Christian Lomsdalen

Lektor
23

Skolegudstjenesteordningen er døende, koblet til respirator, og vi VET det…

Hvorfor ellers velger skoler, rektorer og kommuner landet over å ikke følge opplæringsloven, Utdanningsdirektoratets regelverk og rådene gitt i dommen fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen?

Publisert: 22. des 2014

Det er nå snart 10 år siden §2-3a ble konkretisert og skrevet inn i Opplæringsloven som en egen paragraf etter at fritaksreglementet i norsk skole tidligere hadde vært en del av andre paragrafer. Det er 5 år siden Utdanningsdirektoratet kom med sin konkretisering av regelverket for gudstjenester i skoletiden. Et regelverk som i følge Utdanningsdirektoratets direktør er lett å følge. Det har også blitt sendt ut flere rundskriv om regelverket.

På tross av dette ser vi hvert år at mange skoler velger å ha undervisning som alternativ til gudstjenestene, lar elever rydde og ordne for elevene som er i kirken, eller gir elevene/de foresatte beskjed om at elevene gjerne kan være hjemme mens resten er i kirken. Alle disse alternative oppleggene er ikke gode og likeverdige til skolegudstjenesten. Og som Jon Wessel-Aas sier til Nettavisen:
- Det er ikke slik at politiet tvinger deg inni kirken, men hvis du er ikke-troende eller tilhører en annen religion, hvor frivillig opplever barna – og foreldrene – at det er å «stå utenfor»? Dessuten – min erfaring er at alternativene er nokså tomme for innhold

Det syndes også stort mot kravet om at gudstjenesten ikke skal ha noe med RLE-faget å gjøre, at det skal gis informasjon om begge oppleggene samtidig og i god tid, at øving til gudstjenesten dekkes av det samme regelverket, og det må komme årlig informasjon om fritaksordningen (selv om skolen har samlet inn foreldrenes ønske om deltagelse ved innskrivningen til skolen). Dette kommer da selvfølgelig ved siden av kravet om at skolen “må ha sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak”. Dette må altså være klart før skolen videreformidler invitasjonen fra kirken om deltagelse på gudstjeneste i skoletiden.

Det er ingen tvil om at gudstjenester er forkynning, selv gudstjenester som foregår i skoletiden. Det har Kirkens Liturgisenter, Kirken selv og biskopen i Nidaros alle skrevet på sine nettsider. Det er med andre ord fullstendig enighet i kirken om at gudstjenester er noe man deltar i, ikke observerer, og at det dreier seg om forkynnelse. Så mye respekt må vi ha for kirken at vi tar dem alvorlig.

Hadde gudstjenester før jul, påske og pinse vært en mer levende tradisjon i vårt samfunn så hadde det ikke vært nødvendig for skoler og kommuner å opprettholde denne tradisjonen gjennom å gi elevene et dårligere og mindreverdig tilbud enn hva lovverk og regelverk gir dem rett på. Hadde vi hatt tillit til at norske borgere selv ønsket å delta i høytidsgudstjenester så hadde det vært en selvfølge å tilby elevene våre gode alternative opplegg og aktiv påmelding til begge tilbud.

Christian Lomsdalen
Lektor i samfunnsfagene og religionsfagene
Initiativtager til Skolegudstjenester.no

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Alternativene

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Godt innlegg, men personlig, som ateist, er jeg usikker på hva et alternativt tilbud skal innebære.

Alternativene er vel ikke egentlig så vanskelig. I og med at skolegudstjenester ikke er fagrelaterte så er det noe vi vel kan karakterisere som kos for de som deltar. Alternativet er da kos eller fri for de som ikke deltar, litt avhengig av når skolegudstjenesten avholdes. 

Der skolegudstjenesten legges til kirken kan man for eksemepel invitere de barna som ikke vil gå på skolegudstjeneste til aktiviteter som pølsespising og film. Så lenge det er et skolearrangement må det jo være lærere med men neppe så mange. Det burde da være lærerressurser nok til både å gå i kirken og til å koke pølser og snurre film.

Foregår det på skolen kan det hende det ikke blir tid til en hel film så da får man ty til andre hyggeaktiviteter som tar noe kortere tid. Vafler og litt høytlesing tar jo ikke så lang tid :-)

Kommentar #52

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Bevis

Publisert over 4 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Heller ordentlig viten og kunnskap enn verdiløse religiøse påstander...

Hans Petter Skoug er opptatt av beviser. Kankje skal vi gå til grunnen da, og spørre:

Kan Skoug føre beviser for at intelligent liv kan oppstå av intet helt av seg selv?

Og husk på: Det at det eksisterer liv, kan ikke brukes som bevis på at liv kan oppstå av intet. Ingen vet hvordan livet oppsto, men det finnes ulike hypoteser. Men kan de bevises og verifiseres? Mitt svar er nei. Ingen har hittil klart å føre slike beviser.

Kan man bevise vitenskapelig hva kjærlighet egentlig er? Ja, det er en følelse. Men jeg vil ha en fysisk forkaring på selve følelsen med målenheter og formler. Hvilken enhet kan kjærlighet måles i? Og som en kommentar: Det at man kan føle kjærlighet kan ikke regnes som bevis. Og de kroppslige utslagene av kjærligheten, kan heller ikke sies å være et bevis for hva kjærlighet egentlig er. Det er selve følelsen som skal bevises.

Hvorfor oppleves noe musikk som vakker? Kan det bevises ved hjelp av fysikkens lover, hva som gjør musikk vakker og fengende? Kom gjerne med formler, lovmessigheter og fysiske bevis. Og husk: Det er ikke forskjellen mellom støy og harmoniske lyder jeg er ute etter, men hva som skiller vanlig god musikk fra ubeskrivelig vakker musikk. Forklart med fysiske lovmessigheter.

En utfordring til Skoug nå i førjulstimene.

Mvh Sverre

Kommentar #53

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Feillesning

Publisert over 4 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Her fremmer du nok en religiøs myte, at folk som ikke tror på et sett med løse påstander lever et mindre verdifult liv... :)

Var det det jeg skrev?

Du kan åpenbart ikke ha fattet hva jeg yttrykkte. Jeg skrev ingenting om "et sett løse påstander".

Jeg skrev om å åpne opp for opplevelser av oversanselige dimensjoner. Jeg skrev om intuisjon, undring og forsøk på å trenge gjennom det tilsynelatende uforståelige. Jeg skrev om myter, drømmer, mysterier og uutforskede sammenhenger.

Når du ikke en gang klarer å lese hva jeg uttrykker, men kun ser "et sett med løse påstander", der jeg skriver helt generelt om den ikke-sansbare delen av menneskelivet, er det uhyggelig vanskelig å føre en diskusjon.

Hva med å forsøke å sette seg inn i hva jeg faktisk uttrykker?

Dette her blir omtrent som "goddag mann - økseskaft".

Jeg skriver en ting og du kommenterer noe helt annet.

Mvh Sverre

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5277 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2392 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1811 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1810 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1793 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1689 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1474 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere