Verdidebatt

Livssynsnøytral offentlighet?

Som misjonsprest har jeg møtt mange ateister som forakter Menneskerettighetene. Noen kom til og med på prestekontoret og gav meg refs for at de var oppslått på veggen. Menneskerettighetene er en kristen oppfinnelse og en del av kristen misjon, sa de

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så mange ønsker at det offentlige skal være nøytralt. Det være seg en livssynsnøytral stat og/eller et livssynsnøytralt offentlig rom og/eller livssynsnøytrale offentlige tjenestemenn/kvinner. Finnes det noe land eller område i verden som er slik og slikt utstyrt? Jeg tviler på at det finnes.

Er det ikke alltid slik at når et samfunn setter opp lover begrenses noens frihet praktisk, politisk og religiøst? Alle får det ikke slik de ønsker. Selv før et område blir sivilisert og regulert av skrevne lover er livssynsnøytralitet vanskelig. Heller ikke et anarki er livssynsnøytralt. Er livssynsnøytralitet mulig å få til, ikke bare på papiret, men i praksis?

Hvor vanskelig dette er viser dobbel-moralen i Human-etisk Forbund på Steinkjer. De krever livssyns-nøytralitet av alle andre, men driver selv en aggressiv misjon for å fjerne religiøs forkynnelse og religiøse følelser som synd, skyld og skam. Målsettinga er ikke noe mindre enn å fjerne alt dette fra hele verden. Men er ikke aggressiv ateisme like ille som aggressiv kristen misjon? Norsk humanetikk inspirerte etiopere utdanna i Norge til å stenge kirker, forfølge kristne, ødelegge helse og skolevesen og etiopisk kultur. Norsk humanetikk oppildna den verdensvide marxistiske fanatismen som bl. a. førte til at min etiopiske sjef, Kes Gudina Tumsa, ble drept p. g. av si kristne forkynnelse av menneskerettighetene.

Vår norske stat er heldigvis ikke livssynsnøytral, men liberal og tolerant. Folk flest slipper til med sin tro, stemme og mening. Takk og pris for at Norge er et liberalt demokrati. Vitenskapelig forskning viser at misjon og vår kristne historie, på godt og vondt, er en viktig katalysator og faktor i denne utviklinga.

Menneskerettighetene er inkorporerte i lovverket fordi vi har gode politikere som tror og holder de for sanne og viktige. De er dessverre ikke akseptert fullt ut av alle stater, religioner eller livssyn. Som misjonsprest har jeg møtt mange ateister og humanetikere som forakter menneskerettighetene. Noen kom på prestekontoret og gav meg refs for at de var oppslått på veggen i et offentlige rom. Menneskerettighetene er en kristen oppfinnelse og en del av protestantisk misjon, sa de. Verdensvid forskning viser at de har mye rett i det.

Som bibel-troende kristen tror jeg ikke på sosial-darwinisme, men på det av Darwins utviklingslære som er bevist vitenskapelig. Jeg jobber mye med dyrevern og ser hvordan dyr kan ta mer ansvar og vise mer uselvisk kjærlighet og hengivenhet enn mange av oss tobente. For mange av oss nordmenn, både humanetikere og ateister, kristne, muslimer og av andre religioner, gir ofte blaffen i både Menneskerettighetene og Kardemommeloven. Alt for mange av oss nyter godt av barneslaver som gir oss billige klær, varer og tjenester. Så mange elsker fart og spenning på andres bekostning. Flere enn vi liker å tro, søker mening i livet gjennom action, mobbing, vold, seksuelle overgrep og sadisme. Støtte for sin tro og gjerninger finner de i populær-vitenskap. Genene og sosial-darwinisme forklarer og rettferdiggjør slike handlinger. Derfor var det feil å snakke om umoral, alt er opp til deg selv. Alt menneskelig er rett, var slagordet i norsk humanetikk.

Og for folk som elsker vold og sadisme, er hverken staten, det offentlige rom eller offentlige tjenestemenn livssynsnøytrale, men betjenter for ei tvangstrøye. Takk derfor til alle dere i offentlig styre og stell som ikke opptrer såkalt livssynsnøytralt, feigt og ullent. Vårt samfunn er bygd på kristne og humanistiske verdier. Disse verdiene kan vi ikke bevise vitenskapelig, de er basert på tro, og må forkynnes og håndheves på en god og human måte.

Mvh Hans Birger Neergård

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt