Et bedre religionsfag

I BT 16.11. vil min gode religionsviterkollega Jane Skjoldli ha mer kunnskap om religion i skolen. Hun hevder at verdensreligionsmodellen er farlig, men hvilket belegg har Skjoldli for å hevde det? Ja, verdensreligionsmodellen er utdatert, den glatter over forskjeller innad og lager kunstige grenser utad. Men farlig? Vi trenger ikke lage myter om religionsfaget i skolen - det holder å forholde seg til de reelle utfordringene.

Jeg forsker på dette faget, til og med på akkurat det Skjoldli retorisk nevner et par ganger: Hvordan religioner presenteres som kunstige størrelser på verdenskart. Og jeg ser at problemet med skolefaget ikke først og fremst er verdensreligionsmodellen i seg selv, uansett hvor utdatert den måtte være.

Problemet oppstår når kunnskap om religion skal kvernes gjennom formålsparagrafen (som all kunnskap i skolen skal og må). I skolens religionsfag søkes formålsparagrafen oppfylt ved å bruke religion og religiøse mennesker som eksempler på hva som er godt og hva som er dårlig i henhold til denne paragrafen. Er det uvitenskapelig? Ja. Kan det få konsekvenser for elever som vil oppleve å bli satt i bås og sette andre i bås? Ja. Er det farlig? Nei. Å hevde det mener jeg er en krisemaksimering som mangler empirisk belegg.

Skjoldli sier at religionsfaget fremstår som et forsøk på å dytte en sakkosekk ned i en fyrstikkeske. Gjelder ikke det alle fag? Skolen vil aldri være til kun for religionsfaget, og religionsfaget vil aldri bli religionsvitenskap. Det er et skolefag, med alt et skolefag skal inneholde, og det er et skolefag for barn.

Det er stor fare for at Skjoldlis løsning, med å dele faget i to, vil overta de samme problemene med å lage kunstige skillelinjer. For hvor mye nyansert og religionsvitenskapelig korrekt kunnskap om religion klarer man å få inn i hodet til en seksåring eller tiåring? Man må kategorisere og forenkle, men det er hvilke verdier man knytter til kategoriene som er betydningsfulle.

Etter å ha brukt noen år på å forske på religionsfaget i skolen, har jeg kommet frem til to ting:

1. Det må en mye mer grunnleggende og omfattende omveltning til enn bare å gå bort fra verdensreligionsmodellen. 2. Det religionsfaget vi har i dag er faktisk ikke så galt.
Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men den modellen som faget er formet etter i dag er ikke nødvendigvis det vi trenger å skifte ut. Det vi først og fremst må gå bort ifra er den måten religion brukes for å eksemplifisere hvordan vi skal og ikke skal leve for å være gode borgere i Norge.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 19.11.14. For utdyping av tematikken, se min blogg http://suzannethobro.blogspot.no/.

Innlegget er skrevet i min rolle som religionsviter.