Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

En mørk tradisjon

Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.

Publisert: 28. nov 2014

Han skjønte ingen ting, den kristne bloggeren som hadde hetset dem han var uenig med. Gikk for langt, han? Han ønsket jo bare å advare mot folk på ville veier. ­Såpass måtte de tåle.

For de fleste andre så det ut som hat.

Onsdag arrangerte statsministeren et møte om hatefulle ytringer. Noe av det som kom fram, var at «nettroll ikke sprekker i solen». Slett ikke alle opererer anonymt. Oppgjøret må gå dypere.

Mildt og uaffektert

Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.

Pastoren Jan Kåre Christensen kaller navngitte mennesker for «gammel gris» og «horebukk» på bloggen til menigheten Smyrna­ i Oslo.

Abortpresten Ludvig Nessa kaller navngitte KrF-politikere for «barnemordere» på sin åpne facebookside. Han har også ­åpnet en front mot muslimer, som han blant annet kaller «femtekolonister».

Israelvennen Gro Wenske snakker åpent om å «kaste araberne ut av Israel» og mener det er galt å gi dem fulle borger-­rettigheter.

De skriver ikke i affekt. De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen.

Men dersom vi snudde standpunktene mot dem de ønsker å forsvare, ville pipen fått en ­annen låt.

Dersom konservative kristne ­eller jøder ble kalt femtekolonister ville det blitt karakterisert som hat. For ikke å si når Hamas erklærer at de vil kaste jødene ut av Israel. Selv om det uttales på en mild og rolig måte i et intervju med Al Jazeera.

Er det noe Norge har lært av terroren i 2011, er det at hat kan være ganske uaffektert og prinsipielt.

Bestemor på face

Jeg har møtt kristne ledere som ser på ytterliggående kristne som utskudd. De er redde for å gi dem for stor betydning, og vil helst tie dem i hjel.

Men kristne som «liker» hatmeldingene på sosiale medier er ofte vanlige foreldre og besteforeldre. Og de er mange. De går videre til sider som «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil» på Facebook og skriver nye meldinger. De tror de gjør en god gjerning når de forteller humanetikere som Jens Brun-Pedersen at helvete venter.

Biskoper og kristenledere tar selvsagt avstand fra hatpratet. Fra liberale og konservative er budskapet unisont: Det var ikke slik Jesus møtte mennesker.

Men det er en tradisjon for sterke ord i kristendommen. ­Utsagnene som brukes er ofte hentet fra Bibelen. Apostelen Johannes skrev for eksempel at «den som gjør synd er av djevelen». Apostelen Peter skrev at de som «forvrenger skriftene» går fortapt. Det er en skjebne verre enn døden.

– Hvorfor skal ikke vi kunne si det samme, spør kristenhaterne og lar fingrene løpe løpsk på ­tastaturet.

Tradisjon

Det finnes selvsagt innvendinger mot måten de bruker Bibelen på, men de preller av. For hatpraterne finner støtte i den norske kristne lekmannstradisjonen.

Dagens misjonsorganisasjoner ble for eksempel startet ved hjelp av vekkelsespredikanter som var kjent for grove utfall mot både prester og «vanekristne». Og da jeg for noen år siden leste meg opp på frikirkenes historie, oppdaget jeg at usaklige angrep og forsøk på å latterliggjøre meningsmotstandere snarere var regelen enn unntaket. Det kom ikke fra de sosiale utskuddene, men fra topplederne.

Det var tøffe tider for 100 år siden. Vanlige folk gjorde opprør mot en autoritær, ofte nedlatende kirkelig overklasse. Det er forståelig at det kunne bli litt ampert. Men man etablerte man en lekmannskultur der sterke ord ble akseptert.

Noen tradisjoner er seiglivede. Så sent som i 2004 kalte indremisjonsgeneralen Karl Johan Hallaråker islam for en «satanisk åndsmakt» i boken Israel i aktuelt og profetisk lys.

Det var nok ikke skrevet i affekt. Han mente garantert ikke å hate. Men dersom noen hadde kalt kristendommen for det samme, kunne det fort blitt opplevd slik.

Oppgjør ønskes

Hallaråker er moderat, sammenlignet med de tre navnene i listen foran. Jeg nevner ham fordi han gir grunn til optimisme. Tidligere i høst tok han til orde for en annen tone mot muslimer. Han ønsker dialog framfor konfrontasjon.

Dessverre sa han ingen ting om sine tidligere sterke uttalelser. Dersom han skal hjelpe andre, bør han fortelle hvorfor det som var rett før er galt nå. Og kanskje ta et oppgjør med den tradisjonelle retorikken i bevegelsen sin. Det samme må enkelte frikirkelige ledere.

Dersom det skjer, kan det kristne­ hatpratet få et skudd for baugen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden

En god og sannferdig virkelighetsbeskrivelse. 

Kommentar #2

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Selv ville jeg mene at det er et stykke fra ønsket og behovet om å bære et kors som et symbol på hva man ønsker å stå for og hva man tror fordi "noen" kan ta anstøt Jeg mener det ikke er uttrykk for raushet når folk blir bedt om å kamuflere sin kristne identitet, at det kan  sees på som en falsk sekulær fromhet. Man ønsker å føye noe ved å forby noe annet.  Å love Brun-Jensen at han vil brenne i helvete, er et uttrykk for at argumentasjonen er falt sammen og man tyr til raseri og det som verre er..  Ingen av delene er særlig sympatisk-

Åja, hvem kjenner vel ikke igjen stemmen som taler med sordin og garanterer deg at aldri har det levd et så syndefullt vesen som deg,Sodoma og Gomorra blir blåbær i forhold. Her må det bot og bedring til. ! Vi er nok mange som har erfart det,  moralismen og hykleriet. Det kan synes som om den kjærlige guden er svært langt borte.

Siden det dessverre ikke er bare i de kretsene man ikke er skåret for tungebåndet, er det viktig å ta debatten.

Takk for et bra innlegg.

Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Spot on

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
De skriver ikke i affekt. De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen. Men dersom vi snudde standpunktene mot dem de ønsker å forsvare, ville pipen fått en ­annen låt.

Et godt og betimelig innlegg.  De har akslet den ibsenske "Brand"-trøye - og pukker, med hevet pekefinger, på at innholdet i den desperate sluttreplikken i Ibsens drama er drivkraften:  "Han er Deus Caritatis!"  Det de ikke har forstått, er at replikken først og fremst utfordrer til problematiserende refleksjon (Er han?).

Kommentar #4

Karl Johan Hallaråker

41 innlegg  57 kommentarer

Kommentar til Gjøsund

Publisert over 4 år siden

VL og Alf Gjøsund skal ha takk for å setja søkelys på retorikk og hatpropaganda. Hat mot andre menneske er ikkje kristen livshaldning! Må tilstå at eg likevel stussar litt over det han skriv i sin kommentarartikkel 28.11. Eg har hatt kontakt med han og sendt kommenytar til papirutgåva. Sidan han også har lagt ut artikkelen her, finn eg også å gjera det. Han refererer til mi bok Israel i aktuelt og profetisk lys frå 2004 der eg m.a. seier at islam er ei antikristeleg og forførande satanisk åndsmakt. Gjøsund er elles mild mot meg med å nemna min nylege artikkel i VL om dialog og samtale med moderate muslimar. Eg må ldiverre tilstå at journalisten sin sitatbruk og resonement blir for meg totalt misvisande. Det heile vitnar meir om synsing etter asosiasjonsmetoden enn sakleg og prinsipiell analyse. I boka har eg vel 15 sider om islam - særleg med fokus på islam og Koranen sitt forhold til jødane. Her gjer eg elles klart fleire generelle poeng: Vi må ha respekt for religionsfridom for alle. Vi må vera opne for samarbeid i samfunnet også med muslimar. Men på det åndelege planet er det grunnleggjande skilnad som ikkje gjev grunnlag for samarbeid.

Med all respekt for ulike islamtolkingar - Bibelens Gud - Fader, Son og Heilage Ande - er ikkje same gud som islams Allah. Det siste burde ikkje vera overraskande vurdering. Det er i denne samanhengen og på bakgrunn av Koranen sine hatfulle utsegner mot jødar at sitatet høyrer heime. Hatretorikk og ukvemsord har eg teke avstand frå i debattar både i TV, radio og aviser. I den nemnde boka var eg faktisk ekstra medviten om å gardera meg mot misbruk sidan eg visste at ein del av vurderingane var skarpe.

At Gjøsund meiner at eg ikkje har lukkast godt, får eg ta med meg. Mi vurdering er at det meir er vidaresitering av lausrevne sitat som kan føra til misbruk i retning hatretorikk. Det er mange døme i media at t.d. intervju blir tendensiøst gjengitt og vidareført utan intervjuobjektet si presisering. Lausrevne sitat kan slik hjelpa på sjøloppfyllande profetiar.

Må tilstå at eg skulle ønska at VL vurderer grundigare analyse når ein brukar sitat og synspunkt slik som i denne artikkelen. Gjøsund set fokus på lekmannsrørsla og bedehuset. Finst hatet der, skal det sjølvsagt ikkje unnskyldast. Men etter langt liv i slike samanhengar kjenner eg meg ikkje heime i skuldingane.

Gjøsund har visstnok studert lekmannsrørsla ut frå "hatperspektivet". Det er krevjande analyse. Det krev både kontekstuell kunnskap og nogrand skilnad mellom kritikk av meiningar og usaklege personangrep. Utan slik klargjering kan ein gjera folk stor urett. Eg håpar at vidare fokus på hatretorikk tek omsyn til dette.

Eit hjartesukk til slutt: Det undrar meg litt at det er lekmannsrørsla og konservative kristne som ofte blir skulda for negativ retorikk. Sjølv har eg mange døme på sterke tilbakemeldingar og det eg vil karakterisera for hatretorikk, ja sågar drapstrugsmål. Men slikt er media berre oppteken av når det går ut over ein liberal teolog eller helst biskop. Slikt høyrer til min mørke tradisjon - for å låna uttrykk frå Gjøsund.

Kommentar #5

David Lindhjem

30 innlegg  264 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Noen tradisjoner er seiglivede. Så sent som i 2004 kalte indremisjonsgeneralen Karl Johan Hallaråker islam for en «satanisk åndsmakt» i boken Israel i aktuelt og profetisk lys.

Å kalle islam for en "satanisk åndsmakt" er ikke det samme som å hate muslimer eller å ville dem noe vondt. Ut i fra Bibelen er det helt åpenbart at islam er en forførelse fra Satan.

Paulus sa: "Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.  Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han!  Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!"  (Gal.1:6-9)

Det er nettopp hva Profeten Muhammed opplevde, han fikk et annet fovrengt evangelie fra en engel !

Man må skille mellom islam og muslimer. Det er fult mulig å ta sterk avstand fra islam å samtidig elske muslimene. Som kristne skal vi hate synden og elske synderen.

Mener Alf Gjøsund at islam ikke er en forførelse? Mener han at kristne ikke trenger å evangelisere for muslimene?

Kommentar #6

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
De skriver ikke i affekt. De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen.



Men hvorfor kalles dette da for hat?

Kommentar #7

Robin Tande

22 innlegg  3738 kommentarer

Er jeg en godfjott?

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Men hvorfor kalles dette da for hat?

Mens jeg leste formulertes en kommentar. Så fanger du hele poenget mitt i et kort spørsmål.

Dette ordet hat brukes på en helt meningsløs måte. Det er da betegnelsen på en meget ond følelse, en følelse som er ubehagelig for den som får den, har jeg forstått - den er vedvarende. Den er ikke en irritasjon, eller et sinne som forsvinner senest i løpet av dagen.

Man kan si så mye, men er en slik følelse der? Jeg må få spørre trådstarter og andre her: Går dere rundt noen gang med en slik vond følelse overfor noen eller noe? Hvis dere får papir og blyant og blir bedt om å skrive ned navn på noen av deres fiender, får dere da ned noe på påpiret? En fiende er vel en som går rundt med et vedvarende ønske om å påføre en noe ondt? Det kan vel forekomme for noen i vårt miljø, men hvor vanlig er det? Jeg kjenner ingen, og har aldri kjent noen slike i hele mitt liv. Kansje jeg bare er en slik som nordpå blir kalt for en godfjott? Nå ser jeg bort fra de med en paranoid personlighet, det er det vel ikke så mange av hos oss i dag?

Kommentar #8

Hallvard Jørgensen

70 innlegg  1479 kommentarer

Viktig innlegg som reiser mange problemstillingar

Publisert over 4 år siden

Dette var eit godt og viktig innlegg. Det reiser mange store og viktige problemstillingar. Nokre lause refleksjonar. 

For ein stor del dreier problematikken seg om epistemologi. Korleis veit vi kva som er sant? Lekmannstradisjonen, og mykje kristen tradisjon, har peika imot Bibelen som ufeilbarleg kjelde til kunnskap om Gud, mennesket, framtida, røyndomen. Det er dette som føresetjast i lekmannstradisjonen, og det seiast veldig ofte, og med ettertrykk: Bibelen er ufeilbar, og kan ikkje kritiserast. Det "lekfolk" med sterke utfall då gjer, er å trekke legitime slutningar: Dersom Bibelen er ufeilbar, og klar i seg sjølv, så er det også ei grei sak å anvende Bibelen på vår tid, på menneske her, på problemstillingar etc. 

Det gjevast mange grunnar for at eit slikt bibelsyn ikkje er mogleg, i ljos av moderne kunnskap. Av ein heil drøss med bøker her som kunne vorte nemnt, vil eg gjerne også ta fram bøkene av Peter Enns, og Christian Smiths "The bible made impossible." Men ja: Gjøsund peikar på at teologi får store konkrete konsekvenser inn i menneskeliv. Det er verkeleg viktig, meiner eg, med seriøst teologisk arbeid. D. e. at teologien er ansvarleg, informert, gjennomtenkt. Her er eit stort ansvar for lekmannsorganisasjonane, eit ansvar som i dag ikkje vert teke nok på alvor. 

Så kan ein også spørje om dette vil vere "nok". Protestantismen er i seg sjølv "liberalistisk", d. e. at kvar einskild kan leggje fram sitt syn, basert på det som ein sjølv oppfattar som Bibelens lære. Leiarar som har innflytelse, vil kunne stake ut gode retningar for dei fleste. Men enkelt-pastorar vil alltids kunne poppe opp, stifte sine eigne kyrkjelydar og seie det dei vil. I alle fall er det viktig at den seriøse teologiske dialogen vert halde i gang; å bruke lovmessig makt for å tøyle desse tinga er neppe ein god veg. 

Så ein refleksjon til slutt. Det ligg mykje makt i Bibelen, og i teologi. Her talar Gud i "eg"-form, og med sterke truslar og påstandar, og med påbod om absolutt lydnad. Uansett kva ein meiner om gehalten i desse orda, så må ein vere samd om at det ligg mykje makt i dei. Dei har makt til å påverke menneskeliv, tankar, kjensler, livsval etc. Nettopp difor er det om å gjere å vite kva ein driv med, når ein talar frå Bibelen, forkynner, driv med teologi etc. Om ein gjer sloppy teologisk arbeid, kan ein gjere stor skade på menneskeliv.

Saka som nemnast fyrst her, om gjengifte, er ein "case in point." Ein kan gjerne tolke desse tekstane "restriktivt" - dette er eit typisk tradisjonelt standpunkt. Samstundes må ein vere klar over den katolske kyrkja tillet annuleringar av ekteskap, og at den ortodokse kyrkja tillet gjengifte, under visse vilkår. Og ein må også vere klar over den komplekse hermeneutikken som ligg i å overføre bibelordet til vår tid. Kort sagt: Det er legitimt å meine at gjengifte ikkje er lov, frå eit kristent standpunkt. Men det er ikkje eit standpunkt som kan haldast på bastant vis, og ein bør her akseptere at andre kjem til andre konklusjonar. 

Kommentar #9

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Politisk korrekthet fra Gjørsund

Publisert over 4 år siden

Det er såre godt at vi har ein journalist i ei kristen avvis som verkeleg vaknar til liv når han kan kaste seg over andre medkristne som han meiner er komne i skade for å ytre hatefulle ord mot islam eller muslimer som gruppe. Fremst  i rekkja av dei som har foretatt slike grufulle overtramp , i følgje Gjørsund, er Gro Wenske og sanneleg også  den milde og finslege Hallerråker som skal ha skrive i ein artikkel at islam representerer ei satanisk åndsmakt. Vidare har  han har også foretatt eit djupdykk i den norske lekmannsrørsla og funne mykje styggedom der også.

Kristne , som andre, treng sikkert ein moralens voktar. Vi skal oppføre oss som folk, særleg når vi kritiserer og analysere andre religionar/ideologiar(les: islam) Likevel set eg att med ein vond smak i munnen etter at eg har lese innlegget hans. Det var visst ein som sa noko slikt til farisearane: "De silar av myggen, men sluker kamelen"

Kommentar #10

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Hei Robin :)

På din kommentar om at hat blir meningsløst å benytte som begrep i denne sammenhengen, vil jeg være enig.

Halleråker er også inne på noe vesentlig når han fremhever viktigheten av at en bør, dersom en setter seg fore å ville analysere lekmansbevegelsen, også ha stor mengde kunnskap og ikke minst forståelse for den åndelige dimensjonen ved troen. Har man det, tror jeg nok at 'hatet' vil måtte finne en annen anvendelse.

Ubehagelige, hykleriske kristne er det mange av, og mange har sikkert erfart de. Men er det spesifikt for kristne? Det tillater jeg meg å tvile på. "Det er brodne kar i alle land" - og en gjennomgang av retorikken blant troende, vil stå seg på å bli bredere anlagt. Det er blitt sånn, dessverre, at skribenter sikrer seg oppmerksomhet og spalteplass ved bruk av trendy begreper - som ikke alltid holder mål.

Når det gjelder det siterte, så har jeg aldri vært i nærheten av en slik tanke - har oppfattet deg som alt annet en det!

Beste hilsen

Kersti

Kommentar #11

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Dette ordet hat brukes på en helt meningsløs måte. Det er da betegnelsen på en meget ond følelse, en følelse som er ubehagelig for den som får den, har jeg forstått - den er vedvarende. Den er ikke en irritasjon, eller et sinne som forsvinner senest i løpet av dagen.

Kan du prøve med "fravær av kjærlighet" i stedet? Hat er et sterkt ord men vi skal ikke underslå at det er tilstede i hverdagen så vel som i kristne sammenhenger. Likevel, det kan ta litt tid før det manifesterer seg i hat. I mellomtiden kan man føle et fravær av kjærlighet som gradvis utvikler seg.

Kommentar #12

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
I mellomtiden kan man føle et fravær av kjærlighet som gradvis utvikler seg.

Det er en observasjon jeg kan slutte meg til. For hat er et sterkt ord. Samtidig er "fravær av kjærlighet" bredere og mer sammensatt vil jeg tro. Et forståelig begrep rett og slett..

Har du gjort deg noen tanker om hva som kan føre til "fravær av kjærlighet" Njål?

Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Har du gjort deg noen tanker om hva som kan føre til

Tja, det starter vel med at vi ikke går omkring og nærer intens kjærlighet til alle og en hver. Krysser de vår vei, setter seg opp mot våre holdninger kan det lett utvikle seg. Utgangspunktet kan være så enkelt. Siden kan det balle på seg til hva som helst hvis man ikke stopper i tide. Frem til et levende hat må det legge seg lag på lag med misnøye, oppgitthet, motstand, ufordøyde følelser, manglende muligheter til å komme til enighet, til å se skatten i den andre, mangel på rasjonalitet, på evnen til å kvitte seg med negative følelser underveis. Opp mot dette står at man skal kjempe for det man tror på, sitt eget verd og være sann mot det man tror på. Klarer man ikke balansen kan det gå over stag.  Sammensatt prosess sjø. 

Kommentar #14

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Det er du som snakker om hat Gjøsund

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Dersom konservative kristne ­eller jøder ble kalt femtekolonister ville det blitt karakterisert som hat. For ikke å si når Hamas erklærer at de vil kaste jødene ut av Israel. Selv om det uttales på en mild og rolig måte i et intervju med Al Jazeera.

Du har i ditt innlegg navngitt en del folk og klistret de opp mot hatbegrepet.

Nessa er en av dem.At den mannen skulle være drevet av hat i sin kamp FOR de svakeste av de svake er mildt sagt hårreisende uttalelser fra en representant for avisen Vårt Land !

Hamas er altså et eksempel på noen som "uttaler at de vil kaste jødene ut av Israel på en mild måte "......

Hat er et sterkt ord Gjøsund,men likefullt bruker du det på en særdeles lettvint og lettsindig måte og kaster det alt for generellt på folk som ikke på noen måte fortjener det.!! 

Kommentar #15

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Upresist

Publisert over 4 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Hat er et sterkt ord Gjøsund,men likefullt bruker du det på en særdeles lettvint og lettsindig måte og kaster det alt for generellt på folk som ikke på noen måte fortjener det.!!

Holt har et poeng

Gjøsund refleksjoner fremstår upresise og lite målrettede. Å benytte begreper som ugudelig, ond, helvete, satan og fortapelse er ikke i seg selv et uttrykk for hat. Det er en mer eller mindre teologisk forklaringmodell for å sette ord på det onde. Hvis dette skal bli betraktet som hatretorikk er Gjøsunds trådstart en måte å innskrenke ytringsfriheten, ikke juridisk men å etablere type sosial tukt over hvilke ord som er akseptert å bruke eller ikke.  For selv om disse ordene kan misbrukes er de også helt legale og nyttige i ordskiftet for å orientere seg i en mer eller mindre urolig verden.         Det er helt åpenbart at ondskap eksisterer. Troende må også få lov til å gi uttrykk og ha et språk for dette. Etikk er ikke bare et juridisk begrep.  Særlig ikke etter alle sekulære nederlag på området. ( Et av disse nederlagene kunne man se i forbindelse med rettsaken mot ABB.  ) Kristne kan ikke nektes å bruke sin egen begrepsverden som forklaringsmodell. Det handler da altså ikke om hat men om å forklare og skape skiller mot det som utfordrer kristne felleskap og verdier. I mange tilfeller SKAL det skapes skiller. Det var helt riktig av kristne ledere å skape skiller i mange tilfeller fordi de møtte mennesker som representerte sjelelig og samfunnsmessig destruktivitet. I kristen terminiologi er dette ugudelighet, innspirert av djevelen og de er henfalne til fortapelse. Dette handler da altså ikke om hat i den betydning av de skal hates av kristne, ergo er det heller ikke kristenhat. Kristne skal elske sine medmennesker men de har behov for  og det er sjelelig nødvendig å ha et språk for både livets gode og livets onde.  Det hadde vært mer nyttig om Gjøsund hadde vært mer konkret på om de språklige begrepsbruken  er relevante i de gitte situasjoner og riktige, fremfor en slik generalisering.          

    

Kommentar #16

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hat?

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.

I trafikken har vi mange fareskilt. Jeg vil ikke nødvendigvis si at vegvesenet har lagt oss for hat. Du kan være enig eller uenig i graden av fare.

Da jeg hadde frest fra meg på norske veier for 30 år siden var jeg på biltur i Danmark. Der var det et fareskilt om en skarp sving til høyre. Det var så vidt jeg kunne merke at veien svingte.

Når pastorer snakker om fortapelse vil jeg ikke kalle det for hat. Noen går nok litt for langt. Det vil jeg kalle for dårlig retorikk. Det er ikke hat som ligger bak. Du kan sikkert finne unntak. Det kan du alltid men en frelst person forkynner ikke hat.

Pastorer skal forkynne kjærlighetens budskap. Ingen kan tvinge eller skremme folk til Jesus.

Kommentar #17

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Jeg er enig i hovedpoenget om at det finnes forskjellige former for hat. Du har det sinte hatet. Du har også det iskalde hatet. Du har det rasjonaliserende hatet.

Jeg synes det er enklest og forholde meg til det sinte hatet. Hatet du ser kommer.

Det er verre med det iskalde kalkulerende hatet. Det som er pakket inn i fine ord som kjærlighet. Det som legger skylden for overgrep på den som opplever overgrepet. Den som står som en lyssøyle, mens det hakker løs på sine offre med ord som ikke stemmer overens med handlinger.

Kommentar #18

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Klarer man ikke balansen kan det gå over stag. Sammensatt prosess sjø.

En veldig sammensatt prosess!

Det er det gamle "For mye og for lite skader saken". Balanse er en ferdighet som krever øvelse.

Kommentar #19

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Uaffektert og prinsipielt hat

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.

Pastoren Jan Kåre Christensen kaller navngitte mennesker for «gammel gris» og «horebukk» på bloggen til menigheten Smyrna­ i Oslo.

Abortpresten Ludvig Nessa kaller navngitte KrF-politikere for «barnemordere» på sin åpne facebookside. Han har også ­åpnet en front mot muslimer, som han blant annet kaller «femtekolonister».

Israelvennen Gro Wenske snakker åpent om å «kaste araberne ut av Israel» og mener det er galt å gi dem fulle borger-­rettigheter.

De skriver ikke i affekt. De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen.

Men dersom vi snudde standpunktene mot dem de ønsker å forsvare, ville pipen fått en ­annen låt.

Dersom konservative kristne ­eller jøder ble kalt femtekolonister ville det blitt karakterisert som hat. For ikke å si når Hamas erklærer at de vil kaste jødene ut av Israel. Selv om det uttales på en mild og rolig måte i et intervju med Al Jazeera.

Er det noe Norge har lært av terroren i 2011, er det at hat kan være ganske uaffektert og prinsipielt.

Jeg får et sterkt inntrykk av at en del deltakere i denne debatten henger seg opp i ulike definisjoner av hat for å unngå å ta stilling til det som er Alf Gjøsunds hovedanliggende i innlegget.  Han påstår ikke at Jan Kåre Christensen, Ludvig Nessa og Gro Wenske er hatefulle personer, at de nærer et subjektivt hat til de gruppene de kritiserer.

Det jeg oppfatter som Gjøsunds hovedpoeng, er - for å bruke de ordene han selv anvender - at vi har å gjøre med et "uaffektert" og "prinsipielt" hat som ytrer seg gjennom en demoniserende retorikk.  Han eksemplifiserer dette ved å vise til kristne mennesker som, med flittige bibelhenvisninger, identifiserer "fiender av Guds ord".  Innenfor denne retorikken, der "de andre" rubriseres som redskaper for Satan, har det kjærlighetsbudskapet som angivelig er kristendommens kjerne, ingen plass.  I kampen mot det sataniske helligjør nemlig målet ethvert retorisk middel.

Det å demonisere "de andre", er forkastelig  nok i seg selv.  Dessuten er det potensielt farlig, for demonisering er ensbetydende med dehumanisering - og blir dette ekstremt nok, kan sperrene mot bruk av vold forsvinne.  Det kjenner vi jo en rekke eksempler på, såvel i fortid som i nåtid.

Kommentar #20

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det å demonisere "de andre", er forkastelig nok i seg selv. Dessuten er det potensielt farlig, for demonisering er ensbetydende med dehumanisering - og blir dette ekstremt nok, kan sperrene mot bruk av vold forsvinne. Det kjenner vi jo en rekke eksempler på, såvel i fortid som i nåtid.

Ja, det er det uavhengig av hviilke samfunnslag og mennesker det måtte komme fra. 

Hvorfor tror du at deltakerne har misforstått trådstarter? Ser ikke helt den sammnehengen...

Kommentar #21

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

?

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dessuten er det potensielt farlig, for demonisering er ensbetydende med dehumanisering

En demonisering er vel å påstå at et menneske er besatt av en eller annen form for demon. Å påsta at dette er det samme som å si at dette ikke er et menneske lenger, eller er et mindreverdig menneske, er feil. Mener du at mennesker som er besatt av demoner ikke er likeverdige mennesker lenger??

Kommentar #22

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Helt riktig

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det kjenner vi jo en rekke eksempler på, såvel i fortid som i nåtid.

Det er helt riktig Johannessen men dette gjelder primært politiske ideologier som har forkastet kristendommen.  Det bør du ha fått med deg. Vold i kristendommens navn er unntaket i "kvalitet" og ikke minst i kvantitet. Demonisering er nødvendig fordi fordi det gir en god forklaringsmodell som vanlige folk kan forholde seg til. Vanlige folk har ikke noe forhold til alle de akademiske begreper som benyttes for gjøre menneskelige reaksjoner til et eller annet vitenskapelig. Hvis ikke alle massedrapene i Europa i forrige århundre var djevelens verk, mennesker innspirert av djevelen planer og ønsker, hva var det da?  Da kan man trygt si at humanetikerne har et forklaringsproblem.  Marxismen var forrige århundres store humanistiske politiske ideologi og livsyn, bifallt av milllioner av mennesker. Det bør være helt legitimt å konludere med dette. De Moskvatro kommunistene var ikke bedre enn noen quisling. De målbar og var representanter for ondskapens imperium. Hadde mange innsett dette tidsnok hadde mange menneskeliv vært spart.

Så kan man selvsagt spørre om islam, HEF, hedningesamfunnet og evt. andre ideologiske grupperinger representerer ondskap og djevelskap. Selvsagt er det relevant å stille spørsmålet og noen ganger konkludere.  

  Det aller fremste problemet vi har i dette debattfora angående "demonisering" for øyeblikket er Lars Gules stempling av godtfolk han ikke liker med merkelappen ekstremister.  Forsøk deg med ordet ekstremist hos sekularistene på stortinget. Med merkelappen Ekstremist på deg har du i det hele tatt hele norsk rettsvesen på deg. Om det ikke er hat-retorikk så er dette et uttrykk for Lars Gules militante forsøk på å motarbeide og å redusere godtfolk livskvalitet, med rettsvesenet på sin side.  Denne sekulære demoniseringen er langt farligere enn det som beskrives som "kristen hatretorikk". Kristen hatretorikk benyttes ikke politisk men det gjør med logisk nødvendighet sekulær hatretorikk. Dette fordi de anser gjerne statens som samvittighetsbærende.       

Kommentar #23

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det å demonisere "de andre", er forkastelig nok i seg selv.

Hvilket er nettopp hva man gjør når man beskylder andre for hat.

Kommentar #24

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Spørsmål til Gjøsund

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
For de fleste andre så det ut som hat.

Hat er så mangt, Gjørsund. Man kan ikke ta opp hat som sådan, som isolert størrelse, for hat er alltid rettet mot noe. Man må se på hva hatet er rettet mot, og hvordan hatet begrunnes

En HEFer, for eksempel, vil ofte ha vansker med å forstå hva en kristen naturlig hater. HEFeren skal likevel vokte seg for å fortelle den kristne hva slags hat som er rimelig og hva ikke, eller alternativt til og med kreve at den som hater utstilles eller endog straffes av rettssystemet vårt. HEFeren skal vokte seg for ikke å gjøre noe som er langt verre enn å hate noe som innenfor kristendommens livssyn bør hates. Eller hvorfor skulle i så fall ikke den kristne ha like stor rett til å definere, utstille og straffe HEFerens hatobjekter? 

"Hatkriminalitet" - hører vi. Vi skal være meget forsiktig. Dette begrepet er allerede på full fart inn i det totalitære og autoritære. 

Jeg definerer meg selv som ateist. Men jeg kan med hånden på hjerte, og sverge på at jeg taler sant og indelig, si at jeg hater islam. Jeg har ikke samme beveggrunner for mit hat mot islam som kanskje eenkelte kristne eller atter andre kontkster. Min bakgrunn er filosofien. Jeg har lest svært meget filosofi. Mye av det, i mine øyne, virkelig fantastisk litteratur. Dermed kommer jeg ikke utenom å sammenlikne alt jeg leser med de standarder jeg har funnet innenfor filosofihistoriens verker.

Det er i mitt hjerte ikke tvil om at det som utgjør islams helligtekster er hatverdig. For det er virkelig en menneske- og livsfiendtlig lære. Jeg vil gå så langt som å si at den er en dødskultus. Jeg mener at islams verker bør hates - og endelig at dette hatet en vakker dag har besørget at ingen lenger leser disse sterkt korrumperende verkene. Jeg synes oppriktig synd på alle de mennesker som ikke får tilgang til all den fantastiske litteraturen og livslærdommen som finnes i våre mange fantastiske verker. Som virkelig fortjener vår oppmerksomhet og kjærlighet. 

Når dette er sagt - ville du så fortelle meg at jeg ikke skulle hate islam? Hva vil du gjøre med min slags? Tør du svare? Tør du fortelle meg at mitt hat er irrasjonelt og farlig? Tør du fortelle meg at jeg, med min filosofiske bakgrunn som sammenlikningsgrunnlag, ikke kan begrunne det moralsk riktige ved og ønskverdigheten av hat mot islams lære? 

Kommentar #25

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Hamas og konservative kristne

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Dersom konservative kristne ­eller jøder ble kalt femtekolonister ville det blitt karakterisert som hat. For ikke å si når Hamas erklærer at de vil kaste jødene ut av Israel. Selv om det uttales på en mild og rolig måte i et intervju med Al Jazeera.

Hva er det Gjøsund mener med det siterte? Jeg er enig i at det å kalle en hel gruppe norske innbyggere for femtekolonister virker hatefullt.

Men hva er det som motiverer å nevne Hamas i samme åndedrag?

Dette er andre gang en medarbeider i Vårt Land finner det påkrevet å nærmest sammenligne konservative kristne med Hamas i en redaksjonell artikkel.

Det sier kanskje noe om hvordan redaksjonen i Vårt Land ser på konservative kristne? Det er etter min mening en retorikk som er nokså lik den vi finner i kommentarfeltene.

Gjøsund drar linjer fra språkbruken i frikirkenes barndom til hatretorikken i dagens kommentarspalter. Det er etter min mening en analyse med tunnelsyn, på linje med den man ofte finner blant kulturradikale: Man trekker fortiden inn i dagens situasjon uten å ta historiske og kulturelle hensyn.

La meg minne Gjøsund om at de første baptister ble forfulgt og drept, Hans Nielsen Hauge ble satt i fengsel og norske prester kalte tungetalende pinsevenner for besatt av Satan. At frikirkelige den gang ga sine motstandere sterke karakteristikker er kanskje ikke så underlig?

Vi lever i en tid med store og komplekse samfunnsendringer. Vi bruker alle vårt verdensbilde når vi forsøker å forstå det som skjer, så også kristne. I det kristne verdensbildet finnes både Satan og åndsmakter, og de er tildelt klare roller. Når Vårt Land angriper kristne for å bruke dette verdensbildet i tolkningen av samtiden, så sier det kanskje noe om at de deler av kristenheten Vårt Land identifiserer seg med er på vei inn i et sekulært verdensbilde?

Ikke bare har vi fått komplekse problemstillinger nært innpå livet, vi har også fått revolusjonerende muligheter til å gi uttrykk for våre meninger. Hvert menneske er i prinsippet blitt en publisist. At ikke alle har en informert og balansert analyse må en bare ta til etterretning. At profesjonelle pressefolk har problemer med å forholde seg til dette, er patetisk.

Det virkelige bekymringsfulle er at også det redaksjonelle stoffet i mange medier mer og mer nærmer seg blogger og kommentarfelter i dogmatisme og partiskhet. Jeg mener at vi ser tendenser til dette også i Gjøsunds artikkel.

Kommentar #26

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Demoner

Publisert over 4 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
En demonisering er vel å påstå at et menneske er besatt av en eller annen form for demon. Å påsta at dette er det samme som å si at dette ikke er et menneske lenger, eller er et mindreverdig menneske, er feil. Mener du at mennesker som er besatt av demoner ikke er likeverdige mennesker lenger??

Ingen er besatt av demoner, Kvinlaug.  

Kommentar #27

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Hvilket er nettopp hva man gjør når man beskylder andre for hat.

Jeg tror nok både du og de fleste av Gjøsunds øvrige kritikere forstår hans hovedpoeng, om dere legger godviljen til i stedet for vrangviljen.

Kommentar #28

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

?

Publisert over 4 år siden

Hvordan greier du å få denne tråden (også) til å handle om Lars Gule?

Kommentar #29

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Ingen er besatt av demoner, Kvinlaug.

Kolliderende verdensbilder og motstridende aksiomer.

Kommentar #30

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror nok både du og de fleste av Gjøsunds øvrige kritikere forstår hans hovedpoeng, om dere legger godviljen til i stedet for vrangviljen.

Men forstår du mitt poeng, om du legger godviljen til i stedet for vrangviljen?

Retorikk til side. Gjøsunds utdeling av hat-stempler (selv til de som har gode hensikter) ødelegger muligheten til saklig diskusjon. Man kan ikke seriøst diskutere hvor grensene skal gå om hatstempelet allerede er delt ut. Skal man forsvare et standpunkt som er stemplet som hat, så er man henvist til å forsvare hat. Brønnen er allerede forgiftet.

Dermed seiler et viktigere tema opp, demonisering og bruk av hat-stempel.

Du skrev «Det å demonisere "de andre", er forkastelig nok i seg selv.»

Det er jeg helt enig i. Men det synes for meg at du mener dette kun gjelder nå og da, når det passer seg sånn. Og når det gjelder Gjørsund innlegg så passer det ikke. Da er det å legge vrangviljen til?

Kommentar #31

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Ordvalg

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Gjøsunds utdeling av hat-stempler (selv til de som har gode hensikter) ødelegger muligheten til saklig diskusjon. Man kan ikke seriøst diskutere hvor grensene skal gå om hatstempelet allerede er delt ut. Skal man forsvare et standpunkt som er stemplet som hat, så er man henvist til å forsvare hat. Brønnen er allerede forgiftet.

Da handler dette kanskje (i hvert fall et stykke på vei) om hvordan vi forstår ordet hat i den konteksten som er Gjøsunds anliggende her.  La oss ta utgangspunkt i de tre  eksemplene han starter med:

Pastoren Jan Kåre Christensen kaller navngitte mennesker for «gammel gris» og «horebukk» på bloggen til menigheten Smyrna­ i Oslo.

Abortpresten Ludvig Nessa kaller navngitte KrF-politikere for «barnemordere» på sin åpne facebookside. Han har også ­åpnet en front mot muslimer, som han blant annet kaller «femtekolonister».

Israelvennen Gro Wenske snakker åpent om å «kaste araberne ut av Israel» og mener det er galt å gi dem fulle borger-­rettigheter.

Hvilke ord ville du bruke om disse tre kristenledernes uttalte synspunkter på/karakteristikker av dem de kritiserer?

Kommentar #32

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Johannessen: Hvilke ord ville du bruke om disse tre kristenledernes uttalte synspunkter på/karakteristikker av dem de kritiserer?

Du spurte ikke meg, men -   Neppe "hat".  Ordet "hat " ville jeg reservert til en som Breivik, hvis vedkommende hadde skutt en av mine med kalt blod. (Beklager, jeg er ikke likere )

"Hat"  i tilfellene over er et hersketeknisk begrep, velegnet for å få folk til å skamme seg.  I likhet med "fobi".  Å gi en lettvindt psykisk diagnose av meningsmotstandere er noe av det samme. Det er  også er vanlig her inne.

Kommentar #33

Robin Tande

22 innlegg  3738 kommentarer

Nå forstår jeg ingenting

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Pastoren Jan Kåre Christensen kaller navngitte mennesker for «gammel gris» og «horebukk» på bloggen til menigheten Smyrna­ i Oslo.

Har jeg klart å leve så lenge med en total missoppfatning av hva ordet hat betyr? Du Oddbjørn og Robin Haug bør vel være de rette til å gi meg den korrekte filologiske/filosofiske betydning. Er ikke ordet/begrepet hat noe som angir en ond sterk emosjon? Kan ikke KC bruke de betegnelsene du har sitert uten å være underlagt en slik emosjon? Ja til og med i helt avslappet og ufølsom tilstand?

Kommentar #34

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hvilke ord ville du bruke om disse tre kristenledernes uttalte synspunkter på/karakteristikker av dem de kritiserer?

Ingen!

I utgangspunktet ignorerer jeg dem, men om jeg engasjerte meg i disse tilfellene så ville jeg diskutert på sak, og ikke med stempel.

Viktigere er at her bomme du på poenget. La oss hypotetisk si at du nevnte personer jeg mente hadde rettmessig kritikk å fare med. Da ville jeg befinne meg i en posisjon der du sette meg til veggs ved å bruke "hatere" mot meg. Brønnen er forgiftet, og jeg blir henvist til en posisjon der jeg må forsvare hat. Det er det ene problemet.

Det andre problemet handler om stempelet. La meg igjen trekke frem dine egne ord: «Det å demonisere "de andre", er forkastelig nok i seg selv.»

Å beskylde noen for hat er etter min mening demoniserende. Hat er en negativ følelse og generelt ikke legitim kritikk. Å beskylde noen for hat er å undergrave deres legitimitet, og det er å demonisere andre.

Spesielt betenkelig er dette i lys av ordene til Gjørsumd:«De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen.»

Når noen mener de representerer en kjærlig Gud, hvordan kan det da kalles hat? Hvordan kan det forsvares å sette hat-stempelet på dem og deres meninger?

Kritisere dem, ja, kjør på! Men å beskylde dem for hat?

Ser du ikke at dette er uriktig, usaklig og demonisering?

For meg fremstår det som at så lenge du mener noe(n) er kritikkverdig så er det greit med demonisering allikevel. Hensikten helliger middelet. Eller?

Kommentar #35

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Fordi!!

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan greier du å få denne tråden (også) til å handle om Lars Gule?

Fordi det er et relativt nært eksempler på hva en offentlig person høyt på strå innen en livsynsorganisasjon i Norge er i stand til å formidle. Han er en militant antiteist og han kaller troende av alle slag for ekstremister. Dette er et språklig triks han benytter seg av ved å sidestille språkling sett kristne ekstremister med ekstremister som i disse dager utføre rimelig bestialske handlinger i midtøsten. Det handler forøvrig ikke om Lars Gule menn om det som gjennomsyrer HEF.    Symptomatisk er også dagbladets serie med overskriften I Guds Navn.  Dumheten er gjennomtrengende og klam og kristne fredelige velfungerende mennesker har bare en ting å gjøre: Verne seg mot dumheten. Hvordan vet jeg ikke men dagbladet splitter befolkningen. Det er mange som tilber den kristne Gud. Dagbladet stigmatiserer alle troende ved å bruke en overskrift som denne. Dette er regulær hatretorikk og de benytter anledningen til stemple alle troende. Hadde man referert til det bestemte gudsbilde de enkelte voldelige grupperingene faktisk bekjenner seg til, hadde det vært en annen sak. Slik er det altså ikke. Dagbladet benytter store overskrifter til å undergrave det eneste som forener Europa, dvs. kristendommen. De overser at Europas sekulære eksperiment, den ateismen de selv er en del av av, er dømt til å mislykkes. Den er allerede mislykket og muslimene er deres banemenn.   

Kommentar #36

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Først og fremst handler dette om respekt. Respekt for andre mennesker selv om de har "gale" meninger.

Kommentar #37

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Hat-retorikk

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Viktigere er at her bomme du på poenget.

Jeg tror muligens vi snakker litt forbi hverandre fordi vi ikke legger presist det samme innhold i ordet hat.  Regjeringen inviterte for et par dager siden til et møte om hatefulle ytringer - med utgangspunkt i at mange mener det er blitt et samfunnsproblem, særlig på nettet.  Og tidligere i år satte Europarådet i gang et såkalt "fellesløft mot hatretorikk".  I forbindelse med det siste har styremedlem i "Stopp hatpratkampanjen", førsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen ved HiOA presentert følgende definisjoner av hatretorikk (innenfor ulike kontekster):

Hatretorikk utgjør en egen sjanger, og den gjenkjennes ved sine sjangertrekk. Det finnes derfor flere måter å definere hatretorikk på. De ulike definisjonene vil gjerne ha forskjellige utgangspunkt. Definisjonene varierer med andre ord ut fra hvilke sjangertrekk man ønsker å fremheve.

Dersom vi tar utgangspunkt i innholdet, kan vi definere hatretorikk slik:

Hatretorikk er en form for språkbruk som fremmer konspirasjonsteorier, rasisme, anti-ismer, fobier og ideer om egen overlegenhet.

Med utgangspunkt i hatretorikkens konsekvenser kan vi definere hatretorikk slik:

Hatretorikk er en form for språkbruk som rammer en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet.

En målgruppebasert definisjon kan lyde slik:

Hatretorikk er en form for språkbruk rettet mot et ukritisk publikum, som kan la seg forlede av hatefulle ytringer.

En funksjonsbasert definisjon kan vi formulere på denne måten:

Hatretorikk er en form for språkbruk som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av en gruppe mennesker.

En mer omfattende definisjon av hatretorikk kan ta utgangspunkt i alle de mest sentrale sjangertrekkene. I henhold til en slik definisjon kan vi si at:

Hatretorikk er en form for språkbruk som fremmer konspirasjonsteorier, anti-ismer, rasisme, sexisme, og fobier overfor et ukritisk publikum. Den rammer en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av gruppen.

http://khrono.no/debatt/europeisk-fellesloft-mot-hatretorikk

Kommentar #38

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

"Glimrende.."

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hatretorikk utgjør en egen sjanger, og den gjenkjennes ved sine sjangertrekk.

Glimrende forslag med tank på innskrenkning av ytringsfriheten. Dette er sekularismen totale nederlag basert på føleri og manglende evne til rasjonell tenkning. Dette kunne glatt gått inn i hvilken som helst totalitært regime med tanke på nødvendigheten av å opprettholde sammfunnets ro og orden.

Hør her: Selve poenget med ytringsfrihet er retten til å krenke, skape dårlige følelser, fornærme, utfordre folks anseelse og status osv. Det er selve hovedpoenget og her defineres ytringsfrihetens hovedpoeng som hatytringer!!!!!

La oss slippe slikt tøv.

Kommentar #39

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Selve poenget med ytringsfrihet er retten til å krenke, skape dårlige følelser, fornærme, utfordre folks anseelse og status osv. Det er selve hovedpoenget og her defineres ytringsfrihetens hovedpoeng som hatytringer!!!!!

Takk for at du delte dette. Her viser du hvordan det er mulig å ta så feil. Hensikten med ytringsfriheten er å få sagt sin mening ustraffet. Det har lite med retten til å fornærme, skape dårlige følelser eller angripe mennesker av annen status enn en selv. Når man ytrer seg er det ingen automatikk i at det skal være udannet, grovkornet, frekt eller gå på integriteten løs hos motdebattanten. Det holder også å si et enkelt "nei" i noen tilfeller. 

Kommentar #40

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Man blander sammen

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
. Når man ytrer seg er det ingen automatikk i at det skal være udannet, grovkornet, frekt eller gå på integriteten løs hos motdebattanten.

I denne debatten blander man sammen folkeskikk og ytringsfrihet. Det er ingen som har sagt noe om at det er tillatt å være udannet, grovkornet eller frekk. ( Selvom banning er blitt sturent og for meg fremstår sim udannet og grovkornet. )  Problemet med hatytringer på nettet handler veldig liten grad om hat. Det handler om folkeskikk og der vil helt sikkert det sekulære livsynsløse samfunn få et stadig større problem.

Jeg gjentar: Selve poenget med ytringsfrihet er retten til å fremføre ytringer som krenker, fornærmer og stigmatiserer.  Det er jo dette som er utfordringen der ytringsfiheten innskrenket. Årsaken til innskrenkningen ligger nettopp i at noen blir fornærmet og opplever seg stigmatisert og krenket.    

Kommentar #41

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Hat og prat går motsatte veier, ikke? Er det ved å prate man gjennomfører en kampanje? "Kaffeslabberas"? Og lyder ikke "kampanje" som en slags konspirasjonsteori?

Men la meg ta utgangspunkt i meg selv: jeg hater islams påståtte helligverker. Ikke fordi jeg er kristen, ikke fordi jeg skulle være rasist, ikke fordi jeg skulle ville føre en "hatpratkampanje" - men fordi tekstene, i mine øyne, er svært farlige. Ikke minst ved at de påstås komme direkte fra selve universets mastermind. Ikke minst ved at guds siste budbringer til menneskeheten oppførte seg som han faktisk gjorde, som beskrevet i deler av islams helligkorpus.

Jeg begrunner mitt hat ved å sammenlikne disse tekster med andre tekster fra menneskehetens åndshistorie. Jeg mener det er min moralske plikt å hate islam (den ville være en katastrofe ble den menneskehetens universalisme). Og jeg mener det er min etiske plikt å hate islam (den er en katastrofe hver gang den møter individer som tenker og vil annerledes enn islam). Og det er min politiske plikt: islam er et angrep på politikkens selve vesen, og den er også direkte antidemokratisk. Den utgjør også et angrep på den frie tenkningen, den frie litteraturen og den frie kunsten. Også den frie kjærligheten. Dette for min "innholdsmessige hatretorikk" - som om min mening kan reduseres til "retorikk"! Til sist: her forstår jeg at kristne kan finne samme eller tilsvarende beveggrunner for hat, men at de også har andre ressurser å knytte seg til. La meg konkludere: ja, jeg mener det finnes tenkning som er islam fullstendig overlegen, og jeg hater islams pan-ismiske ambisjoner - men det er ikke tale om fobi, men om grundig begrunnet, rasjonell, frykt.

"Med utgangspunkt i hatretorikkens konsekvenser" kan jeg definere min "hatretorikk" slik: Det er ingen grunn til å gi status eller anseelse til noe som åpenbart er farlig.   

"En målgruppebasert definisjon kan lyde slik": jeg vil ramme eliter som har et dogmatisk og ukritisk forhold til islam, og jeg vil ramme alle de som fortsatt tror at islams helligtekster utgjør det ypperste av åndsverk.

"En funksjonsbasert definisjon" kan jeg formulere på denne måten: jeg vil fremme negative dommer, holdninger og oppfatninger av islams tekster. Men ikke slik overfor alle de som knytter sin religiøsitet til denne form for tenkning; jeg synes synd på alle de som ikke vet eller forstår at menneskehetens åndshistorie har mangt annet å by på som i moralske, politiske og intellektuelle henseender er islam langt overlegen. Som er sannere, godere og skjønnere. 

Motsatt islams kjernebudskap mener jeg ikke at menneskets verdighet hviler på hva man knytter til sin ånd og hjerte. Alle er like i verdighet - noe som er kristendommens kjernebudskap. Men det ville være ytterste dunskap å ikke, eller avstå fra å, kritisere åndsverker som mennesker knytter seg til som åpenbart korrumperer den frie, sanne, gode og skjønne tenkningen - en tenkning som alle mennesker, fordi vi er like og fordi vi er verdige, fortjener tilgang til, og som for å vokse videre forutsetter at alle får delta i full frihet. Dermed er mitt hat til islam slett ikke bundet til islam som sådan; islam er bare én form for angrep mot menneskehetens verdighet. Mitt hat rettes mot all tenkning, alle tekster, som angriper menneskets frihet og integritet, og som angriper selve kjernen i det som lar oss skjelne høy fra lav kvalitet på våre åndsproduksjoner. I ett ord hater jeg alt som angriper alle menneskers filosofiske hjerter. Og dette er ikke prat, men fullt alvor. 

For vi står overfor en virkelig mørk tradisjon, en åndsmørk tradisjon som vi må bekjempe.

Denne tradisjonen finnes også i selverklærte åndseliter. Vi ser f.eks. hvordan selv offisielle krefter nå mer og mer setter opp en formasjon mot egen befolkning: man angriper deler av egen befolkning samtidig som man forsvarer et islam som åpenbart er mørkt og frihets- og åndshatende. Slik kan den mørke tradisjonen bre seg. Man gir den åpent og fritt lende. 

Kommentar #42

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

"Skrivefrekkheten"

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det har lite med retten til å fornærme, skape dårlige følelser eller angripe mennesker av annen status enn en selv. Når man ytrer seg er det ingen automatikk i at det skal være udannet, grovkornet, frekt eller gå på integriteten løs hos motdebattanten.

Bjørn Stærk skriver følgende på Facebook i dag:

"Skrivefrekkhet. Et ord som bør gjenopplives utelukkende fordi det er så flott. (Opprinnelig brukt til å begrunne innføringen av sensur i Danmark-Norge i 1799.)" 

Hvorpå Anine Kierulf responderer:

"Som senere foranlediget Schlegels legendariske "Forsøg paa at bestemme Grændseskjellet imellem Trykkefrihed og Trykkefrækhed" (1821)." 

 Er det dit du vil, Kristiansen? 

Kommentar #43

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Jeg hadde egentlig tenkt å holde meg unna VD i dag, men et saklig utfyllende svar fortjener i det minste en kommentar.

Det er flere problemer:

1. Begrepet i seg selv er problematisk grunnet de assosiasjoner de gir.

I dette tilfellet kan det illusterers fra hovedinnlegget med følgende to motsigende setninger:

"Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte."

"De skriver ikke i affekt. De mener de representerer en kjærlig Gud, at deres standpunkter er prinsipielle og lar seg utlede av Bibelen."

En oppklaring slik du gir vil ikke alltid ligge ved siden i en faktaboks når beskyldninger om hat og hatretorikk utdeles. Og hva er egentlig behovet for et begrep som i enkelte tilfeller er direkte misvisende?

2. Argumentasjon gjennom stempler.

Slike stempler er egnet til å bruke som sosiale stigma for å få folk til å tie stille. Men det er ikke egnet til dialog eller opplysning.

Skal man beskylde noen for å spre hat (eller andre beskyldnigner), så bør det være som en konklusjon som føger av en uttalt begrunnelse.

3. Man "forgifter brønnen" slik  jeg har nevnt ovenfor.

For de som vil vite mer, google på "poisoning the well".

4. "Ideer om egen overlegenhet"

Du problematiserer "anti-ismer", men i praksis er det gjerne slik at antiislamsisme er hatreotrikk, mens antinazisme er helt på sin plass. Hvem har bestemt fasiten?

Her er det selvsagt opp til den enkelte å argumentere for sitt syn. Men dersom man ikke har "ideer om egen ovberlegenhet" så synes jeg man bør vise andre mennesker nok respekt til å argumenter på saklig grunnlag og ikke tro man selv sitter på fasiten.

Når man deler ut stempler gjør man seg selv til diskusjonens dommer. Man mener at en selv sitter på sannheten om hva som er god argumentasjon og hva som er dårlig, og det er greit. Men man bør ha ydmykhet nok til å forstå at man ikke er unik i dette.

Du slår fast at demonisering er negativt. Men når det påpekes at å stemple visse meninger som hatefulle er slik demonisering, så er det veldig god til å rasjonlisere det bort. Når man står på rette siden er man gjerne det.

Men de fleste mener de selv står på rette  siden. Dermed vil alle mene at de andre demoniserer, men rettferdiggjører seg selv.

Derfor må man holde seg unna det som er dårlig retorikk i alle tilfelle, og fokusere på saklighet og presentere begrunnede meninger og begrunnet kritikk på en respektfull måte.

(Jeg vet ikke om jeg har tid til å følge debatten de nærmeste dagene.)

Kommentar #44

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
(Jeg vet ikke om jeg har tid til å følge debatten de nærmeste dagene.)

Helt ok for meg.  Har det travelt selv..

Ha en fin søndag.

Beste hilsen

Kersti

Kommentar #45

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Takk for mange interessante reaksjoner på kommentaren min fredag. Jeg har ingen mulighet til å svare utførlig på alle, men vil prøve å gi en kort respons på noen få av dem. 

Først en understreking av konteksten: Hatprat. Internett har gjort fenomenet veldig aktuelt og viktig å ta tak i. Det skulle bare mangle. Dette er alvorlig mobbing på nett, alvorlige angrep og sjikane mot enkeltpersoner eller grupper. 

Noen synes hat er et for sterkt ord, fordi de mener det forutsetter et emosjonelt utgangspunkt. Noe av det spesielle med hatpratet er imidleritid at vi ikke vet alt mye om bakgrunnen til den som skriver. Vi vet imidlertid at hatet ikke er personlig ment fra mange (dette gjelder ikke bare kristne). Svært mange er blitt «skjermblinde» i den forstand at de glemmer at adressaten er et menneske med følelser. Andre glemmer å behandle mennesker individuelt, og stempler dem som gruppe. Systematisk, prinsipielt og uten sterke følelser. Noen ganger går de over streken.

Den gylne regel

Jeg prøvde i kommentaren min å gjøre oppmerksom på gjensidighetsprinsippet. Når vi setter inn en annen mottaker, kan hatet bli tydeligere. Når Hamas ærklærer at de vil kaste jødene ut av Israel, oppleves det som hat. Selv vil jeg ikke nøle med å bruke en slik karakteristikk. 

Hvordan vil det da oppleves for arabere i Israel, de fleste av disse er israelske statsborgere, å lese at de burde kastes ut. At de i hvert fall ikke burde hatt fulle borgerrettigheter, kun mat, hus og arbeid.  En ting er at dette ville gjort Israel til en ren apartheidstat, et slags jødisk diktatur. En annen ting er at slike budskap med god grunn vil oppleves som hat av mottakeren. En tilsvarende historisk behandling av tatere, samer og jøder i Europa er forlengst fordømt som grov systematisk diskriminering. Og det er historiske forhold, før bevisstheten om demokratiet og likeverdet var så utviklet som i dag. 

Poenget er altså ikke å sammenligne konservative norske kristne med terrororganisasjonen Hamas. Poenget er å vise det tankevekkende poenget at når en gruppe uttaler noe, oppleves det som hat, mens man ikke er villige til å bruke samme karakteristikk når ens egen gruppe sier det samme.

De andre eksemplene jeg nevnte som eksempler på hatprat var grov sjikane mot enkeltperoner og grupper. Igjen: Jeg tror ikke at det ligger verken iskaldt eller brennende hat bak ordene, selv om de rammer tungt og stikker dypt. Det er noe av det tankevekkende med dem. De oppleves som hat av dem som rammes, men kalles i noen tilfeller «kjærlighet». Tankevekkende.

Prinsipiell analyse

Hallaråker ble brukt som eksempel i kommentaren. Han kaller islam for en «satanisk åndsmakt» i sin bok fra 2004. Han opplever dette som et urettferdig eksempel og begrunner det med at påstanden står i en kontekst, den er underbygd. Dermed bekrefter han poenget jeg vil ha fram. Ved hjelp av en «nøktern prinsipiell analyse» kan han stemple en hel religion, med nesten 1,5 milliarder tilhengere og et stort antall ulike tolkninger, som «satanisk».

En ting er at det er svært spesielt å velge et slikt stempel på en religion som inneholder så mange elementer av det teologene vil kalle den «allmenne», eller «naturlige» åpenbaring – altså spor av Gud. En annen ting, og det er hovepoenget for meg, er at om jeg står i fare for å ta Hallaråkers konklusjon ut av sin sammenheng, så er i så fall ikke den første. Mange kristnes forhold til islam er preget av nettopp denne typen konklusjon, uten at de kan redegjøre for en «saklig og prinsipiell analyse» som ligger bak. Ser Hallaråker ikke et ansvar, når han ikke bare kritiserer enkelte sider av islam, men stempler hele religionen som «satanisk»?

Jeg etterlyser dessuten at Hallaråker spør seg hvordan han selv ville opplevd det dersom andre mennesker kalte troen hans for «satanisk». Ville han opplevd det som kristenhat? Eller dersom en norsk gruppe kalte den jødiske tro for «satanisk». Ville han opplevd det som antisemittisme – eller jødehat? Er gjensidighetsprinsippet, eller den gylne regel, overhodet ikke relevant her?

Det kunne vært skrevet en egen kommentar om konservative vs. liberale kristne i forbindelse med begrepet hatprat.  Jeg har ikke sett så mange nettsider preget av tilsvarende hatprat (rettet mot enkeltpersoner) på liberal side, men det finnes absolutt personer som bruker sterke ord om konservativ kristendom. I hvilken grad de definerer seg som kristne er et åpent spørsmål fordi fraværet av kristne argumenter for hatpratet er påfallende. Her skiller de seg fra konservative kristne. Jeg tror Hallvard Jørgensen er inne på noe vesentlig når han tar utgangspunkt i bibelsynet til konservative kristne. Det gir en legitimitet og begrunnelse for sterke meninger som ikke fungerer utenfor gruppen. Det er blant annet lett å kategorisk plassere uenighet inn i kampen mellom gode og onde åndskrefter.

Are Karlsen:

Mener jeg at islam ikke er en forførelse, eller at kristne ikke trenger å evangelisere for muslimene? Jeg vil heller snu på det. All religion er uttrykk for menneskers søken etter Gud. De fleste religioner og livssyn inneholder også spor av Gud, av all den kunnskapen om ham som er tilgjengelig i skaperverket. Så er det et kristent standpunkt at Gud har åpenbart seg på en endelig måte ved Jesus Kristus. Det gir kristne et grunnlag for misjon. Men ikke for å karakterisere alle andres søken for «satanisk» eller en forførelse. I så fall kaster man barnet ut med badevannet – i strid med Fil 4,8: «Alt som er godt, alt som er ære verdt, gi akt på det!».

Og til Bjørn David Bratlie: 

Du reiser en interessant problemstilling når du påpeker legitimiteten i å ha «et språk for livets onde og livets gode». Det er jeg enig i. Noen ganger må ondskapen kalles ved sitt rette navn. Jeg tror også vi er enige i at det går et skille mellom god og dårlig debattmetode. Hets, sjikane, fornærmelser og demonisering av enkeltpersoner og grupper er over streken. 

Kommentar #46

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Jeg gjentar: Selve poenget med ytringsfrihet er retten til å fremføre ytringer som krenker, fornærmer og stigmatiserer. Det er jo dette som er utfordringen der ytringsfiheten innskrenket. Årsaken til innskrenkningen ligger nettopp i at noen blir fornærmet og opplever seg stigmatisert og krenket.

Et utsagn blir ikke mer sant av at det gjentas, Bratlie. 

I ekstreme tilfeller kan det tenkes at man ikke skal ha silkehansker på mens man skriver, men vanligvis holder det at man bare sier hva man mener og lar det være opp til den andre å forstå det han bør forstå. 

Kommentar #47

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Er det dit du vil, Kristiansen?

Det vet jeg ikke fordi jeg har ikke lest det, men det er mulig det ligger noe der. Umiddelbart virker det litt kjent. 

Ja meg gi et eksempel. Stortingspresident Hambro var på kollisjonskurs med general og stortingspresentant Holtskog. En av hans formuleringer var at "jeg vil ikke kalle representanten Holtskog en idiot, men hvis noen annen skulle finne på å kalle ham ved et slikt navn ville jeg har problemer med å ta hr Holtskog i forsvar".

Det er et stykke fra denne lett chikanøse formen til å kalle noen en jævla drittsekk selv om det nok var det Hambro innerst inne mente.  

Kommentar #48

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Hallaråker er nok en forsiktig stemme på det tema

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Hallaråker ble brukt som eksempel i kommentaren. Han kaller islam for en «satanisk åndsmakt» i sin bok fra 2004.

Et forsøk på å google "islam satans religion" ga 1.660.000 treff på 0,35 sek

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&rlz=1C1CHHJ_noNO471NO471&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=islam%20satans%20religion 

Hvis da Hallaråker og store deler av verdens befolkning ser islam i den retning. så er ikke det et uttrykk for hat, men en mening som er dannet ut av denne persons forståelse av islam og gjerne hvordan et vestlig samfunn skal forholde seg til islam iblandt oss.

Det å være religionskristisk er noe som debatteres daglig på vd og det at det kan stå åndsmakter av noe annet enn det en selv forfekter og tror på er slettes ikke uvanlig - men som regel foregår dette i en tone som ikke er hat og truende - men uenig og kritisk.  Erfaring viser at det er lite som endres av meningsdannelse gjennom debatter.

Du og andre i media derimot har mye makt.  Dere kan ved å ikle dere stemmer være produsenter av den ene agenda etter den andre - eksempelvis det du prøvde å selge inn i den forrige tråden - at det er noen gamlinger som er igjen før den generasjonen med nyindoktrinerte meninger skal stå alende for "sannheter" - f.eks. "sannheten om konflikten mellom Israel og palestinaaraberne".  

Kommentar #49

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Det kunne vært skrevet en egen kommentar om konservative vs. liberale kristne i forbindelse med begrepet hatprat. Jeg har ikke sett så mange nettsider preget av tilsvarende hatprat (rettet mot enkeltpersoner) på liberal side, men det finnes absolutt personer som bruker sterke ord om konservativ kristendom. I hvilken grad de definerer seg som kristne er et åpent spørsmål fordi fraværet av kristne argumenter for hatpratet er påfallende. Her skiller de seg fra konservative kristne. Jeg tror Hallvard Jørgensen er inne på noe vesentlig når han tar utgangspunkt i bibelsynet til konservative kristne. Det gir en legitimitet og begrunnelse for sterke meninger som ikke fungerer utenfor gruppen. Det er blant annet lett å kategorisk plassere uenighet inn i kampen mellom gode og onde åndskrefter.

Du nevner kjærlighetsbudet i en tidligere passasje i innlegget, men jeg vil henge meg på nettopp dette som har opprørt mange mer liberale kristne her på VD. Disse avskriver både kjærlighetsbudet og løftene om nåde fordi de med sin hjemmesnekrede "teologi" finner det åpenbart at vi må knele for deres innsnevrede begreper. Gjør vi ikke det finnes det dessverre ikke håp for oss. VD-misjonen er således ikke omfattet av nåde, forståelse, toleranse eller kjærlighet. Noen av oss har vært sterkt plaget av den formen for misjonering og må i kjelleren for selv å finne toleranse overfor retorikken de bruker. Det er intet egentlig uttalt hat mot andre kristne, men når det kommer til andre religioners tilhengere er de ikke mye verd for disse kjøkkenbordmenighetene. 

Kommentar #50

Robin Tande

22 innlegg  3738 kommentarer

Så får man si og skrive det man mener

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hatretorikk utgjør en egen sjanger, og den gjenkjennes ved sine sjangertrekk. Det finnes derfor flere måter å definere hatretorikk på. De ulike definisjonene vil gjerne ha forskjellige utgangspunkt. Definisjonene varierer med andre ord ut fra hvilke sjangertrekk man ønsker å fremheve.

Man kan ikke mene "bidrar til å spre hatretorikk om" og uttrykke dette med "hater" Eller?

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
rundt 24 timer siden / 3485 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2347 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
rundt 1 måned siden / 2069 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1650 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1466 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1379 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1301 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1203 visninger
Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
rundt 6 timer siden / 1199 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere