Kristin Gunleiksrud Raaum

30

"Homosak" og kirkevalg

Kirkevalget 2015 er et kirkevalg, ikke et «homovalg».

Publisert: 26. nov 2014

 Av Sturla J. Stålsett og Kristin Gunleiksrud Raaum, Åpen folkekirke

«Ny homostrid før kirkevalg» heter det når Vårt Land offentliggjør nyheten om at organisasjonen Åpen folkekirke har som ambisjon å stille lister i alle bispedømmer til Kirkevalget i 2015. Saken dreier seg om valg og valgstrategier, og vi er glad for at dette debatteres. Det styrker det kirkelige demokratiet. Men homostrid?

Kirkevalget i 2015 er ikke et «homovalg» og bør heller ikke fremstilles som sådan. Det er et valg som handler om hvilken kirke vi skal ha.  Åpen folkekirke arbeider for at kirken skal være en åpen og tilgjengelig folkekirke. En kirke som gjennom dåp, vielse, begravelse og trosopplæring er til stede i menneskers liv, som er aktiv og synlig i kulturen og i det offentlige rom, og som er åpen og tilgjengelig i alle lokalsamfunn i hele landet. Vi arbeider for en kirke som fremmer menneskeverd og motarbeider diskriminering. Derfor arbeider vi for at likekjønnede par også skal få gifte seg i kirken. Vi arbeider for økt engasjement og deltakelse blant folk flest i kirkens demokratiske prosesser, og for demokratiske valgordninger som gir innflytelse til bredden blant kirkens medlemmer.

Det er helt åpenbart at kampen for likekjønnet ekteskap vil være helt sentral i neste års kirkevalg. Dette er en viktig sak for oss. Fordi vi vil bidra til en kirke der alle mennesker kan føle seg velkommen og elsket, og der kirken er med på å feire kjærligheten mellom to mennesker. Denne saken angår kirkens omdømme og troverdighet. 

Åpen folkekirke er en kirkelig organisasjon. Og kirkevalget 2015 er et kirkevalg, ikke et «homovalg». Det håper vi etter hvert at også VL får med seg.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Du understreker vel egentlig selv at homosaken er kirkevalgets viktigste politiske sak med dette innlegget.

Det er mye som tyder på at dere vinner denne striden, men hva så? Hva annet har dere å by på og kjempe for etterpå?

Kommentar #2

Ole Johan Beck

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Vårt Land er ikke alltid like konstruktiv med tanke på å fremme saklig debatt, men det er nå bare en avis...

Skulle det ikke være godt nok å kjempe for en kirke som VIL være åpen og tilgjengelig for ALLE sine medlemmer? Og arbeide åpent for å fremme menneskeverd og motarbeide diskriminering ?

Det kommer ikke av seg selv....

Kommentar #3

Eirik Elin Stillingen

2 innlegg  115 kommentarer

Når

Publisert nesten 5 år siden

... kan Kirken bruke tid og krefter på å snakke om Jesus igjen :-)

Nå er det vel ikke det Kirken bruker mest tid og krefter på egentlig, men jeg gleder meg til media vil bruke spalteplass og sendetid på alt det andre Kirken skal drive med.

Nå sitter jeg ikke noe styre og stell i Åpen folkekirke, men jeg er veldig glad for at hovedsaken er å gjøre kirken tilgjengelig og relevant for alle mennesker. Det er nok å ta fatt i. Engasjement kommer ikke av seg selv, og de som i dag engasjerer seg for at det skal vedtas liturgi for likekekjønnede ekteskap ønsker jo også at flere skal engasjere seg for alt det andre Kirken driver med.

Besøkstjeneste, trosopplæring, Gudstjenster på et tidspunkt folk faktisk er våkne. Utfordringene er mange på på lokalt og sentralt nivå.

Ellers har Kirken mye å lære om hva demokrati innebærer, og jeg håper Åpen folkekirke vil jobbe for at det blir åpenhet om hva delegater stemmer på Kikemøtet.

Det gleder jeg meg til.

 

Kommentar #4

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Selvmotsigelser

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Åpen folkekirke arbeider for at kirken skal være en åpen og tilgjengelig folkekirke. En kirke som gjennom dåp, vielse, begravelse og trosopplæring er til stede i menneskers liv, som er aktiv og synlig i kulturen og i det offentlige rom, og som er åpen og tilgjengelig i alle lokalsamfunn i hele landet.

Det er vanskelig å tro at det er tilfeldig at gudstjenesten og nattverden er utelatt her. Jeg tror det er et tydelig uttrykk for hva slags kirkesyn Åpen folkekirke står for. Gudstjenestefellesskapet overses og kirkelige service-handlinger blir det som konstituerer en kirke der stemmeseddelen er viktigere enn nattverdsbrødet. 

Det er forøvrig interessant at Raaum kritiserer Vårt Land for å kalle neste års kirkevalg for et "homovalg". Åpen folkekirke har de siste dagene aktivt twitret bl.a. Aftenpostens artikler om kirkevalget, og hva har disse artiklene handlet om? Jo da: Likekjønnet eksteskap innenfor kirkemurene under overskriften: "Ruster til ny homokamp."

Men det mest interessante er kanskje at Sturla Stålset selv uttaler i intervju med Aftenposten uttaler at Åpen folkekirke bare har en kampsak, nemlig likekjønnet vigsel i kirken. Jeg skulle ønske det var så vel. For hvorfor knytte synet om likekjønnet vigsel til folkekirketanken? Det er slett ingen nødvendighet i dette. Homofile bør få gifte seg i kirken fordi det er riktig at homofile skal ha samme mulighet til å love hverandre troskap for Guds åsyn som heterofile. Punktum. Å gjøre dette til en symbolsak for kirkens åpenhet, det er å misbruke saken om likekjønnet eksteskap og gjøre den til noe den ikke fortjener å være.

Dessuten bør vi være smertelig klar over at "liberale" kirkesamfunn ikke øker oppslutningen ved reformer som dette. Det er konservative kireksamfunn som vokser i verden i dag. Kirkesamfunn som ikke bygger på forpliktende fellesskap, men satser på service og lav terskel, får ikke økt troverdighet eller medlemstilstrømning. Kirkens problem ligger sannsynligvis ikke først og fremst i kirken selv, men utenfor den. Folk er faktisk ikke så interessert. Og de som er interessert søker seg som oftest til tettere fellesskap enn det den norske folkekirken klarer å skape.

Åpen folkekirke nekter å svare på hva de tenker om likekjønnede par og kjønnscelledonasjon og surrogati. Men om jeg ikke husker feil, har de biskopene som ønsker likekjønnet vigsel velkommen samtidig uttalt seg om disse spørsmålene. Hvorfor gjør ikke Åpen folkekirke også det? Er det et taktisk spørsmål? Er dere redde for å støte homofile fra dere? Er det ikke mulig å på den ene siden si tydelig nei til surrogati og på den andre siden ja til likekjønnet vigsel? 

Som feminist kan jeg ikke stemme på en liste som ikke ettertrykkelig tar avstand fra surrogati samtidig som de sier ja til likekjønnet vigsel. Menneskeverd og diskriminering er ikke forbeholdt lesbiske og homofile. Det handler også om fattige kvinner som blir gjort til varer for å føde norske barn på bestilling. Dette handler ikke om at homofile skal bære belastningen alene når det gjelder disse spørsmålene slik Sturla Stålsett ser ut til å mene. Men surrogati er måten homofile kan få barn på. Og spørsmålet må på banen fordi det også handler om hva slags liturgi vi skal lage for likekjønnet vigsel. Skal vi f.eks. be for kommende barn som vi gjør det for heterofile par, eller skal dette utelates? Åpen folkekirke kommer like lite som biskopene eller vi andre utenom denne problemstillingen. Derfor bør de svare på dette nå, og ikke late som det er en separat sak som ikke vedkommer likekjønnet vigsel overhode.

Kommentar #5

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1395 kommentarer

Ja, for Åpen Folkekirke......

Publisert nesten 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Du understreker vel egentlig selv at homosaken er kirkevalgets viktigste politiske sak med dette innlegget.

.....er det vel en av hovedsakene - blandt mange:

"Åpen folkekirke arbeider for at kirken skal være en åpen og tilgjengelig folkekirke. En kirke som gjennom dåp, vielse, begravelse og trosopplæring er til stede i menneskers liv, som er aktiv og synlig i kulturen og i det offentlige rom, og som er åpen og tilgjengelig i alle lokalsamfunn i hele landet. Vi arbeider for en kirke som fremmer menneskeverd og motarbeider diskriminering."

Det synes jeg favner en masse.

 

Levende Kirkegruppes leder Øivind Benestad om arbeidet:

* Få med lutherske organisasjonar, slik som til dømes Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Indremisjonsforbundet har allereie sagt at dei vil bli med.

* Utfordre folk som meiner ekteskapet skal vere mellom mann og kvinne, til å stille som kandidatar i kyrkjevalet. Deretter få så mange som mogleg til å stemme på desse, slik at kandidatane får plass i det lokale bispedømerådet og dermed også i Kyrkjemøtet."

 

Det ser ut som om Åpen Folkekirke har mer å by på og å kjempe for enn det Levende Kirkegruppe har.....

Kommentar #6

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Surrogati og eggdonasjon

Publisert nesten 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Åpen folkekirke nekter å svare på hva de tenker om likekjønnede par og kjønnscelledonasjon og surrogati.

Spørsmålet om eggdonasjon og surrogati avgjøres av Stortinget, ikke av Kirkemøtet, så hvorfor skal en gruppe som bare stiller i kirkevalget ha et standpunkt om dette?

Om Kirkemøtet vedtar eller ikke vedtar en ekteskapsliturgi for likekjønnede par har absolutt ingen innvirkning på spørsmålet om eggdonasjon og surrogati.

Kommentar #7

Kristin Gunleiksrud Raaum

30 innlegg  2 kommentarer

Surrogati?

Publisert nesten 5 år siden

llen Hagemann skriver at: "som feminist kan jeg ikke stemme på en liste som ikke ettertrykkelig tar avstand fra surrogati samtidig som de sier ja til likekjønnet vigsel."

Det er å rote til debatten å bringe surrogati inn i den. Surrogati (og forsåvidt eggdonasjon) er en helt egen debatt som ikke er knyttet til vigsel av likekjønnende.

I dag er surrogati og eggdonasjon ikke tillat etter norsk lov. Standunkt i denne saken må tas uavhengig av samlivsform. Etiske dilemmaer gjelder alle og må derfor drøftes uavhengig av spørsmålet om vigsling av likekjønnet samliv.

Kommentar #8

Dan Lyngmyr

192 innlegg  1189 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Åpen folkekirke er en kirkelig organisasjon. Og kirkevalget 2015 er et kirkevalg, ikke et «homovalg». Det håper vi etter hvert at også VL får med seg.

Det er selvsagt en fordreining av sannheten når innledningen innbyr til en bortforklaring av valget i 2015. Jeg undrer meg på hvilke andre områder som i praksis skaper dyp og rotfestet splid om kirkelig retning fremover, slik saken om kikrelig vigsel for samkjønnende gjør ? Kanskje Raaum eller Stålsett kunne beskrive disse ?

Derfor er kirkevalget i 2015 selvsagt et "homovalg" . Hvorfor artikkelforfatterne benekter dette, er retorikk - uten blanke våpen. Heldigvis har VL beskrevet realitetene i saken - forbilledlig nok.

Kommentar #9

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Etiske spørsmål

Publisert nesten 5 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet om eggdonasjon og surrogati avgjøres av Stortinget, ikke av Kirkemøtet, så hvorfor skal en gruppe som bare stiller i kirkevalget ha et standpunkt om dette?

Om Kirkemøtet vedtar eller ikke vedtar en ekteskapsliturgi for likekjønnede par har absolutt ingen innvirkning på spørsmålet om eggdonasjon og surrogati.

Etiske spørsmål som dette er absolutt noe kirken tar stilling til. Og ofte er kirken kritisk til Stortingets beslutninger. Kjønnscelledonasjon innbefatter forresten sæddonasjon, noe som er tillat.

Ekteskapsliturgi for likekjønnede berører slike etiske spørsmål. Det har blant annet med hvordan man velger ut Bibeltekster og utformer liturgien å gjøre. Å tviholde på å skille disse debattene er altså noe biskopene (om jeg husker rett) ikke gjør. De ser sammenhengen mellom disse etiske spørsmålene.

Kommentar #10

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Sparken

Publisert nesten 5 år siden

I fall den moteriktige teologien får gjennomslag i neste runde,  bør prester som nekter å vie homofile par få sparken ?  Dette er et spørsmål som er en  parallell til  diskusjonen om reservasjonsrett for leger som har betenkeligheter med nåværende abortpraksis.

Kommentar #11

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Ønsketenkning

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Det er å rote til debatten å bringe surrogati inn i den. Surrogati (og forsåvidt eggdonasjon) er en helt egen debatt som ikke er knyttet til vigsel av likekjønnende. I dag er surrogati og eggdonasjon ikke tillat etter norsk lov. Standunkt i denne saken må tas uavhengig av samlivsform. Etiske dilemmaer gjelder alle og må derfor drøftes uavhengig av spørsmålet om vigsling av likekjønnet samliv.

Nei, dette er ikke å rote til debatten. Det er å snakke høyt om at barn selvfølgelig har noe med ekteskap å gjøre. Det kommer jo også frem i vår eksisterende ekteskapsliturgi. Selvfølgelig finnes det ekteskap uten barn - det er ingen nødvendig sammenheng, det stemmer. Men at etiske spørsmål vedrørende hvordan likekjønnede skaffer barn har noe i denne debatten å gjøre, kan det vel være lite tvil om. Vi snakker ikke om separate debatter. Det er ønsketenkning fra Åpen folkekirke sin side. For hva tenker Raaum da om hvordan liturgien skal utformes? Hvordan skal vi utforme forbønnene for å unngå å komme i kontakt med denne problematikken? Er det i det hele tatt mulig? Og hva med Bibeltekstene? Skal det være mulig for prester å reservere seg mot bønner elller andre deler av liturgien? 

Kommentar #12

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Alt heng saman

Publisert nesten 5 år siden

Kristin Gunleiksrud Raaum skriv:

"Det er å rote til debatten å bringe surrogati inn i den. Surrogati (og forsåvidt eggdonasjon) er en helt egen debatt som ikke er knyttet til vigsel av likekjønnende.

I dag er surrogati og eggdonasjon ikke tillat etter norsk lov. Standunkt i denne saken må tas uavhengig av samlivsform. Etiske dilemmaer gjelder alle og må derfor drøftes uavhengig av spørsmålet om vigsling av likekjønnet samliv."

 

At desse spørsmåla er kompliserte er sant nok. Men dei heng saman alle vegar. For min del var eg varm tilhengar av homofile sin kamp mot diskriminering fram til partnerskapslova vart vedteke på nittitalet. I dag er eg heilt kald, etter at eg med stadig større forundring har følgt den globale kampanjen for likekjønna ekteskap. Partnarskapslova handla om anerkjenning av homofilt samliv. Den hadde eit par veikskapar, og ein burde sikra barns beste betre gjennom reglar for adopsjon i partnarskapet. Og så burde naturlegvis kyrkja kome etter og anerkjent denne familieforma gjennom liturgi og fått det heile inn i ordna former. Men slik gjekk det ikkje.

Likekjønna ekteskap handlar om meir enn anerkjenning av homofilt samliv. For homofile får ikkje born i parforholdet. Dette handlar i tilegg om fertilitets- og surrogatiindustrien, og forsøka på moralsk kvitvasking av desse. Det er difor kyrkja plutseleg blir så viktig. Kyrkja kan meina kva ho vil om miljøøydeleggjing, fattigdom, flyktningar og kva det skulle vera. Ho får ikkje all verdas merksemd på slike saker. Men diskusjonen om likekjønna ekteskap dreier seg om grunnleggjande institusjonar i det vestlege samfunnet - og om ein fertilitets- og surrogatiindustri som framleis blir hemma av at verksemda blir sett på som moralsk tvilsam. I denne saka er kyrkja ein potensiell utfordrar for liberal mainstream, difor alt mørkemannspratet.

Bispane har sagt at spørsmålet om likekjønna ekteskap ikkje er kyrkjesplittande. Det er eit merkeleg standpunkt. Ein skulle tru at Jesus personleg hadde grunnlagt den norske kyrkja - og at den norske kyrkja var den einaste. Men slik er det ikkje. Jesus grunnla ei global kyrkje, og innanfor denne globale kyrkja vil dette spørsmålet kløyva kyrkja i generasjonar. Dette gjeld ikkje berre i fjerne himmelstrok - sjølv mellom oss og grannelandet Russland vil likekjønna ekteskapsliturgi opna ei stor kløft når det gjeld spørsmål som er svært viktige for kyrkja som kyrkje.

Etter mitt syn er det svært tilsikta at liberal mainstream på denne måten freistar kløyva den globale kyrkja som åndsmakt. For liberal mainstream er sjølv inne i ei krise, og treng difor ein kamp mot kyrkja som "mørkets makt".

Anten ein vil eller ikkje vil difor komande kyrkjeval bli prega av dette spørsmålet. Eg trur kyrkja gjer klokt i å ikkje forhasta seg, og ikkje innføra nokon liturgi for likekjønna ekteskap. Om det sivile samfunnet med tida finn ut at homofilt partnerskap ikkje var så dumt likevel bør dette vera trygg grunn å samlast på - også for kyrkja.

Kommentar #13

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Ja

Publisert nesten 5 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Partnarskapslova handla om anerkjenning av homofilt samliv.

Dette var en lov som gjorde det mulig for likekjønnede å gifte seg borgerlig og få papirer på sine forhold med juridiske rettigheter osv..

Hvorfor var ikke det godt nok for de homofile ?

De VAR jo dermed akseptert som gifte av samfunnet.

Men den gang ei...De skulle ha kirkelig velsignelse og godkjennelse fra Gud i tillegg.... 

Åpen kirkegruppe misbruker kirken og kristen tro i sin kamp for å få Gud og hvermann til å opphøye homokampen til den viktigste ! kampsaken de har..!? 

Dette blir så dumt at det ikke er til å tro. 

Kommentar #14

Geir Wigdel

26 innlegg  2088 kommentarer

All den tid

Publisert nesten 5 år siden

eggdonasjon (evt. kjønnscelledonasjon) og surrogati er like aktuelt for heterofile som likekjønna par (og for enslige for den del), er det kun taktikkeri som ligger bak når dette bringes inn i debatten om vigsel av likekjønnede par. Alle parter vil tjene på å skille disse sakene. At spørsmålene omkring sæd- og eggdonasjon og surrogati først ble et hett diskusjonstema samtidig med loven om samkjønnet ekteskap, viser en manglende evne til prinsipiell tenkning omkring disse spørsmålene. Dette faktum skaper også en mistanke om at argumentene er skinnargumenter for motstandere av homofilt samliv som sådan. Det synes jeg er trist, både for holdningen til samkjønnet samliv, men også for de alvorlige etiske spørsmål omkring menneskets reproduksjon.

Kommentar #15

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

taktikk

Publisert nesten 5 år siden

Kampen for likekjønna ekteskap er ein global kampanje, og foregår parallelt i USA og Vest-Europa. Det er ein kampanje som har ein svært gjennomtenkt taktikk.Det viktigaste er eit totalt einsidig mediekjør, der motførestillingar og balansert debatt er uønska. Den viktigaste skilnaden mellom partnerskapslova og den nye ekteskapslova er tilhøva til born, og devalueringa av barns rett til å kjenna eige biologisk opphav. Dette var påfallande lite diskutert i samband med ei lovendring som flaut på ei mediekampanje om å anerkjenna kjærleik. I all politisk kamp er det slik at du tapar alt om du legg deg flat for motpartens taktikk. Den fertilitets- og surrogatiindustrien som dyttar på ønskjer å segla skotfri under regnbogeflagget – og kritiske motførestillingar skal sendast i skammekroken som ”homofobi”. Det er ingen grunn til å leggja seg flat for denne taktikken.

Kommentar #16

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Et tankekors

Publisert nesten 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
For hvorfor knytte synet om likekjønnet vigsel til folkekirketanken? Det er slett ingen nødvendighet i dette. Homofile bør få gifte seg i kirken fordi det er riktig at homofile skal ha samme mulighet til å love hverandre troskap for Guds åsyn som heterofile. Punktum.

Jeg tror du blander to verdener som ikke hører sammen, når du sier at homofil vigsel / velsignelse kan blandes med konservativ kristendom. Det er ikke mulig å si som Ole Brumm "ja takk, begge deler".

Konservative eller klassdiske kristne leser bibelen annerledes enn liberale og forholder seg til den urkristne tradisjonen i tråd med dette.

Liberale og konservative kristne har i utgangspunktet ulike syn på det mest sentrale feltet som angår korset.  

Kommentar #17

Dan Lyngmyr

192 innlegg  1189 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Homofile bør få gifte seg i kirken fordi det er riktig at homofile skal ha samme mulighet til å love hverandre troskap for Guds åsyn som heterofile. Punktum.

Nei.

Ikke på noen måte  skulle det være en selvfølge at likekjønnede får anledning til å inngå ekteskap i kirken.

Den særdeles velbegrunnede tilnærming til spørsmålet, både teologisk og historisk,og som fastholder klassisk kristen samlivsetikk (kun mann og kvinne), synliggjør avgrunnen mellom ditt ønske og en god begrunnelse for dette.

Ellers så har hverken "Åpen folkekirke" og deres talsmenn, eller flertallet av biskopene, valgt å drøfte barnets situasjon som en følge av kirkelig vigsel - sørgelig og uforsvarlig nok. Svaret er dessverre gjennomgående at " dette er en annen debatt" . Raaum, Stålsett, Lockertsen osv, er  gode eksemel på manglende vilje til dette - i alle fall her på Verdidebatt.

 

Kommentar #18

Kjell Ødegård

1 innlegg  133 kommentarer

Den russisk-ortodokse kirke er ikke eksempel til etterfølgelse

Publisert nesten 5 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Bispane har sagt at spørsmålet om likekjønna ekteskap ikkje er kyrkjesplittande. Det er eit merkeleg standpunkt. Ein skulle tru at Jesus personleg hadde grunnlagt den norske kyrkja - og at den norske kyrkja var den einaste. Men slik er det ikkje. Jesus grunnla ei global kyrkje, og innanfor denne globale kyrkja vil dette spørsmålet kløyva kyrkja i generasjonar. Dette gjeld ikkje berre i fjerne himmelstrok - sjølv mellom oss og grannelandet Russland vil likekjønna ekteskapsliturgi opna ei stor kløft når det gjeld spørsmål som er svært viktige for kyrkja som kyrkje.

Dette blir for svevende. Jesus ville neppe ha mye til overs for en russisk-ortodoks kirke som har klistra seg helt sammen med statlig russik fascisme/forfølgelse av homofile, journalister og for den saks skyld andre kristne trosretninger enn den ortodokse. Så man burde ikke ha noen  bekymringer for at  norsk kirkeliv skulle komme på kant med andre store kirkesamfunn. Vi må kun se på hva som er rett og rettferdig, ikke på hva som lønner seg i forhold til kirkesamfunn andre steder i verden.

Kommentar #19

Geir Wigdel

26 innlegg  2088 kommentarer

Men Hagemann

Publisert nesten 5 år siden

hvorfor er det ikke like stor grunn til å diskutere hvordan heterofile par skaffer seg barn, når de ikke kan på vanlig måte? Det er i prinsippet ingen forskjell på om heterofile eller likekjønnede benytter seg av surrogati.

Kommentar #20

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Åpen folkekirke bør unne oss et svar

Publisert nesten 5 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
hvorfor er det ikke like stor grunn til å diskutere hvordan heterofile par skaffer seg barn, når de ikke kan på vanlig måte? Det er i prinsippet ingen forskjell på om heterofile eller likekjønnede benytter seg av surrogati.

Det er det all grunn til å diskutere. Og det har jeg også gjort ved flere tilfelle.

Når jeg trekker kjønncelledonasjon og surrogati inn i denne debatten er det fordi likekjønnede par, og da i særlighet homofile, kun kan få barn på denne måten. (Det går selvfølgelig an å organisere det på en måte som Jonas Gardells familie har gjort. Dessuten kan likekjønnede par søke om adopsjon, men det finnes ingen giverland som vil frigi barn til adopsjon for likekjønnede par.) Så hva gjør vi når vi som kirke skal utforme liturgien for likekjønnet vigsel? Skal vi ha en liturgi for likekjønnede par og en for heterofile? Skal vi be for kommende barn i alle vigsler? Skal vi forbeholde det for heterofile og evnt lesbiske par siden de kan få barn ved sæddonasjon som er tillatt ved norsk lov? Hvordan forholder vi oss som kirke til etikken i liturgien?

Så kan man si at, jo, men vi vier jo heterofile par som ikke kan få barn på naturlig måte. Ja vel. Men det er unntaket - ikke regelen at heterofile barn ikke kan få barn på natulig måte. Da snakker vi om infertilitet. Det stemmer derfor at vi også møter problemstillingen hos heterofile. Men hos likekjønnede par møter vi den hver gang. Nettopp fordi barn har noe med ekteskap å gjøre. Det kommer også frem i den bestående ekteskapsliturgien.

Men uansett: Jeg synes Åpen folkekirke skal svare på hva de mener om kjønnscelledonasjon og surrogati. Dersom de mener det er et viktig etisk spørsmål som angår alle, kan de i det minste koste på seg et svar. 

Kommentar #21

Christian de Jong Øien

0 innlegg  96 kommentarer

Det er skriftsynet som skiller

Publisert nesten 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Liberale og konservative kristne har i utgangspunktet ulike syn på det mest sentrale feltet som angår korset.

Her mener jeg du tar feil. Det er ikke korset som danner utgangspunktet for ulike syn. Det er skriftsynet. Vi får ikke tilgang til åpenbaringen direkte fordi vi ikke lever for to tusen år siden. Derfor er vi prisgitt det andre har å gi av sin erfaring med den. Liberale kristne anerkjenner hendelsene på korset i like stor grad som konservative. Men liberale kristne tror ikke Gud forfattet bibelen og brukte "print"-knappen for å få det nedskrevet gjennom mennesker i en slags transe. Men det er like fullt Guds inspirerte ord og i troen på Gud følger også en tillit til at Gud har ledet kanoniseringsprosessen. 

I tillegg til den skrevne tilgangen på åpenbaring om at Gud ble menneske, og beseiret døden, kan tradisjon gi noe tilgang, og mystiske erfaringer i møte med Gud. Men ingen av disse kan gi bevis, heller ikke er Bibelen bevis på åpenbaringen. Men alt dette kan med velvilje gi oss tro. 

Kommentar #22

Christian de Jong Øien

0 innlegg  96 kommentarer

Pragmatisk

Publisert nesten 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Så kan man si at, jo, men vi vier jo heterofile par som ikke kan få barn på naturlig måte. Ja vel. Men det er unntaket - ikke regelen at heterofile barn ikke kan få barn på natulig måte. Da snakker vi om infertilitet. Det stemmer derfor at vi også møter problemstillingen hos heterofile. Men hos likekjønnede par møter vi den hver gang. Nettopp fordi barn har noe med ekteskap å gjøre. Det kommer også frem i den bestående ekteskapsliturgien.

Jeg er langt på vei enig med deg pragmatisk om at disse tingene henger sammen. Jeg er som deg, ikke etisk komfortabel med kjønncelledonasjon eller surrogati, hverken for heterofile, eller homofile. Men jeg synes hele spørsmålet rundt ekteskap og liturgi er vanskelig av andre grunner som også påvirker barnefødingsperspektivet. I utgangspunktet kan jeg se to klare skillelinjer. De som mener ekteskapet er hellig/innstiftet av Gud, og de som mener det er en verdslig ordning (slik Luther mener, og mange med ham i Åpen folkekirke). 

Men jeg synes begge disse har begynt å blande kortene også. For eksempel forstår jeg ikke hvorfor man i den nye ekteskapsloven har med noe om foreldreskap og kjennskap til biologisk opphav. Jeg synes ikke dette er relevant, fordi den verdslige ordningen for ekteskap ikke lenger dreier seg om barn og eierskap. Samboerskap har i mange tilfeller samme rettigheter og plikter som ekteskap, og farskap er det mulig å etterprøve. I tillegg er det mange som velger å ikke få barn, som er for gamle og gifter seg for første gang, eller som er for gamle og gifter seg igjen, eller folk som av forskjellige grunner er sterile. 

Hvis man tenker på ekteskapet som hellig/innstiftet av Gud, er det nærliggende i kristen kontekst å gå til Bibelen for å finne ut hva dette er, og hva det er ment å være. Der finner vi mye som kan være ekteskap (eierskap av kvinner, polygami etc), men ingensteder finner vi muligheten til å f.eks. gifte seg på ny, eller likekjønnet samliv. Her finner vi derimot forskjellige oppfordringer til å få barn. Så i denne konteksten må vi anerkjenne at barn er tilknyttet spørsmålet om ekteskap. 

Så disse i konteksten kirken. I det første tilfellet, hvor man anser ekteskapet som en verdslig ordning, men allikevel vil ha handlingen innenfor kirken, er det rimelig å kunne tilby likekjønnet samliv velsignelse og sågar vigsling (selvom det kanskje kunne hete noe annet enn ekteskap siden dette ordet til alle tider har betydd noe annet enn likekjønnet samliv). Men i dette tilfellet synes jeg det er helt upassende at man i det hele tatt har med barn i liturgien, ikke engang for heterofile par i barnebærende alder av de grunner jeg uttrykket tidligere. 

I det andre tilfellet, altså at ekteskapet er en hellig ordning innstiftet av Gud, synes jeg ikke jeg finner noe rom for vigsling av likekjønnet samliv. Men jeg kan fortsatt finne rom for velsigning av likekjønnet samliv, fordi dette strengt tatt ikke er det samme som et ekteskap (fordi dette ordet har betydd noe annet til alle tider og alle steder). Men jeg mener fortsatt at Gud ikke synes folks kjærlighetserklæring til hverandre er synd, og foretrekker monogame, trofaste likekjønnede framfor horebukker og skjøger. I dette tilfellet synes jeg det er rom for snakk om barn i liturgien. Men jeg er redd vi må begynne å kalle folk som gifter seg på ny og gamle som er for gamle til å få barn når de gifter seg for noe annet enn ektefolk.

Kommentar #23

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Finnland.

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Derfor arbeider vi for at likekjønnede par også skal få gifte seg i kirken.

Nær 8000 medlemmer har meldt seg ut av Finnlands Evangelisk-Lutherske kirke etter vedtak om kirkelig ekteskap for likekjønnede.

Kommentar #24

Eirik Elin Stillingen

2 innlegg  115 kommentarer

Tall og tall, fru Blom

Publisert nesten 5 år siden

Nær 8000 medlemmer har meldt seg ut av Finnlands Evangelisk-Lutherske kirke etter vedtak om kirkelig ekteskap for likekjønnede.

Dersom du ikke fikk det med deg, mistet Kirken her hjemme mange tusen medlemmer etter Kirkemøtet i 2014 der det ikke ble vedtatt noen liturgi for likekjønnede ekteskap. Sannsynligvis vil de samme hende etter hvert eneste Kirkemøte frem til sånn skjer.

Håpet for de som er imot at det skal vedtas slik liturgi, er vel at det til slutt bare er den harde konservative kjerne igjen i Kirken.

Kommentar #25

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Kan en velge seg en annen menighet?

Publisert nesten 5 år siden

Er det salmene som skal samle kristenfolket igjen?

Det var en fin opplevelse å høre alle salmene bli sunget i helga. 

Men det var også mange som føler et savn. Det er mange  som føler at de har mista kirka si, de som har meldt seg ut.

Det finnes så mye rart som føres av teologi i våre dager. Vi har noen steder som aktiv støtter Isil (Hamas)  i deres kamp for Kalifatet med Jerusalem som hovedsete.  Hvor skal jødene gjøre av seg? Noen prester ber til Allah. 

Når vi må vente til neste gallup (kirkemøte) for å vite hva man skal tro på, så er vi på ville veier.

Hvor skal dette ende?

En biskop vil jo løse dette ved å fjerne kirkelig vigsel? Hvis vi skal fjerne alt det som er vanskelig, hva står igjen da?

Kunne vi ikke gjøre som kvekerne å fjerne alle prestestillingene ?

Menigheten kan jo samles i kirka til salmesang og lesning i skriften.

Hvis jeg skulle melde meg inn igjen, ville jeg ha en oversikt over de prestene som taler Guds ord rent? Finnes en slik oversikt på kirkas nettsider?

Er det mulig å melde seg inn i en annen menighet enn den man hører hjemme?

Det må bli en menighet på Vestlandet hvor det forsatt er normale tilstander.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1894 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1628 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1590 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1586 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1441 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1361 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1352 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1180 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere