Verdidebatt

Biskoper og englevakt - be dem holde kjeft!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Aftenbladet 17. august 2007 fortalte biskop Baasland hvorfor han trodde på beskyttende engler. Han refererer blant annet sin bispekollega i Agder, som forteller om en for ham og hans familie tilsynelatende uunngåelig frontkollisjon. Den kunne blitt fatal, men ble avverget ved inngripen av, etter hans mening, beskyttende engler.

Nå har en ny biskop overtatt bispeembetet i Agder og Telemark, og dets englevakt

"– Jeg har aldri vært så nær døden. Det var et Guds under at det gikk som det gikk, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, til Vårt Land...." Og VL refererer fra Fædrelandsvennen:

"– Hva legger du i det i at det var Guds under, Reinertsen?

– Dersom han hadde truffet litt annerledes bak på bilen, hadde vi havnet i grøfta eller rullet rundt.... Jeg skjønner heller ikke hvordan jeg klarte å styre, for jeg var borte en liten stund. Jeg må ha hatt englevakt.

Kona ba for ham

– Englevaktbegrepet problematiseres ofte fordi det antyder at de som ikke overlever ulykker, ikke er under Guds beskyttelse?

– Det er viktig å si at jeg er i Guds hender uansett hva som skjer. Hadde fredag kveld vært min siste dag på jorden, hadde jeg like mye vært i Guds hender...– Betyr det at man alltid har englevakt, men at englevakten ikke alltid griper inn?

– Ja, du kan si det sånn. Hvorfor det noen ganger går godt og andre ganger ikke, det vet vi ikke."

Er slik forkynnelse uproblematisk? Det skjer stadig forferdelig tragiske bilulykker, der hele familier blir drept eller skadet for livet. Hva skal pårørende tro om englenes sortering av de som skal få beskyttelse? Mange troende har i slike situasjoner sikkert fått disse spekulasjonene som tilleggsbelastning til sin tunge sorg. Jeg kunne fortelle veldig mye. Men la meg nøye meg med dette, som faktisk burde være tilstrekkelig:

En venn og kollega av meg var for 40 år siden på bilferie i England, med sin kone og deres tre barn; åtte, ni år og en baby, samt hans svigerforeldre. En svær buss kom over i motgående kjørefelt og bilen ble smadret. Hans kone våknet opp skadet, men ikke livstruende, på sykehuset. Babyen hadde overlevd uskadd, inntullet i en bag bak i bilen. Men hennes mann, foreldre og de andre barn var revet bort? Klarer vi å forestille oss hennes situasjon? Hvordan opplevde hun den første julen? (Ref. andre innlegg om jul)

En biskop fra Agder og Telemark vil vel si at hun burde takke Gud som hadde gitt henne og babyen englevakt. Jeg vil si: Kan noen be disse biskopene om å holde kjeft?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt