriften «Et sannhetens øyeblikk».

Dokumentet er et rop fra Betlehem til verdenssamfunnet. De skriver om sin opplevelse av livet under okkupasjonen. Og de vitner om sin tro, sitt håp og sin vilje til å skape rettferdighet og forsoning med alle mennesker i området.

De roper fordi de eier håp, tross alt. Med kjærlighet som sin grunnholdning, er de modige og tydelige. I bønn og tro på Gud stiller de seg fremst i ikkevoldelig motstand og handling mot den urettferdigheten som rammer dem.

Jesu fødsel varslet ingen global bruksendring. Verden forble den samme.Men det var til denne verden Gud kom, født som et sårbart flyktningebarn, for å gi verden håp.

Hver søndag sitter romfolk på kirketrappene i Drammen og tigger. Etter hvert er vi blitt kjent med hvem de er og deres nød. Mange er våre søsken i troen, fra den gamle rumensk-ortodokse kirke. Men viktigst er at de alle er mennesker. Nå lider de den nød vi gjorde i Norge for noen generasjoner siden. Derfor er det ingen forskjell. Likevel tas det til orde for å jage dem vekk, og avisspalter og sosiale medier fylles av umoralsk spam når de gis tak over hodet nattestid. Gud bevare dem og deres kjære hjemme, og oss og vår sjel i vår velstand!

Juledag er sannhetens øyeblikk. Den som fornekter sannheten om livet og vår verden, fornekter Gud. Og den som tenker at kristen tro er virkelighetsflukt, har ikke skjønt hvorfor vi feirer jul.

Johannes skildrer også mørket. Det er alt det onde, det som ødelegger livet og skaper avstand og fiendskap. Det er det vi kjenner fra Dagsrevyen og fra eget liv. Alt som gjør oss motløse og vantro. Men «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det», skriver den gamle apostel. «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»

Juleevangeliet forteller verden at vi er elsket, og er til for å elske. Vårt kall er å ta imot den nåde vi skal rekke ut. Og så følge Jesus, og ærlig kjempe med Ham i et sant liv.

Erkebiskop Demund Tutu skriver en hilsen i det palestinske Kairos-dokumentet: «Dette er en spesiell tid for dere, og særlig nå mens vi forbereder oss til å feire Herren Jesu Kristi fødsel i Betlehem. Hans fødsel førte med seg solidaritet og enhet. Gud er med oss på en tydelig og konkret måte. Etter at han ble født, kan ingen lenger reise tvil om menneskehetens spesielle bånd til Gud – ja, selve menneskeverdets guddommelighet. Da er det dobbelt trist at deres menneskeverd blir trådt under fot på en så ondskapsfull måte av krefter som står imot godhet og menneskeverd. Men dere vil seire, for godhet vil alltid være sterkere enn ondskap og død.

Jeg har dere med i mine bønner når dere nå lanserer dette dyrebare dokumentet. Det er fylt av velvilje og nåde der det kunne vært fylt av sinne. Det er fylt av dype og profetiske ord, og vår Gud som verken slumrer eller sover, vil høre ropet og bli deres Immanuel (= ‘Gud med oss’).I den vissheten ønsker jeg dere alle Guds velsignelse over feiringen av Kristi fødsel."

Av prost Øystein Magelssen

(Preken på juledag 2014 i Bragernes kirke, over Johannes 1,1-14)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt