Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

En mørk tradisjon

Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.

Publisert: 28. nov 2014

Han skjønte ingen ting, den kristne bloggeren som hadde hetset dem han var uenig med. Gikk for langt, han? Han ønsket jo bare å advare mot folk på ville veier. ­Såpass måtte de tåle.

For de fleste andre så det ut som hat.

Onsdag arrangerte statsministeren et møte om hatefulle ytringer. Noe av det som kom fram, var at «nettroll ikke sprekker i solen». Slett ikke alle opererer anonymt. Oppgjøret må gå dypere.

Mildt og uaffektert

Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.

Pastoren Jan Kåre Christensen kaller navngitte mennesker for «gammel gris» og «horebukk» på bloggen til menigheten Smyrna­ i Oslo.

Abortpresten Ludvig Nessa kaller navngitte KrF-politikere for «barnemordere» på sin åpne facebookside. Han har også ­åpnet en front mot muslimer, som han blant annet kaller «femtekolonister».

Israelvennen Gro Wenske snakker åpent om å «kaste araberne ut av Israel» og mener det er galt å gi dem fulle borger-­rettigheter.

De skriver ikke i affekt. De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen.

Men dersom vi snudde standpunktene mot dem de ønsker å forsvare, ville pipen fått en ­annen låt.

Dersom konservative kristne ­eller jøder ble kalt femtekolonister ville det blitt karakterisert som hat. For ikke å si når Hamas erklærer at de vil kaste jødene ut av Israel. Selv om det uttales på en mild og rolig måte i et intervju med Al Jazeera.

Er det noe Norge har lært av terroren i 2011, er det at hat kan være ganske uaffektert og prinsipielt.

Bestemor på face

Jeg har møtt kristne ledere som ser på ytterliggående kristne som utskudd. De er redde for å gi dem for stor betydning, og vil helst tie dem i hjel.

Men kristne som «liker» hatmeldingene på sosiale medier er ofte vanlige foreldre og besteforeldre. Og de er mange. De går videre til sider som «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil» på Facebook og skriver nye meldinger. De tror de gjør en god gjerning når de forteller humanetikere som Jens Brun-Pedersen at helvete venter.

Biskoper og kristenledere tar selvsagt avstand fra hatpratet. Fra liberale og konservative er budskapet unisont: Det var ikke slik Jesus møtte mennesker.

Men det er en tradisjon for sterke ord i kristendommen. ­Utsagnene som brukes er ofte hentet fra Bibelen. Apostelen Johannes skrev for eksempel at «den som gjør synd er av djevelen». Apostelen Peter skrev at de som «forvrenger skriftene» går fortapt. Det er en skjebne verre enn døden.

– Hvorfor skal ikke vi kunne si det samme, spør kristenhaterne og lar fingrene løpe løpsk på ­tastaturet.

Tradisjon

Det finnes selvsagt innvendinger mot måten de bruker Bibelen på, men de preller av. For hatpraterne finner støtte i den norske kristne lekmannstradisjonen.

Dagens misjonsorganisasjoner ble for eksempel startet ved hjelp av vekkelsespredikanter som var kjent for grove utfall mot både prester og «vanekristne». Og da jeg for noen år siden leste meg opp på frikirkenes historie, oppdaget jeg at usaklige angrep og forsøk på å latterliggjøre meningsmotstandere snarere var regelen enn unntaket. Det kom ikke fra de sosiale utskuddene, men fra topplederne.

Det var tøffe tider for 100 år siden. Vanlige folk gjorde opprør mot en autoritær, ofte nedlatende kirkelig overklasse. Det er forståelig at det kunne bli litt ampert. Men man etablerte man en lekmannskultur der sterke ord ble akseptert.

Noen tradisjoner er seiglivede. Så sent som i 2004 kalte indremisjonsgeneralen Karl Johan Hallaråker islam for en «satanisk åndsmakt» i boken Israel i aktuelt og profetisk lys.

Det var nok ikke skrevet i affekt. Han mente garantert ikke å hate. Men dersom noen hadde kalt kristendommen for det samme, kunne det fort blitt opplevd slik.

Oppgjør ønskes

Hallaråker er moderat, sammenlignet med de tre navnene i listen foran. Jeg nevner ham fordi han gir grunn til optimisme. Tidligere i høst tok han til orde for en annen tone mot muslimer. Han ønsker dialog framfor konfrontasjon.

Dessverre sa han ingen ting om sine tidligere sterke uttalelser. Dersom han skal hjelpe andre, bør han fortelle hvorfor det som var rett før er galt nå. Og kanskje ta et oppgjør med den tradisjonelle retorikken i bevegelsen sin. Det samme må enkelte frikirkelige ledere.

Dersom det skjer, kan det kristne­ hatpratet få et skudd for baugen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
store deler av verdens befolkning ser islam i den retning. så er ikke det et uttrykk for hat, men en mening som er dannet ut av denne persons forståelse av islam og gjerne hvordan et vestlig samfunn skal forholde seg til islam iblandt oss.

Nå tilgir du deg selv og kumpanene litt for lett, Nygaard. Noen har gitt uttrykk både for hat og fobi mot islam, og det repetitive kjøret som rettes mot alt islamsk har ikke noen annen rot enn dette. Det savner ofte helt intellektuell overbygning og er formet til og med tildels av personlige nykker dessverre. 

Kommentar #52

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

En god debattmetode..

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror også vi er enige i at det går et skille mellom god og dårlig debattmetode. Hets, sjikane, fornærmelser og demonisering av enkeltpersoner og grupper er over streken.

Jeg tror det er mer forståelse av debattmetode som mangler. Hets, sjikane o.l handler mer om folkeskikk enn om ytringsfrihet og det er selvsagt ikke lett å se grensene av og til. Når jeg mener at HEF som livvssyn er skattesnyteri vil mange oppleve det som hets/sjikane og vil si at jeg mangler folkeskikk. De vil altså ikke se på argumentene og begrunnelsen. I slike tilfeller dreier seg om livssynskritikk som sak og det er ikke et angrep på enkeltpersoner.  De ubehagelige konfrontasjonene er der like fullt og kan lett bli navnsatt med hets og sjikane. Nesten alle livssynskritikk, sann eller usann, oppleves slik. Er vi da i ferd med å bli en sekulær variant av muslimske sharia-samfunn?   Temaet som sådan var aldri tilstede på -90 tallet før kritikk av islam ble et tema. Ser vi på all kristendomskritikk i etterkrigstiden var det aldri noen moderasjon. Jeg husker godt at folk sto på Karl Johan og ropte ut salg av blasfemiske blader og det var kristendommen som var gjenstand fo grov blasfemi i tegneserieform, myntet på ungedommer. Han fikk gå i fred. Jeg husker Dagbladet hadde en halvsides reportasje der et mannslem var avbildet med en tornekrone, refert til Jesu tornekrone på korset. Det var jo renbespottelighet i norsk landsdekkende media.  Man hadde den gange ingen hemninger i ytringsfrihet som krenket de kristne. Ingen snakket om hatytringer når kristne var gjenstand for hatet. Jeg husker mobbingen fordi noe kom fra kristne hjem på skolen. Jentene gikk i skjørt og bar byrden. Ingen lærer grep inn. Nå vil man innføre muslimske plagg i uniformerte yrker og man godkjenner halalkjøtt.

  Hvordan skal mannen i gata konkludere på dette, for denne siutasjonen og denne utviklingen har den norske intelligensiaen ansvaret for!  Den ytringsfrihet disse har benyttet øsnker noen nå sette en sosial tukt på når det gjelder andre enn dem selv. Er dette en ytringsfrihet på islams premisser? Er de redde for å vekke islams vrede siden man trekker inn eksempler fra midtøsten stadig vekk?  Hvis det er hat-ytringer knyttet til vanlig folkskikk burde ikke det vært nødvendig.        

Kommentar #53

David Lindhjem

30 innlegg  264 kommentarer

Tvetydig svar

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Mener jeg at islam ikke er en forførelse, eller at kristne ikke trenger å evangelisere for muslimene? Jeg vil heller snu på det. All religion er uttrykk for menneskers søken etter Gud. De fleste religioner og livssyn inneholder også spor av Gud, av all den kunnskapen om ham som er tilgjengelig i skaperverket. Så er det et kristent standpunkt at Gud har åpenbart seg på en endelig måte ved Jesus Kristus. Det gir kristne et grunnlag for misjon. Men ikke for å karakterisere alle andres søken for «satanisk» eller en forførelse.

Det er vel ingen som hevder at det å søke Gud er en forførelse eller satanisk. Det er selve kilden en søker som enten er sann eller usann.

Du prøver å styre unna ved å ri to eller flere hester samtidig og antyder at andre religioner kan bringe mennesker til frelse. Setter pris på om du kan gi et klart svar på følgende:

Mener du at islam er en forførelse som forfører mennesker bort fra Guds rike, eller kan islamsk tro bringe menneskene inn til Guds rike?

Kommentar #54

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Smekk på lanke og fy i ansiktet på meg selv

Publisert over 4 år siden

Henvisningen her retter seg til de konservative, karismatikere og evangelikale som avskriver osv

Kommentar #55

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

VD-misjonen

Publisert over 4 år siden

Det er heldigvis slik at det ikke er lesetvang her inne. Samtidig som jeg har stor forståelse for at folk vil diskutere, de som deler de samme interesser for Bibelen og relaterte  tema.  Samt at folk som har motforestillinger  får lov å imøtegå påstandene på en ryddig måte.  Jeg synes folk må tilgis når de bruker VD  til dette, da det i utgangspunktet er en debattkanal udsprunget fra et kristent blad.   Innlegget og kommentarenes forfattere viser meg om jeg står i fare for å bli misjonert. Derfor blar jeg ganske enkelt over.  

Det som til tider kan være interessant er når misjonærenes misjonærer føler seg kallet. I sær de troende som er bærere av den eneste rette tro.

Kommentar #56

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er et stykke fra denne lett chikanøse formen til å kalle noen en jævla drittsekk selv om det nok var det Hambro innerst inne mente.

Vi forventer selvsagt en viss tone hos folkevalgte. Vi andre kan operere med litt løsere standarder. Du legger listen litt for høyt, Kristiansen! :) 

Enkelte ville nok kalle hva Gjøsund og andre i snakkeklassen kaller hatprat for alminnelig folkemunne. Ikke alle har fisefine utdannelser. Ikke alle er så sarte, ikke alle skvetter i stolen over folkelige ubekvemsord.

Dét til side: jeg har spurt Gjøsund om hva han konkret mener vi - hvem? - bør gjøre overfor de som vi - hvem av oss? - påstår bedriver ondsinnet hatprat. (For en ordkonstruksjon!) Jeg forventer ikke lenger et svar. Men kanskje du vil dele med oss hva du kunne tenke deg å gjøre med, i dine øyne, "hatpraterne"? 

Det er selvsagt det folkelige man er mot. 

Kommentar #57

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Men kanskje du vil dele med oss hva du kunne tenke deg å gjøre med, i dine øyne, "hatpraterne"?

Raskest mulig glemme det hele og gå videre. Vel vitende om at det kommer nye anledninger. :-)

Kommentar #58

Geir Wigdel

21 innlegg  2088 kommentarer

Det Robin Haug

Publisert over 4 år siden

sier om islam, og som han mener gir grunn til å hate islam, kan like gjerne sies om kristendommen. Den er også udemokratisk i sitt vesen, den gir grunnlag for diskriminering av kvinner og legger restriksjoner på (normal og sunn) livsutfoldelse. Nå har utviklingen i mye av den kristne verden gjort at samfunnet har fjernet mange av disse sidene ved kristendommen uten at religionen som sådan har forsvunnet (selv om en del mener dette). Det er riktig at en stor del av den islamske verden ikke er kommet dit idag, men gir det oss rett til å slå fast at islam gjør at mennesker som bekjenner seg til denne troen, ikke kan gjennomgå en lignende metamorfose som den kristne har gjennomgått? 

Å gjemme seg bak påstanden at en "hater islam, men ikke muslimer" er falskhet. En kan ikke skille islam og muslimer så når en påstår å hate islam sier en samtidig at en ønsker å bli kvitt muslimer. Og den som uttaler at "islam er en antikristelig og satanisk åndsmakt" sier at muslimer er sataniske. Da får en enten være voksen nok til å stå for dette synet eller beklage og stå fram med en korrigert holdning. Jeg kan ikke se at Hallaråker har gjort det siste.

Kommentar #59

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Svart hvitt

Publisert over 4 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Å gjemme seg bak påstanden at en "hater islam, men ikke muslimer" er falskhet. En kan ikke skille islam og muslimer så når en påstår å hate islam sier en samtidig at en ønsker å bli kvitt muslimer. Og den som uttaler at "islam er en antikristelig og satanisk åndsmakt" sier at muslimer er sataniske. Da får en enten være voksen nok til å stå for dette synet eller beklage og stå fram med en korrigert holdning. Jeg kan ikke se at Hallaråker har gjort det siste.

Dette blir altfor banalt Wigdel.

Du må vel ha fått med deg at islam i sin grunn er en menneske og kvinnefiendtlig ideologi og religion ?

MUslimer er mennesker FØDT inn i en tradisjon der de ikke har store muligheter til å bryte ut av miljøet...i hvert fall ikke i et islamdominert land.

Dermed er de på mange måter uskyldige offer for politisk og ideologisk styring.

Man hater selvfølgelig ikke uskyldige mennesker,men islam er noe helt annet enn mennesker.

Kommentar #60

Karl Johan Hallaråker

41 innlegg  57 kommentarer

Ny kommentar til Gjøsund

Publisert over 4 år siden
Under tvil skriv eg med dette ein ny kommentar til Gjøsund. Igjen stadfestar eg at det er positivt at VL set fokus på hatretorikk. Igjen seier eg at det å bli trekt inn på den måten sitatet frå mi bok frå 2004 og generell kritikk mot lekmannsrørsla blei gjort på, opplever eg som tendensiøst og totalt misvisande. Eg hadde forventa at VL og journalisten hadde djupare innsikt enn dette. Som deltakar i den offentlege debatten har eg full forståing for både kritikk og motseiing. Men når ei avis i kommentarfeltet kjem med slikt angrep som dette, og kritiserer andre for ikkje å sjå konsekvensane av det dei skriv, hadde eg faktisk forventa at avisa viste førebilete i staden for å hengja ut andre på ein slik måte som i dette tilfelle. Men det gjev kanskje journalisten legitimitet i enkelte miljø. Gjøsund påstår at eg viser hat mot nesten 1,5 milliardar menneske med min karakteristikk av islam relatert mot Koranen og muslimske leiarars angrep mot Israel og jødane. For meg er denne kritikken meiningslaus innlesing og ikkje utlesing! Når han trekker inn den allmenne openberringa, kunne eg gjerne skriva ein lang artikkel om temaet. Det var irrelevant i boksamamanhengen. Eg har faktisk kommentert det i mange andre samanhengar. Som luthersk teolog reknar eg sjølvsagt med den naturlege openberringa. Eg har også teke initiativ til samarbeid med og inkludering av muslimar i ulike spørsmål på samfunnsplanet. (Eg har fått personleg direkte fleire skarpe reaksjonar på dette, utan at eg har skulda nokon for hat.) Gjøsund meiner å forklara konservative kristne med deira bibelsyn. Ja, gjerne det. Men då føyer eg til - på seg sjølv kjenner ein andre. Dersom hans bibelsyn er avgrensa til at alle religionar er formelt like - som menneske sin søken etter Gud - kan eg forstå korleis han kjem ut. Det er kanskje hans eiga åndelege reise som han nå brukar mot andre? For meg er kristendommen sann openberring og Bibelen Guds openberra ord. Bibelen sitt sjølvvitnemål lærer meg både å skilja mellom den foreløpige openberringa i GT og Guds endelege openberring i NT samt den viktige skjelninga mellom det åndelege og det verdslege regimentet. Dette og meir til har eg gjort greie for i mi truslære - "Vi tror sammen" for få år sidan. Der har eg også gjort greie for Bibelen si "menneskelege" historiske side - med tekstvitneproblematikken mm. Det er fundamental skilnad mellom konservative kristne si forståing av Bibelen og islams forståing (med atterhald om ulikke tradisjonar) av Koranen. Eg skriv dette for å avvisa Gjøsund sin forklaringsmodell som grunngjeving for hans legitimitet i skuldingane både mot meg og lekmannsrørsla generelt. (At han kan finna enkeltdøme, grunngjev ikkje generell skulding.) I den siste kommentaren stiller Gjøsund retoriske spørsmål om korleis ein vurderer om kritikken (han hat) blir retta motsett. Det passar sikkert inn i hans forståing. For meg er det berre å seia prinsipielt - den som kritiserer andre, må tola same "nivå" motsett og så må vi prøva å kjempa med blanke våpen. Hovedproblemet i møte med islam - og særleg fundamentalisme både i slam og andre miljø - er ikkje meiningsskilnadane, men manglande skilnad mellom regimenta. Det farlege blir om åndelege meiningsskilnader og etiske skuldingar blir følgde opp med fysisk straff og drap (jfr muslimske miljøs dødsstraff for etiske lovbrot og trusskifte). Gjøsund blanda også inn kristne som vil driva ut palestinarar frå Israel. Saman med skuldingane mot mi bok, blir det lapskaus. Men eg skal gjerne røpa at slik tanke er heilt framand frå mine teologiske så vel som politiske vurderingar. Igjen - VL og Gjøsund må gjerne ta oppgjer med hat og hatretorikk, men skal ein unngå å falla i same skuldgrøft som dei ein kritiserer, bør ein ha høgare presisjonsnivå enn det ein har vist til nå.
Kommentar #61

Geir Wigdel

21 innlegg  2088 kommentarer

Her røper

Publisert over 4 år siden

Holt (sannsynligvis ufrivillig) hva som ligger i bunnen hos en del islamkritikere. Ved å slå fast at islam i sitt vesen er ond, sier han jo samtidig at mennesker som oppriktig bekjenner seg til islam aldri kan være annet enn onde mennesker. Da nytter det ikke at han samtidig forsikrer at mennesker er noe helt annet enn islam. Han synes å mene (noe jeg mistenker han deler med mange) den naive forestilling at alle mennesker egentlig er kristne, men at noen enten er lurt inn i annen religion eller er tvunget inn.

Kommentar #62

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Feilslutning

Publisert over 4 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Holt (sannsynligvis ufrivillig) hva som ligger i bunnen hos en del islamkritikere. Ved å slå fast at islam i sitt vesen er ond, sier han jo samtidig at mennesker som oppriktig bekjenner seg til islam aldri kan være annet enn onde mennesker. Da nytter det ikke at han samtidig forsikrer at mennesker er noe helt annet enn islam. Han synes å mene (noe jeg mistenker han deler med mange) den naive forestilling at alle mennesker egentlig er kristne, men at noen enten er lurt inn i annen religion eller er tvunget inn.

Det finnes veldig mange muslimer som ikke følger islam og sharia fullt ut slik som en ekstrem islamist gjør.

På samme måte som at veldig mange kristne ikke følger Jesu eksempel fullt ut.

Dette er to motpoler på en lang skala. 

Kommentar #63

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Det finnes veldig mange muslimer som ikke følger islam og sharia fullt ut slik som en ekstrem islamist gjør.

På samme måte som at veldig mange kristne ikke følger Jesu eksempel fullt ut

Jeg har forsøkt å forklare dette mange ganger men har møtt avvisning hver gang. Nå passer det deg å innrømme at det er slik det er for å forsvare Holt. Så husk da dette til neste runde med kumpanene dine når det faller naturlig å fordømme islam for petitesser. 

Kommentar #64

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Svar til Hallaråker

Publisert over 4 år siden

1. Jeg har ikke skrevet at Hallaråker «viser hat» når han kaller islam en «satanisk åndsmakt». Jeg har skrevet: «dersom noen hadde kalt kristendommen for det samme, kunne det fort blitt opplevd slik.»

Er Hallaråker uenig med meg her? Jeg forstår at han selv ikke ville reagert på om jødedommen eller kristendommen ble kalt det samme («den som kritiserer andre må tole samme nivå motsett»), men han kan umulig ha gått glipp av den diskusjonen som har pågått i samfunnet om blant annet antisemittisme. Der er det nettopp denne typen karakteristikker mot jødedommen (men også ofte mildere) som trekkes fram som eksempler.

Hvis ikke Hallaråker er enig i at det ville blitt opplevd som antisemittisk dersom noen hevdet at «jødedommen er en satanisk åndsmakt», har vi et veldig forskjellig utgangspunkt. Dersom han gir meg rett, skulle jeg ønske han konsentrerte seg om dette i diskusjonen og vurderte sin egen uttalelse om islam i samme lys.

2. Hallaråker mener at mitt poeng om den allmenne åpenbaringen er urelevant: «Som luthersk teolog reknar eg sjølvsagt med den naturlege openberringa. Eg har også teke initiativ til samarbeid med og inkludering av muslimar i ulike spørsmål på samfunnsplanet.»

Jeg vil understreke at jeg ikke mente å belære Hallaråker. Jeg har heller ikke vært i nærheten av å hevde at «alle religionar er formelt like», som han insinuerer. Et av mine poeng er at når også islam inneholder mye som er godt og sant og «ære verdt» (for å bruke et uttrykk fra Skriften) er det for meg uforståelig at Hallaråker stempler hele religionen som en «satanisk åndsmakt». 

Har Hallaråker en kommentar til denne konkrete utfordringen? 

3. Til slutt en presisering: Jeg mener ikke at lavkirkelige kristne er verre enn andre grupper mht. hatprat. Jeg tror heller ikke at deres bibelsyn eller tradisjoner er årsaken til hatpratet – de aller fleste av dem styrer jo utenom dette.  

Poenget er denne gruppen har en ideologisk og historisk bakgrunn som preger hatpratet (religiøs språkbruk, argumenter fra Bibelen, og forbilder i organisasjonenes historie), og som hatpraterne henter legitimitet fra. Er dette en rettmessig eller urettmessig legitimitet? Det er dette oppgjøret jeg mener de lavkirkelige må ta. 

Jeg tror det finnes gode og dårlige måter å delta i samfunnsdebatten på, også for lavkirkelige kristne. Den gode ser vi ofte når kristne bruker allmenne argumenter. Forståelsen er stor for at man ikke kan bruke sitt eget trosfundament som argument. 

Den dårlige ser vi ofte i usaklig debatt, og noen ganger (alt for ofte, etter min vurdering) i form av fordømmelse og hat. Jeg nevnte noen eksempler, og kunne nevnt mange flere. At deres bibelsyn skinner gjennom i debatten er ment deskriptivt, ikke som en delegitimering av et konservativt bibelsyn. Ikke alle kristne synes å være opptatt av å bruke argumenter som kan overbevise, men er fornøyd med å proklamere hvem som er på rett og gal side. Når slike proklamasjoner blir personlige, eller tar form av angrep på grupper, blir det veldig galt. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere