Verdidebatt

‒ Sadi Bugingo har frifinnelse eller justismord i vente

Partene er ferdige med sine prosedyrer. Sadi Bugingo, som Oslo tingrett i fjor dømte til 21 års fengsel for medvirkning i folkemord i Rwanda, imøteser nå juryens kjennelse. Den er ventet 16.12.2014.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forsvarerne ber om frifinnelse

Sadi Bugingos forsvarere, advokatene Brynjulf Risnes og Tor Even Gjendem, har anbefalt juryen å stemme nei på alle punkter i tiltalen. De har også advart mot den tragedie det vil være om Bugingo skulle bli uskyldig dømt. De har pekt på det faktum at politiet startet etterforskningen ut fra antakelsen om at Bugingo var skyldig. Politiet har så holdt fokus på å finne bekreftelse for sin teori, hvor gal den enn måtte være. Det er en kjent sak at bekreftelsesfellen tidligere har ført til justismord, for eksempel i Liland-saken i Fredrikstad, påpekte advokat Gjendem.

‒ Det finnes ikke noe glassklart bilde av hva som skjedde i Kibungo i 1994. Var Sadi Bugingo med i en gruppe som angrep kommunehuset i Birenga 14. april 1994? Var han frivillig med på Economat dagen etter, eller ble han tvunget med i folkemengden? Var han med på å hente ut åtte personer fra sykehuset?
Slik dro advokat Risnes opp de sentrale problemstillinger som juryen skal ta stilling til.

Ingen tekniske bevis

Det finnes ikke et eneste teknisk bevis i saken. Drapene fant sted under fjerne himmelstrøk og i en ganske annerledes kultur enn vår, for mer enn 20 år siden. Med andre ord, dette er en sak hvor det råder usikkerhet om mange faktiske omstendigheter.

Bugingos forklaring mest sannsynlig

‒ Sadi Bugingo er den som gir uttrykk for det mest sannsynlige hendelsesforløpet, påpekte advokat Risnes, og minnet om at tiltalte ikke kan kjennes skyldig med mindre påståtte forbrytelser er bevist ut over enhver rimelig tvil.  Tvil skal komme tiltalte til gode.

‒ Bugingos forklaring avviker ikke særlig mye fra det som mange vitner har forklart om at han var en forretningsmann som nylig var gift, som ikke var politisk aktiv og som utsatte seg selv for livsfare da han, med penger som maktmiddel, klarte å redde mange tutsier fra å bli drept, la advokat Risnes til.

Vitners troverdighet

Forsvarerne gikk gjennom bevissituasjonen punkt for punkt, det samme som aktor Marit Bakkevig hadde gjort under sin prosedyre. Når jeg i ettertid sammenligner de to prosedyrene, så slår det meg at forsvarerne var mer analytisk i sin tilnærming, enn aktor. Det var interessant å høre hvor forskjellig de to partene vurderer vitners troverdighet. Et eksempel på dette er aktoratets vitne Masunzu, som oppholdt seg på Economat da angrepet kom der.

Vitnet falt og ble liggende under et lik på en gårdsplass. Han lå urørlig og spilte død for ikke selv å bli drept. Da angrepet var over og mørket falt på, hadde han sett Sadi Bugingo stå ute på veien med en blodig machete i sin hånd. Basert på informasjon fra en åstedsbefaring anslo forsvarer Tor Even Gjendem avstanden mellom den som observerte og den som ble observert til ca 45 meter. Det råder dessuten stor usikkerhet om vitnet kunne hatt fri siktlinje fra der han lå. Var vitnets fortelling troverdig? Forsvarer mente nei.

Venn som alibi

En annen vitneforklaring som det rådet stor uenighet om mellom aktorat og forsvarere, er den som ble gitt av en mann som Sadi Bugingo selv omtaler som sin venn og som han sier at han var sammen med da angrepet på Economat fant sted. Mannen har på videolink fra Rwanda tatt avstand fra vennskapet og fortalt at de to ikke hadde vært sammen den aktuelle dagen. Imidlertid, bilder fra Bugingos familiealbum understøtter hans fortelling om vennskap. Mannen kan ha hatt grunn til ikke å ville innrømme Sadi Bugingo alibi, ganske enkelt fordi han derved kunne sette seg selv i fare i Rwanda hvor han fortsatt bor.

Forsvarer Gjendem fremholdt under prosedyren at Sadi Bugingo valgte å satse alt på ett kort når han oppga sin venn som alibi.  Bugingo hadde fortalt om vennen allerede i første politiavhør og senere holdt fast ved det, også etter at vitnet fornektet vennskap og Bugingos alibi i tingretten.
‒ Hvorfor han gjorde det, vet vi ikke, repliserte aktor Bakkevig.  
‒ Fordi hans fortelling er sann, svarte advokat Gjendem i sin replikk.

Vurdering av bevis

Aktorat og forsvarere syntes ikke å være på bølgelengde når det gjelder måten å vurdere bevis på. Aktor la for eksempel vekt på at mange vitner hadde observert Sadi Bugingo på sykehuset. Om ikke alle observasjonene var riktige, så måtte det ut fra en helhetsvurdering legges til grunn at tiltalte hadde vært med på det som skjedde der. Forsvarerne gikk mer inngående til verks og vurderte troverdighet og pålitelighet for hvert vitne og hver observasjon. Gjendem sa det slik i sin replikk:
‒ Det blir feil å vurdere om en person passer inn i bevisbildet. Det riktige må være å vurdere hva bevisene sier. Sett at man har flere observasjoner med sannsynlighet 0 % for at de er riktige. Disse kan da ikke legges sammen for å komme til en sikker samlet vurdering. Null pluss null kan ikke bli en.

Startet med et navn, ikke et åsted

Forsvarerne påpekte at etterforskningen hadde startet med et navn, ikke et åsted. Det virket uheldig at vitner som ble innkalt til avhør, først fikk opplyst navn på tiltalte og at han bor i Norge. Vitner ble med andre ord oppfordret til å forklare seg om Sadi Bugingo og hva han kunne ha vært med på under folkemordet før det ble spurt om vitnets kjennskap til de enkelte hendelsene.

Et ekspertvitne fra Nederland mente at det er mest hensiktsmessig å spørre om hendelser før man gir til kjenne hvem den mistenkte er.

Navneliste fra Norge

Under utspørringen av politioverbetjent Sigurd Moe, innledningsvis under hovedforhandlingen, ble det avslørt at navnelisten over mistenkte folkemordere i realiteten stammet fra Norge. Det var en rwander ved navn Felix Muhigana som hadde fått listen satt opp og som hadde sendt den over til Rwanda.

Flyktningespionasje

Muhigana var en tid flyktningkonsulent i Tromsø. I februar 2007 gikk tre flyktningfamilier i Tromsø til det skritt å anmelde Muhigana til norske påtalemyndigheter med mistanke om flyktningspionasje. Imidlertid, Felix Muhigana var ikke i direkte kontakt med Sadi Bugingo eller hans familie. Det kan likevel ikke utelukkes at også Bugingo ble utsatt for flyktningspionasje. Det kan ha vært politiske motiver fra Muhigana eller andre som førte til at Bugingos navn ble satt på listen over mistenkte folkemordere.

Antakelse om skyld

Da Kripos i desember 2007 fikk ordre om å etterforske Sadi Bugingo for mistanker om delaktighet i folkemordet, så skjedde det altså på grunnlag av et navn, og intet annet. Det ligger i dette at Kripos startet etterforskning ut fra en antakelse om at Sadi Bugingo var skyldig. Dette kan være svært så risikabelt for den det gjelder. Advokat Risnes pekte i sin prosedyre på at antakelsen om skyld kan føre til justismord.   
‒ Vi hadde et navn og vi måtte begynne, forklarte aktor, statsadvokat Marit Bakkevig under sin replikk.
‒ La oss tenke på en forbrytelse som er begått i en norsk småby, sa advokat Risnes under forsvarets replikk. ‒ Politiet går da ikke rundt og spør om noen vet noe om en gitt person, eller for å si det på en litt folkelig måte; «Som man roper i skogen, får man svar», sa forsvarer Risnes til slutt.

Frifinnelse eller justismord

Jeg mener, ut fra det som jeg har hørt og sett i retten, at Sadi Bugingo er uskyldig og må frifinnes for anklagene mot han. Om han mot formodning likevel skulle bli dømt, tror jeg Norge vil stå overfor et nytt justismord. Som i Liland-saken vil bakgrunnen kunne være den at tiltaltes alibi blir underkjent, til tross for at det er ekte. Jeg mener at Sadi Bugingo har frifinnelse eller justismord i vente.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt