Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

De sterkes tankesmie

Er Skaperkraft i ferd med å bygge opp en ny generasjon vellykkede, ­egoistiske kristne?

Publisert: 10. des 2014

Jeg kan ikke huske én debatt de har skapt, sa NRK-redaktør Kyrre Nakkim sommeren 2012. Han snakket om tankesmien Skaperkraft, som da hadde eksistert i vel et år.

Etter to og et halvt nye år, har de tredoblet sin synlighet i vanlige dagsaviser. Problemet er bare at tre ganger så mye som nesten ingen ting, er fortsatt nesten ingen ting. I 2014 var Skaperkrafts navn nevnt i to-tre artikler i vanlige aviser av betydning. Det blir lite samfunnsdebatt av det.

Stolthet blant kristne

Men det er i vanlige aviser. I de kristne avisene har Skaperkraft langt større gjennomslag. Særlig avisen Dagen har dekket utspillene fra tankesmien. Den konservative avisen har omtrent halvparten av artiklene om Skaperkraft. 20 prosent står i Vårt Land.

Den kraften Skaperkraft mangler i samfunnet, tar de med andre ord igjen i den interne kristne debatten.

Det er ikke det de ønsker mest, men det er heller ikke i strid med målsettingen. Tankesmien vil nemlig engasjere konservative kristne, ha dem ut av kirkene og bedehusene med sine verdier og livssyn. Ikke med refs og fordømmelse, men med konstruktivt samfunnsengasjement.

Det finnes tegn på at de har hatt betydning for identiteten i noen kristne miljøer. «Skaperkraft har skapt en ny stolthet blant yngre kristne», sa en toneangivende kristenleder til meg. Han snakket om bredden i engasjementet, om at kristne kan snakke om sosialetikk uten at det nødvendigvis handler om homofili, abort og Israel. Han mente dette var i tråd med utviklingen i konservative, bibelorienterte kirker over hele verden.

Unge herr Skaperkraft

Så hvordan ser en slik «Skaperkraft-kristen» ut? Hvilket samfunnsyn har han? Hva engasjerer ham? Hvis vi samler tankesmiens engasjement gjennom fire år i én person, ser vi denne utviklingen:

Den første tiden famler han litt rundt, kanskje på leit etter identiteten sin. Litt sexrefs her, litt støtte til tradisjonell familiestruktur der. Han snakker om disiplin i skolen og gjør også noen forsiktige forsøk på å snakke om toleranse.

Men i 2013 skjer det noe. I kjølvannet av Stålsettutvalgets rapport forteller han at «Gud er tilbake». Det gir ham en del oppmerksomhet. Dette blir året da han etablerer seg i samfunnsdebatten.

Det er nå vi ser hva han virkelig er opptatt av. Inntrykket av en lyseblå liberalist med kristent livssyn fester seg. Han snakker om familieverdier, KRLE-undervisning, ytringsfrihet og eiendomsrett. Han legger vekt på private holdninger i integreringsdebatten. Han brenner kraftig for gründere og entrepenører og sier det er for mange kristne sykepleiere og lærere.

Han er også blitt opptatt av trafficking og slaveri. Løsningen på problemet er at folk må styrke sin private moral og gi penger til frivillig hjelpearbeid. Og politikerne må senke skatter og avgifter, slik at markedet for svarte tjenester forsvinner.

De svakeste

Det mest påfallende er alle de temaene han ikke lar seg engasjere av: Romfolk og tiggerforbud. Diskriminering av kvinner. Asylbarna. Nødhjelp og bistand.

Hvor er Skaperkraft-mannen når det gjelder samfunnets svakeste? Hva med abortsaken, som for mange konservative kristne handler om å beskytte det forsvars­løse livet. Vår manns ­engasjement handler mest om den kristne ­legens rett til reservasjon. Rusomsorg? Unge herr Skaperkraft står beskjedent i bakgrunnen, hvis vi ikke regner med et lite forsvar for hasj-legalisering.

Norske kristne har tradisjonelt vært sterkt engasjert for de svake i samfunnet. Diakoni er et honnørord blant mange lavkirkelige­ og konservative. De står bak ­organisasjoner som Evangeliesenteret og Frelsesarmeen, og de støtter et stort bistandsarbeid gjennom misjonen. Mange vil at politikk og samfunnsordninger skal preges av de samme verdiene. Det er blant annet derfor derfor­ de stemmer KrF.

De som heller til venstre politisk bruker andre ord, som solidaritet og rettferdighet, men engasjementet er det samme.

Egoisme?

Noen av disse spør seg om hvorfor vår Skaperkraft-mann er opptatt av kristne samfunns­verdier. Handler det hele om å rydde plass for seg selv i samfunnet? Er han i det hele tatt veldig opptatt av seg selv? Og tilsvarende lite engasjert for dem som virkelig trenger ham og de kristne verdiene?

Er Skaperkraft i ferd med å bygge­ opp en generasjon vellykkede, egoistiske kristne?

Det kan godt hende tankesmien skaper stolthet over at kristne endelig deltar i samfunnsdebatten uten moralisme. Men skal de skape samfunnsengasjerte kristne, må de ta en skikkelig diskusjon om hva dette engasjementet skal handle om. Liberalisten blir beskyldt for å ikke bry seg nok om dem som faller utenfor. Kan Skaperkraft ­beskyldes for det samme?

I så fall vil tankesmien få problemer med å engasjere veldig mange kristne. Egoisme har sjelden skapt folkebevegelser.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

72 innlegg  1479 kommentarer

Innspel

Publisert over 4 år siden

Eg har vore i konstruktiv samtale med deg på FB om dette innlegget, Alf. Og som du veit, tykkjer eg det er fint at du manar til diskusjon om profilen i Skaperkraft sitt arbeid. Veldig kurant, veldig nyttig. Mange av innspela dine er viktige og gode. Det eg reagerer på, og særleg no når eg les artikkelen din nøyare, er tonen du tek, og namnelappane du brukar. "De sterke", og endog "egoistar". Det er ikkje passande. Like eins den noko sarkastiske tonen om "Skaperkraft-mannen" er veldig unødvendig. Kvifor så skarp tone? 

Skaperkraft har vore engasjert i eit vidt antal saker så langt, mange heilt i sentrum av det ei slik tankesmie fyrst og fremst skal drive med: "Clear thinking on religion and society" (jfr. Theos' slagord; mykje inspirasjon har vore henta derfrå.)Du legg også lista rimeleg høgt, for å unngå å vere "sterk, egoist, vellukka, ikkje bry seg om dei svake," når jamvel eit stort og grundig prosjekt for å arbeide imot menneskehandel og slaveri, fell gjennom, fordi du ikkje har tru på at dei konkrete løysingane som leggjast fram, vil vere tilstrekkelege.

Mi oppfordring til deg, er at du held fram med å halde eit auga med Skaperkraft, og gjerne kjem med gode råd for profil og kurs vidare. Skaperkraft treng det. Du peikar på viktige ting, som Skaperkraft bør lytte til. Sjølv er eg samd i at Skaperkraft bør strekke seg mot ein meir "økumenisk" profil både teologisk og politisk. Men det ville vere godt om du heldt ein meir høfleg og imøtekomande tone, og også hadde direkte kontakt med folk i leiinga der, når du skriv om kva profil du meiner Skaperkraft ynskjer å ha. Du er jo ein oppegåande kristen mann, og vil kunne vere ein god person å lytte til. 

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Kanskje strever både tankesmien og kristne generelt med det de dypest sett er kalt til, nemlig å drive misjon. Politikk og samfunnsengasjement er en ting, men hvor blir det av evangeliseringen?

Kommentar #3

Håkon Pettersen

6 innlegg  4 kommentarer

Skaperkraft er engasjement, ikke egoisme, Gjøsund

Publisert over 4 år siden

Jeg takker Gjøsund for innspillene i sin kommentar. Her er mitt svar som forklarer noen av misforståelsene Gjøsund har om Skaperkrafts arbeid.

Her er også innlegget:

Engasjement og ikke egoisme

Alf Gjøsund omtaler Skaperkraft som «de sterkes tankesmie». Han har åpenbart dårlig oversikt.

Først vil jeg takke Alf Gjøsund for innspillene i sin kommentar i Vårt Land 9. desember. Da Skaperkraft ble etablert i 2011 visste vi at det ville ta tid å bygge den tankesmien vi så for oss.

Det er riktig at Skaperkraft foreløpig ikke har vært synlig i så stor grad som vi skulle ønske, men vi har til tider satt dagsorden og vært synlige langt utover den kristne dagspressen. 

La meg gi et eksempel. I november alene er Skaperkrafts skribenter og siste bok, Norsk slaveri til sammen nevnt i 20 reportasjer og kronikker. Dette er i en bredde av medier som Fredrikstad Blad, Minerva, Morgenbladet, Budstikka, Bergensavisen, Stavanger Aftenblad, Dagens Næringsliv, Vårt Land, Dagbladet, TV2, NRK Rogaland, Bergens Tidende og Dagen. Helt usynlig er vi altså ikke. 

Og våren 2013 hadde vi omlag 30 medieoppslag på boken Gud er tilbake. Gjennom utgivelsen Gründere bygger Norge samme år satte vi solide spor med omlag 10 medieoppslag.

Stein på stein. Skaperkraft er i en oppbyggingsprosess. Til forskjell fra ressurssterke tankesmier som Civita og Agenda har vi ingen store sponsorer i form av rike onkler. Skaperkraft er finansiert av partnere, kirker og organisasjoner. Vi har vokst fra å ikke ha en eneste krone i 2011 til et budsjett som i 2015 nærmer seg to millioner, noe som gjør at vi kan ansette våre første fagrådgivere i 20-prosent stillinger. Det kan virke som om Gjøsund sammenlikner oss med tankesmier som har helt andre ressurser.

70 stiftere sto bak Skaperkraft da vi startet i 2011. Også sentrale personer fra Den norske kirke og Den katolske kirke var engasjert. For oss er det viktig å ivareta denne bredden, noe vi hele tiden arbeider for.

Treffer minst. Der Gjøsunds kritikk treffer minst, er når han hevder at vi ikke bryr oss om de svakeste. For mange oss som er engasjerte i tankesmien er nettopp dette den viktigste drivkraften: Den radikale kristne nestekjærligheten.

Derfor har vår kommunikasjonssjef Filip Rygg gjentatte ganger denne høsten skrevet til forsvar for asylbarna. I 2013 arrangerte vi debattmøte i forbindelse med lansering av et notat om barnefattigdom. En direkte konsekvens var at debattlederen samlet en rekke frivillige organisasjoner, inkludert de store, til et møte for å samordne arbeidet for mer satsning på dette fra regjeringen.

I tillegg bruker vi tid og krefter for å bidra til at initiativet ”EnDag” blir en suksess. Her er målet å styrke arbeidet som gjøres for å motvirke menneskehandel i Norge. Også forebyggende arbeid vektlegges. 

Vi fokuserer på gründerskap fordi vi tror det er viktig å bidra til langsiktige løsninger på fattigdomsproblemer. Det er faktisk en drivkraft for oss – derfor lanserer vi også i 2015 en bok som skal inspirere unge arbeidsledige i sør-europeiske land til å våge å skape nye arbeidsplasser. Mener Gjøsund at det eneste vi burde vært opptatt av er flere suppekjøkken?

Svakt håndverk. Selvsagt vet ikke Gjøsund mye om vurderingene internt i tankesmien, det kan vi heller ikke forvente. Men vi hadde forventet bedre presisjon. Når Gjøsund påstår at vi i rusdebatten forsvarer legalisering av hasj er det grunn til å tro at han uttaler seg mot bedre viten. Han burde ha visst at Skaperkraft har presisert i Vårt Land at dette ikke er tankesmiens synspunkt. Vi hadde forventet mer av både journalisten og avisen. 

Vi håper Vårt Land vil fortsette å stille kritiske spørsmål slik at vi stadig kan forbedre oss. Men det er problematisk at avisen skaper et bilde av oss som smalere og mindre vesentlige enn vi er. 

Stolte. Vi er stolte av vår haugianske inspirasjon og arv. Vi tror at haugianernes handlekraft, gründerskap - og sosiale engasjement - er noe vi trenger mer av både i storsamfunnet og blant kristne. 

Vi har også en arv å ivareta etter dominikanermunken Arnfinn Haram, som til sin død satt i vårt styre. Han vektla blant annet materialismens og kapitalismens fallgruver. Det er også en del av vårt DNA, som Gjøsund – dersom han hadde villet – kunne fanget opp.

Haram ba oss også holde frem med byggingen av en tydelig og reflektert plattform for nye, kristne samfunnsstemmer. Det var en oppfordring vi tok til oss.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.12.2012

Kommentar #4

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Engasjert for de svakeste?

Publisert over 4 år siden

Jeg nevnte i min kommentar (Vårt Land 9. desember) at Skaperkraft fortsatt sliter med å bli synlig i sekulære dagsaviser. Jeg kunne godt skrevet at de har greid seg bra, små midler og beskjeden interesse for kristne verdier i samfunnsdebatten tatt i betraktning. Poenget var imidlertid verken å skryte eller kritisere, men å konstatere at tankesmiens gjennomslag er langt større i enn utenfor Kristen-Norge.

Derfor la jeg vekt på hvilke tema de har vært engasjert i, og hvordan dette påvirker kristne. Min påstand er at tankesmien har vært lite opptatt av de svakeste i samfunnet. Takk for svar fra Skaperkrafts Håkon Pettersen (Vårt Land 12. desember), som mener at jeg bommer og har dårlig oversikt. 

Kommentaren er imidlertid skrevet på grunnlag av grundig research. Blant annet gikk jeg gjennom hvert av de 253 avisoppslagene om Skaperkraft siden oppstarten våren 2011. Dette fant jeg:

Religionens plass

De største temaet for tankesmien har vært religionens og kristendommens plass i samfunnet. Nær 50 artikler har handlet om dette. Omlag 40 artikler har handlet om Skaperkrafts ideologiske ståsted, mesteparten interndebatt i Kristen-Norge. Generell info om Skaperkraft har vært nevnt i et 20-talls artikler, det samme gjelder temaet verdiskapning/gründervirksomhet. Deretter følger menighetsliv, skole/KRLE, generell politikk, ateisme/vitenskap, reservasjonsrett og famile-/samlivsspørsmål.

I så godt som alt dette stoffet, er hovedtemaet hvordan samfunnet forholder seg til og påvirkes av kristne verdier. Hvorvidt «kristne verdier» handler om solidaritet med de svakeste er som oftest opp til leseren å vurere. I artikler om politiske og økonomiske spørsmål er tendensen liberalistisk, gjerne med vekt på økonomisk vekst.

Høyrepolitikk 

Det har vært noen oppslag med temaet menneskeverd for svake grupper (fire artikler), klima og miljø (tre artikler) og global trosfrihet (tre artikler). Disse utgjør noen ganske få prosent av det samlede engasjementet. Moderne slaveri er et mer hyppig nevnt tema denne høsten, men løsningsforslagene i Skaperkrafts nye bok er god høyrepolitikk. Temaet er viktig, men tilnærmingen er langt mindre samlende for Kristen-Norge enn den kunne vært.

I kommentaren listet jeg opp en rekke pågående debatter om svake grupper der Skaperkraft tilsynelatende ikke har vært på banen i det hele tatt. At Pettersen kan nevne noen eksempler på at tankesmien har vært engasjert, har liten betydning for det helhetlige bildet. Søkearkivet for norske aviser fanger ikke opp alt, men tendensen er ganske entydig. 

Jeg vil også nevne at av de omlag 300 innleggene på Skaperkrafts blogger handler to innlegg om svake grupper, henholdsvis menneskesortering og arbeidsvilkår for fattige. Riktignok skyldes mye av overbalansen at den svært produktive skribenten Bjørn Are Davidsen skriver mye om temaet tro/vitenskap, men to artikler er ikke overbevisende.

Jeg nevnte at Skaperkraft-skribent Anders Masvie argumenterte for hasj-legalisering i dette debattinnlegget, som fortsatt står på Skaperkrafts blogg. Pettersen mener jeg burde visst at Skaperkraft har tatt avstand fra dette. Dette står imidlertid ikke på bloggen, og hasj var ikke nevnt i Skaperkrafts reaksjon noen dager senere. Jeg anbefaler tydelighet i så omstridte spørsmål som dette.

Godt skjult 

Jeg vil understreke at jeg personlig har stor sans for mange av de debattene Skaperkraft har reist. Bredden i engasjementet er spennende og konklusjonene ofte åpne og noen ganger nytenkende. Men jeg har ikke funnet veldig mye av avdøde pater Arnfinn Harams radikale sosialetiske engasjement i tankesmiens oppslag i norske aviser. 

Dersom dette er en viktig del av Skaperkrafts DNA, vil det være en fordel for tankesmien om det blir mer synlig. At mennesker med Skaperkraft-tilknytning sender forbausede og til dels opprørte reaksjoner på sosiale medier om min kommentar bør være urovekkende for kristne som forgjeves har lett etter dette DNA-et. Samtaler med disse var også en del av min research. 

Store deler av Kristen-Norge ser på solidaritet og rettferdighet som grunnleggende kristne verdier. De etterlyser andre ideologiske svar på sosiale og globale utfordringer enn høyresidens. De vil ha utvetydige signaler om at kirken står på de svakes side, noe dypere enn oppfordringer til veldedighet. Skal Skaperkraft bli deres tankesmie, bør kursen justeres. Tilbakemeldingene fra Skaperkraft og noen av støttespillerne tyder på at de ikke ser dette behovet selv. Det gjør tankesmien mindre samlende for Kristen-Norge enn den kunne vært. 

En forkortet versjon av dette svaret står på trykk i Vårt Land, 13. desember 2014.

Kommentar #5

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Svar til Hallvard Jørgensen

Publisert over 4 år siden

Takk for konstruktiv respons, Hallvard. 

Du reagerer på tonen i artikkelen. Det er alltid en avveining hvor sterke formuleringene skal være, erfaringene er at interessen og engasjementet stiger når noen formuleringer settes på spissen. Når temaet er smalt er det noen ganger nødvendig for debatten. 

Overskriften «De sterkes tankesmie» ble valgt etter analysen jeg redegjør for ovenfor. Etter manges oppfatning bør en tankesmie med kristent utgangspunkt være langt mer gjennomsyret av identifikasjon og solidaritet med svake grupper. Jeg ønsket å ta deres perspektiv i denne artikkelen. 

Det samme gjaldt det retoriske spørsmålet «Er Skaperkraft i ferd med å bygge­ opp en generasjon vellykkede, egoistiske kristne?». Spørsmålet blir stilt på vegne av kristne som er lei høyreretningen i tankesmien. Verken dem eller jeg mener at stemmene bak Skaperkraft er mer egoistiske enn andre, snarere at vi alle er så egoistiske at vi trenger konstant korreksjon. Når en kristen tankesmie er mer opptatt av vekst og gründervirksomhet enn av solidaritet og rettferdighet, kan det spørres om den utfordrer nok.

Jeg vil også kommentere uttrykket «unge herr Skaperkraft». Grepet å personifisere tankesmien har sine svake sider. Det ble gjort for å gjøre synlig hvordan en kristen med en tilsvarende fordeling av engasjement som tankesmien viser, framstår. Jeg ønsket også å få fram at dette er yngre mennesker i kristennorge, og at det er flest menn (og svært lite feminismeperspektiv i engasjementet). 

Så kan slike formuleringer være egnet til misforståelse. Jeg ser at det faktum at jeg selv har stor sans for mye av Skaperkrafts arbeid ikke kom fram. Det ble redigert bort på grunn av plassen, istedet besluttet jeg å ta det med i oppfølgende artikler.

Jeg ser også poenget ditt med at man ikke skal avskrive et sosialetisk engasjement fordi man ikke deler synet på løsningene. Grunnen til at jeg likevel vinklet dette slik er at Skaperkraft ønsker å engasjere flere. En rekke kristne mener at høyresidens svar ikke er basert på solidarisk tenkning. Skal Skaperkraft nå disse må de bli bredere.

Problemet er kanskje at mange yngre kristne på den politiske venstresiden også er på den teologiske venstresiden – med unntak av en del radikalere i sekstiåttergenerasjonen (som blant annet Arnfinn Haram tilhørte). Jeg forstår det sånn at en så offensiv økumenikk i dag ville vært for utfordrende for Skaperkraft. På den annen side kunne det være en ide å offensivt forsøke å dyrke fram en åpenhet for politisk radikalisme blant yngre kristne i de teologisk konservative organisasjonene. Det er mange kimer til denne radikalismen i dag, men mange forlater organisasjonene fordi de ikke finner rom for sitt engasjement der. 

Det blir interessant å se om dette er en utfordring Skaperkraft vil forsøke å møte i framtiden. 

Kommentar #6

Eivind Johannes Lindtjørn

3 innlegg  12 kommentarer

Klassisk sosialist-prat

Publisert over 4 år siden

Alf, du sier at innlegget ditt ikke er ment som verken skryt eller kritikk, men dette er for meg et skole-eksempel på hvordan progressive og sosialister forsøker å kneble konservative. Deres favorittvåpen mot konservative er nettopp merkelapper som "egoist". Med det inntar de en selvdefinert moralsk høyborg og den konservative tar ikke bare feil, han er også et dårlig medmenneske. Er du mot fordelingspolitikk er du egoist. Ønsker du begrensede offentlige sosial-og velferdstjenester mangler du grunnleggende kristne verdier som solidaritet og rettferdighet. Det er nemlig høyreside-politikk og samsvarer ikke med kristne verdier. Punktum. Responsen fra den konservative slår ikke feil. Han går i forsvar og forsøker hardt å bevise at "jeg er da ingen egoist. Jovisst bryr vi oss om andre, bare se her og her..." Debatten er likevel spolert for nå handler den om påstanden om han er egoist eller ikke. Til sammenligning og som et apropos er dette en teknikk demokrater i USA har funnet svært effektiv i kampen mot republikanere. Ifølge demokrater er republikanere nemlig kyniske og rasistiske rike hvite gubber som kjemper mot Obamas politikk bare fordi han er svart. At det republikanske partiet ble startet for å bekjempe slaveriet, at Lincoln var republikaner, at Ku Klux Klan ble startet i opposisjon til republikanerne AV demokrater og at de største motstanderne av borger-rettighetsreformene på 50- og 60-tallet var demokrater er lite interessante fakta. Å ta posisjon i den moralske høyborg er meget effektivt: demokraten har nå blitt den svartes venn og vern mot den onde republikaneren. Det kunne ikke vært fjernere fra virkeligheten.

Jeg registrerer at du gir kriteriene for hvilket samfunnsengasjement som burde kjennetegne kristne, hva som er rettferdighet og hva som gagner de svake i samfunnet, som om det skulle være for gitt at romfolk og tiggerforbud, diskriminering av kvinner, asylbarna, nødhjelp og bistand er hva kristne burde engasjere seg mest i for å skape et bedre samfunn. Jeg skal ikke uttale meg om hva Skaperkraft ønsker å mene om de nevnte temaer, men det kan tenkes at det finnes genuint empatiske kristne som ikke legger vekt på nevnte temaer fordi de:

- mener romfolk gjøres en bjørnetjeneste ved å tillates å slå leir ved sognsvann og sitte på hvert gatehjørne og leve på bistand.

- er uenig i at norske kvinner diskrimineres.

- ønsker å prioriterer andre vanskeligstilte barn enn de som ikke oppfyller kriteriene for asyl.

- mener at temaet om bistand omfatter mye mer enn størrelsen på beløpet den norske stat skal overføre til fattige land. Det kan være at de rett og slett er imot statlig bilateral bistand finansiert gjennom skatteseddelen, ikke fordi at de er kyniske egoister men fordi de tror det er et gedigent feilgrep som sementerer fattige lands situasjon.

Du sier videre: "Store deler av Kristen-Norge ser på solidaritet og rettferdighet som grunnleggende kristne verdier. De etterlyser andre ideologiske svar på sosiale og globale utfordringer enn høyresidens. De vil ha utvetydige signaler om at kirken står på de svakes side, noe dypere enn oppfordringer til veldedighet. Skal Skaperkraft bli deres tankesmie, bør kursen justeres. Tilbakemeldingene fra Skaperkraft og noen av støttespillerne tyder på at de ikke ser dette behovet selv. Det gjør tankesmien mindre samlende for Kristen-Norge enn den kunne vært."

Dette får meg til å undres over hva du mener burde være den egentlige funksjonen med en tenketank. Skal den la seg forme av de ledende holdningene hos en samfunnsgruppe eller er det tankesmien som skal plante ideer og slik forsøke å forme nye holdninger i målgruppen? Jeg trodde det var det siste. Det blir for meg derfor noe absurd å kritisere tenketanken for manglende kirkelig og politisk bredde. Bredde får vi ved at vi får en skog av forskjellige tenketanker som rendyrker hvert sitt religiøse og politiske ståsted og som ikke blir sensurert og muligens marginalisert av et venstrevridd mediekorps.

Til slutt. Du sier i ditt svar til Jørgensen at

"Når en kristen tankesmie er mer opptatt av vekst og gründervirksomhet enn av solidaritet og rettferdighet, kan det spørres om den utfordrer nok."

Som den største selvfølge setter du vekst og grunderskap opp som motsetninger til solidaritet og rettferdighet. Dette illustrerer at det er forskjell mellom konservativ og venstre-politisk forståelse av hva solidaritet og rettferdighet faktisk er. En sosialist vil si at solidaritet er å ta penger fra de rike og gi dem til de fattige. En konservativ vil beskrive det samme som grov urettferdighet. En konservativ vil si at solidaritet er å sikre sin neste samme friheten til å jobbe for samme velstand og utvikling som en selv. En sosialist vil beskrive det som "den sterkestes rett", med andre ord usolidarisk og urettferdig.

I min verden er ikke solidaritet/rettferdighet og vekst/grunderskap motsetninger til hverandre. Der henger de nemlig sammen. Jeg mener å observere at solidaritet og rettferdighet er kjennetegn ved frie samfunn hvor nettopp vekst og grunderskap er verdsatt. Mangel på solidaritet og rettferdighet derimot, finner du i samfunn hvor vekst og grunderskap blir sett på som en trussel mot samfunnet og dermed motarbeidet. Jeg ønsker Skaperkraft lykke til i oppfostringen av flere grundere og mer vekst.

Kommentar #7

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Langsiktighet.

Publisert over 4 år siden
Eivind Johannes Lindtjørn. Gå til den siterte teksten.
Som den største selvfølge setter du vekst og grunderskap opp som motsetninger til solidaritet og rettferdighet. Dette illustrerer at det er forskjell mellom konservativ og venstre-politisk forståelse av hva solidaritet og rettferdighet faktisk er

Da min datter var ung fikk hun en ny sykkel. Jeg fortalte henne at hun måtte være nøye med å låse den så ikke den fine sykkelen ble stjålet. Hun mente det var helt unødvendig. Hvis den ble stjålet kunne jo jeg bare kjøpe en ny til henne!

Jeg føler at den tankemåten er ganske inngrodd i samfunnet vårt. "Del godene" har SV sagt i alle år, uten en tanke på hvordan de skapes. Det er en øredøvende kortsiktig tanke. Nettopp for å kunne hjelpe folk er det viktig å kunne skape verdier. I Afrika er det mange som nesten tror at penger vokser på trær i Europa. Vi er ikke stort bedre her. Mange tror at staten er en slags Sareptas krukke som er en utømmelig kilde som vi bare kan øse ut av. Slik er det ikke. Det er lite fruktbart å kalle folk som tenker langsiktig, for egoister.

Kommentar #8

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Underlig

Publisert over 4 år siden
Eivind Johannes Lindtjørn. Gå til den siterte teksten.
dette er for meg et skole-eksempel på hvordan progressive og sosialister forsøker å kneble konservative

Gjøsund har vel først og fremst etterspurt større bredde hos Skaperkraft?  

Om det faktisk er slik at denne kristne tenketanken har et politisk høyreorientert fundament, burde det gå fram av formålsbeskrivelsen.  Jeg kan ikke se noe slikt i Skaperkrafts selvpresentasjon på nettet.  Så dersom Gjøsund har rett i sine registreringer, er det vel ikke verken underlig eller provoserende at han etterlyser det han synes mangler?

Ellers ser det ut til at du opererer med en ganske utvidet forståelse av begrepet sosialisme.

Kommentar #9

Eivind Johannes Lindtjørn

3 innlegg  12 kommentarer

@Johannessen

Publisert over 4 år siden

Du har sikkert rett i at Gjøsunds hovedintensjon var å etterlyse større bredde hos Skaperkraft, og det må han gjerne gjør. Nå var det heller ikke det jeg hovedsaklig reagerte på men om du leser hele kommentaren min vil du se at jeg senere også kommenterte dette.

Skaperkraft nevner i sin egen beskrivelse blant annet fokus på økonomi, næringsliv og nyskapning samt at de har flere artikler som oppmunterer til grunderskap. Dette er jeg enig i Gjøsund om at indikerer et høyreorientert fundament. Kan hende Skaperkraft ønsker å ha en mer sosialdemokratisk profil og at deres mer konservative profil utad er utilsiktet, men det er forsåvidt irrelevant. Mitt anliggende er at fordi Gjøsund synes de er for konservative og høyrevridde stempler han de som egoister med verdimangler.

Gjøsunds overskrift er "De sterkes tankesmie". Med det setter han tonen, noe jeg forsåvidt ikke har problemer med. Hvor jeg kjenner skrivekløen ta tak, er når han så fortsetter med å stemple tankesmien som egoister da de ikke har vist nok engasjement i spesifikke saker som han mener kristne burde være opptatt av. Det er dette jeg først og fremst reagerer på, og det er her jeg ser klare sosialistiske trekk. Han utdyper i en senere kommentar at Skaperkraft burde ha en mer åpenhet for politisk radikalisme. I og med at han synes at Skaperkraft lener for mye mot høyre går jeg ut fra at han mener venstre-radikalisme. Det er et annet begrep for sosialisme.

Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Upresist

Publisert over 4 år siden
Eivind Johannes Lindtjørn. Gå til den siterte teksten.
Det er dette jeg først og fremst reagerer på, og det er her jeg ser klare sosialistiske trekk. Han utdyper i en senere kommentar at Skaperkraft burde ha en mer åpenhet for politisk radikalisme. I og med at han synes at Skaperkraft lener for mye mot høyre går jeg ut fra at han mener venstre-radikalisme. Det er et annet begrep for sosialisme.

Her er du for lite nyansert.  Der du ser sosialisme, ser jeg en etterlysning av sosialetisk engasjement.  La meg sitere et par avsnitt fra Gjøsunds innledning, siden jeg går ut fra at det er dette du tolker som "sosialistiske trekk":

Norske kristne har tradisjonelt vært sterkt engasjert for de svake i samfunnet. Diakoni er et honnørord blant mange lavkirkelige­ og konservative. De står bak ­organisasjoner som Evangeliesenteret og Frelsesarmeen, og de støtter et stort bistandsarbeid gjennom misjonen. Mange vil at politikk og samfunnsordninger skal preges av de samme verdiene. Det er blant annet derfor derfor­ de stemmer KrF.

De som heller til venstre politisk bruker andre ord, som solidaritet og rettferdighet, men engasjementet er det samme.

Kommentar #11

Eivind Johannes Lindtjørn

3 innlegg  12 kommentarer

Presisering

Publisert over 4 år siden

Sosialt engasjement er selvfølgelig ikke sosialisme, men siste setningen i avsnittet du refererer til er:

"Mange vil at politikk og samfunnsordninger skal preges av de samme verdiene. Det er blant annet derfor de stemmer KrF."

En slik politikk tar utgangspunkt i et fordelingsrettferdighets-prinsipp som kan tilskrives Karl Marx. Dette må nødvendigvis finansieres gjennom skatter og avgifter der man bidrar etter evne og mottar etter behov.

Vi kan kanskje bare slå fast at vi har noe forskjellige kriterier for hva som er sosialisme, det er tross alt en meget bred betegnelse i følge Det Store Norske. Det er mer interessant å diskutere kriteriene for hva som er egoisme og hva som bør kjennetegne en kristens samfunnsengasjement.

Kommentar #12

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Spørsmål til avklaring

Publisert over 4 år siden
Eivind Johannes Lindtjørn. Gå til den siterte teksten.
"Mange vil at politikk og samfunnsordninger skal preges av de samme verdiene. Det er blant annet derfor de stemmer KrF."

En slik politikk tar utgangspunkt i et fordelingsrettferdighets-prinsipp som kan tilskrives Karl Marx. Dette må nødvendigvis finansieres gjennom skatter og avgifter der man bidrar etter evne og mottar etter behov.

Betyr det du skriver her, at du klassifiserer KrF som et sosialistisk parti?

Kommentar #13

Eivind Johannes Lindtjørn

3 innlegg  12 kommentarer

Svar til Johannessen:

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Betyr det du skriver her, at du klassifiserer KrF som et sosialistisk parti?

Ja. Fordi (krf.no):

Skatter og avgifter

Skatter og avgifter har først og fremst til hensikt å finansiere velferdsgoder for hele befolkningen. Skattepolitikken kan imidlertid også brukes til å oppnå mer rettferdighet gjennom omfordeling fra de som har mest til de som har mindre...

Konkurranseutsetting

KrF ønsker gode offentlige velferdstjenester og ønsker ikke noen storstilt kommersiell konkurranseutsetting av disse. Derimot mener KrF at ideelle virksomheter i en del tilfeller kan være gode supplementer som fyller ut det offentlige på en fin måte. KrF sier ikke nei til private aktører, men innenfor helse og omsorg ønsker vi ikke et stort omfang av profittbaserte private virksomheter...

Som partiprogrammet sier så er altså KrF et velferdsparti som vil omfordele fra de som har mest til de som har mindre. Så kan du gå inn på snl.no og lese hvordan Store Norske Leksikon definerer sosialisme.

Så vil jeg stille Johannessen noen spørsmål:

Hvorfor er du så opptatt av sosialisme-stempelet jeg ga trådstarter mens du ikke ser noe "underlig eller provoserende" ved hans innlegg? Er du enig i at konservative høyre-orienterte kristne er egoister?

Kommentar #14

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Begreper og presisjonsnivå

Publisert over 4 år siden
Eivind Johannes Lindtjørn. Gå til den siterte teksten.
Som partiprogrammet sier så er altså KrF et velferdsparti som vil omfordele fra de som har mest til de som har mindre. Så kan du gå inn på snl.no og lese hvordan Store Norske Leksikon definerer sosialisme.

Så vil jeg stille Johannessen noen spørsmål:

Hvorfor er du så opptatt av sosialisme-stempelet jeg ga trådstarter mens du ikke ser noe "underlig eller provoserende" ved hans innlegg? Er du enig i at konservative høyre-orienterte kristne er egoister?

Jeg er opptatt av at vi i debatter forstår de begrepene vi bruker på noenlunde lik måte, slik at vi ikke snakker forbi hverandre.  Å klassifisere KrF som et sosialistisk parti, er i beste fall en unonvensjonell brukk av sosialisme-begrepet.  Store Norske Leksijon er selvsagt ikke en tilstrekkelig kilde å henvise til her.  Antakelig må man selv befinne seg ganske langt til høyre i det politiske landskapet for å se at det ikke-sosialistiske partiet KrF egentlig er sosialistisk.

Jeg kan ellers ikke se at Gjøsund har anklaget "konservative høyre-orienterte kristne" for egoister.  Kritikken hans mot Skaperkraft går ikke på individ-nivå.  Det er jo en viktig forskjell mellom å mene at en bestemt politikk kan fremme egoisme og det å beskylde noen for å være egoister.  Den distinksjonen er faktisk nokså fundamental.

Kommentar #15

Håkon Pettersen

6 innlegg  4 kommentarer

Svar til Gjøsunds siste innspill

Publisert over 4 år siden

Takk for utfyllende kommentarer på Verdidebatt og i Vårt Land denne helgen. Denne gangen gir kritikken noe mer mening enn i kommentaren i Vårt Land 9.desember. Du tjener på å fremlegge systematisk analyse fremfor den harselerende karikaturen av «Skaperkraft-mannen». Samtidig forundrer det meg at du tillegger blogg-tekster (linket fra personlige blogger) såpass stor plass i denne analysen.

 

Religionens plass. Av våre seks satsingsområder er det riktig at kategorien «Tro og samfunn» er blitt viet mye oppmerksomhet de første årene. Innen denne tematikken mener vi Skaperkraft bør utfordre opinionen med klar, reflektert tenking på forholdet mellom tro/religion og samfunn. I kjølvannet av Stålsett-utvalget var dette oppe til debatt i Norge, og vi bidro gjennom boken «Gud er tilbake». Det var et viktig bidrag som traff en nerve i samfunnsdebatten, og denne tematikken kommer til å være viktig i årene som kommer.

 

Høyrepolitikk. Når du påpeker det han mener er en høyrevridd tilnærming til de politiske løsningene på de emnene vi tar opp, så mener jeg det er en interessant observasjon. Til forskjell fra mange andre tankesmier orienterer ikke Skaperkraft seg til en bestemt politisk ideologi. Vi ønsker å være et miljø skribenter og bidragsytere med ulike posisjoner langs den politiske aksen. Og vi må nok erkjenne at dette ikke er blitt synlig i så stor grad som vi skulle ønske, det er vi klar over. Men vi er ikke så høyrevridd som Gjøsund tror, og flere av våre skribenter vil også orientere seg mot sentrum-venstre.

 

Jeg er heller ikke med på at vi ikke viser engasjement for rettferdighet, og solidaritet med svake grupper i samfunnet. Uansett hva man mener om løsningen boken Norsk slaveri presenterer, så har boken satt moderne menneskehandel på dagsorden. Bokens viktigste bidrag er en bevisstgjøring på sammenhengene som ligger til grunn for denne brutale industrien som har tragiske konsekvenser for altfor mange mennesker. I høst har vi skrevet kronikker og debattinnlegg om fattigdom og asylpolitikk, og vi har skrevet om, og arrangert debattmøte om, trosfrihet. 

 

Med større ressurser vil vi bli enda mer synlige på disse, og flere andre områder, og med flere ansatte vi vil også ha et større faglig mangfold og representere flere politiske ståsted.

 

Oppsummert. Vi arbeider langsiktig for å bygge en reflektert og økonomisk bærekraftig tankesmie som vil være i stand å sette dagsorden på viktige områder i årene som kommer. Vi håper du og Vårt Land vil fortsette å følge med det Skaperkraft gjør, og gi saklige og godt begrunnede kommentarer på vårt arbeid.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere