Kommentar

De sterkes tankesmie

Er Skaperkraft i ferd med å bygge opp en ny generasjon vellykkede, egoistiske kristne?

Jeg kan ikke huske én debatt de har skapt, sa NRK-redaktør Kyrre Nakkim sommeren 2012. Han snakket om tankesmien Skaperkraft, som da hadde eksistert i vel et år.

Etter to og et halvt nye år, har de tredoblet sin synlighet i vanlige dagsaviser. Problemet er bare at tre ganger så mye som nesten ingen ting, er fortsatt nesten ingen ting. I 2014 var Skaperkrafts navn nevnt i to-tre artikler i vanlige aviser av betydning. Det blir lite samfunnsdebatt av det.

Stolthet blant kristne

Men det er i vanlige aviser. I de kristne avisene har Skaperkraft langt større gjennomslag. Særlig avisen Dagen har dekket utspillene fra tankesmien. Den konservative avisen har omtrent halvparten av artiklene om Skaperkraft. 20 prosent står i Vårt Land.

Den kraften Skaperkraft mangler i samfunnet, tar de med andre ord igjen i den interne kristne debatten.

Det er ikke det de ønsker mest, men det er heller ikke i strid med målsettingen. Tankesmien vil nemlig engasjere konservative kristne, ha dem ut av kirkene og bedehusene med sine verdier og livssyn. Ikke med refs og fordømmelse, men med konstruktivt samfunnsengasjement.

Det finnes tegn på at de har hatt betydning for identiteten i noen kristne miljøer. «Skaperkraft har skapt en ny stolthet blant yngre kristne», sa en toneangivende kristenleder til meg. Han snakket om bredden i engasjementet, om at kristne kan snakke om sosialetikk uten at det nødvendigvis handler om homofili, abort og Israel. Han mente dette var i tråd med utviklingen i konservative, bibelorienterte kirker over hele verden.

Unge herr Skaperkraft

Så hvordan ser en slik «Skaperkraft-kristen» ut? Hvilket samfunnsyn har han? Hva engasjerer ham? Hvis vi samler tankesmiens engasjement gjennom fire år i én person, ser vi denne utviklingen:

Den første tiden famler han litt rundt, kanskje på leit etter identiteten sin. Litt sexrefs her, litt støtte til tradisjonell familiestruktur der. Han snakker om disiplin i skolen og gjør også noen forsiktige forsøk på å snakke om toleranse.

Men i 2013 skjer det noe. I kjølvannet av Stålsettutvalgets rapport forteller han at «Gud er tilbake». Det gir ham en del oppmerksomhet. Dette blir året da han etablerer seg i samfunnsdebatten.

Det er nå vi ser hva han virkelig er opptatt av. Inntrykket av en lyseblå liberalist med kristent livssyn fester seg. Han snakker om familieverdier, KRLE-undervisning, ytringsfrihet og eiendomsrett. Han legger vekt på private holdninger i integreringsdebatten. Han brenner kraftig for gründere og entrepenører og sier det er for mange kristne sykepleiere og lærere.

Han er også blitt opptatt av trafficking og slaveri. Løsningen på problemet er at folk må styrke sin private moral og gi penger til frivillig hjelpearbeid. Og politikerne må senke skatter og avgifter, slik at markedet for svarte tjenester forsvinner.

De svakeste

Det mest påfallende er alle de temaene han ikke lar seg engasjere av: Romfolk og tiggerforbud. Diskriminering av kvinner. Asylbarna. Nødhjelp og bistand.

Hvor er Skaperkraft-mannen når det gjelder samfunnets svakeste? Hva med abortsaken, som for mange konservative kristne handler om å beskytte det forsvars­løse livet. Vår manns ­engasjement handler mest om den kristne ­legens rett til reservasjon. Rusomsorg? Unge herr Skaperkraft står beskjedent i bakgrunnen, hvis vi ikke regner med et lite forsvar for hasj-legalisering.

Norske kristne har tradisjonelt vært sterkt engasjert for de svake i samfunnet. Diakoni er et honnørord blant mange lavkirkelige­ og konservative. De står bak ­organisasjoner som Evangeliesenteret og Frelsesarmeen, og de støtter et stort bistandsarbeid gjennom misjonen. Mange vil at politikk og samfunnsordninger skal preges av de samme verdiene. Det er blant annet derfor derfor­ de stemmer KrF.

De som heller til venstre politisk bruker andre ord, som solidaritet og rettferdighet, men engasjementet er det samme.

Egoisme?

Noen av disse spør seg om hvorfor vår Skaperkraft-mann er opptatt av kristne samfunns­verdier. Handler det hele om å rydde plass for seg selv i samfunnet? Er han i det hele tatt veldig opptatt av seg selv? Og tilsvarende lite engasjert for dem som virkelig trenger ham og de kristne verdiene?

Er Skaperkraft i ferd med å bygge­ opp en generasjon vellykkede, egoistiske kristne?

Det kan godt hende tankesmien skaper stolthet over at kristne endelig deltar i samfunnsdebatten uten moralisme. Men skal de skape samfunnsengasjerte kristne, må de ta en skikkelig diskusjon om hva dette engasjementet skal handle om. Liberalisten blir beskyldt for å ikke bry seg nok om dem som faller utenfor. Kan Skaperkraft ­beskyldes for det samme?

I så fall vil tankesmien få problemer med å engasjere veldig mange kristne. Egoisme har sjelden skapt folkebevegelser.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar