Sist søndag ( 23.11.2014) hadde mange kirker den alvorlige teksten om vår egen dommedag. Jesus skal si til de som går fortapt « "Det dere ikke gjorde mot én av disse minste (brødre), har dere heller ikke gjort mot meg.' Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» (Matteus 25,44-46). Det finnes ingen mindre i våre menigheter og forsamlinger enn de som er én celle stor etter unnfangelsen.
Men mengder av disse minste små fra kristne par går i søppelbøttene på prøverørsklinikkene.
På dommens dag skal Kristus selv gå i rette med oss kristenledere, enten vi er pastorer, prester, forsamlingsledere, biskoper, organisasjonsledere, bibelskolelærere eller predikanter. Sa vi ingen ting for å beskytte disse minste små? Tiet vi på grunn av frykt, kollega-, venne- og familierelasjoner? Var vi tause om dette på prekestolene, eller viste vi ikke til rette? Ve oss.
På oppstandelsens dag og dommens dag skal vi som kristenledere møte alle disse minste små. Kristus selv sier- “Slik dere behandlet disse mine minste små har dere behandlet meg”. Ennå er nådens tid. Ennå er det tid å vende om og gjøre bot.