Verdidebatt

Helvete og kirkevalg i adventperspektiv

Benestads erfaringer med Aftenposten er et (advents)tegn på hva som vil komme. Kirkepartiene og noen bispedømmeråd bør benytte denne botstiden til besinnelse. Ellers kommer kanskje Kongen?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Frontfiguren for Levende folkekirke, Øivind Benestad, er blitt intervjuet av Aftenposten (24. nov) med overskrift «Helvete er ikke avskaffet» og kommenterer dette i samme avis noen dager senere (28. nov). Journalisten «… insisterte på at jeg måtte si noe om helvete. På hans direkte spørsmål om ikke helvete er avskaffet, svarte jeg motvillig med et par momenter. At Aftenposten fremstiller spørsmålet om fortapelsens mulighet som en hovedsak for mor-far-barnrelasjonen og ekteskapet, er fordummende og tendensiøst. At avisen i tillegg velger en så usaklig overskrift, er skuffende».

Jeg stusset også over vinklingen i intervjuet. I adventstiden skal man likevel gi akt på tegn om det som skal eller kan komme. I denne saken er det to forhold alle kirkevalgkampdeltagere må ta inn over seg.

For det første: Om Benestad ikke bruker helvete som argument i spørsmålet om likekjønnet ekteskap, har han meningsfeller som vil kunne gjøre det. Jeg har registrert eksempler.

For det annet: Aviser vinkler som de vil. Når en av landets største og mest seriøse aviser fordreier, kan man være sikker på at andre aviser vil gjøre det.

Dette tilsier at de som skal fronte Benestads sak, vil måtte være forberedt på mye. Åpen folkekirke kan grovt sett regne med å ha pressen med seg (selv om man nylig besværet seg over Vårt Lands uttrykk ‘homovalg’).

I dette perspektivet skal jeg igjen sale min gamle kjepphest: Unngå å føre disse debattene på menighetsplan, som ledd i menighetsrådsvalgene. I skjæringsfeltet mellom lokale kandidater og lokalaviser kan det fremkomme vinklinger som vil skade kirken. Det er neppe for sent å omgjøre beslutninger i noen bispedømmer om at noen bispedømmerådsmedlemmer skal velges via menighetsrådene.

I forlengelsen av dette: Unngå sterk personfokusering ved bispedømmerådsvalgene. Det vil det bli dersom Levende folkekirke ikke stiller egne lister, men vil føre en valgkamp for å få velgere til å kumulere enkeltpersoner på listen som frembringes i regi av bispedømmerådet. Partiet bør stille egne lister, med et klart formulert felles program, og listetopper som kan turnere og tåle massemedias kjør. Man har god tid til å gjøre dette.

Det til nå rareste bidraget til selve valgprosessen har imidlertid Åpen folkekirke stått for. I en kommentar på Verdidebatt fra styremedlem Brekken heter det: «I mange bispedømmer arbeider vi nå parallelt for å få inn våre kandidater på nominasjonslisten og med å stille egen liste.» Det første bør man slutte med. Hvordan i all verden skal man drive valgkamp på dette grunnlag? «Om du ikke kan stemme på oss, stem i hvert fall på våre kandidater på B-lista!»

I sum er jeg altså redd for skadelige vinklinger og at velgere skal bli forvirret. Men adventstiden er en botstid. Derfor bør begge partier, om ikke gjøre bot, så i hvert fall besinne seg: Holde sine kandidater unna bispedømmerådenes nominasjonsprosess, stille klare lister slik at velgerne vet hva de har å forholde seg til, og så vidt mulig finne fram til toppkandidater som er drevne nok til å fremstille sakene slik at mulighetene for fordreining minimaliseres. Samt tilkjennegi at man ønsker at alle bispedømmerådsrepresentanter skal velges direkte.

Jeg vet ikke om kirkerådet kan spille noen rolle her, for å tilskynde dette. Hvis ikke noe skjer i løpet av advent, har jeg i et mildt tilbakelenet øyeblikk lurt på om den eneste person som vel være medlem av kirken, nemlig Hans Majestet (grl § 4), kunne engasjere seg. Han har bred kontakt for så vidt som han stiller opp på alle bispevigsler, og har nok litt greie på valg og parlamentarisk ryddighet, herunder at det er tjenlig at partier ikke har navn som kan forveksles. Så når nyttårstalen er unnagjort, kunne han innkalle til en kirkevalgaudiens, med de to partier, de bispedømmer som vil la stridighetene føres på lokalplan, og evt representanter for kirkeledelsen. Her kunne han fortelle dem at det kan se ut til at hans (kirke)folk vil bli utsatt for en valgkamp hvor faren for forvirring er stor, og hvor konflikter kan bli spilt ut på et uhensiktsmessig lavt nivå.

Til overmål vil det da være åpenbaringstid … .

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt