Verdidebatt

Tolkninger og slutninger

Utgangspunktet; Jeg er ikke motstander av religion, per se. Jeg sympatiserer med flere sider ved religioner. Jeg er døpt i den norske kirke og har, av ulike grunner, også papirer på at jeg er muslim. Jeg sympatiserer imidlertid mest av alt med buddhismen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dette innlegget vil jeg diskutere noen utfordringer ved tolkninger både av menneskerettighetene og religion- og trosfrihet. Sett fra mitt ståsted så er det nødvendig at alle religiøse (leder) mennesker tar et oppgjør med voldelige beskrivelser og formaninger i hellige skrifter i form av at de tar til orde for en revidering. Dette, for å sikre en positiv overlevelse og overlevering av nettopp religionene. For religioner, det trenger mange mennesker å ha som del av sitt liv. Alle kan umulig være enten `intellektuelle` eller `sekulære` religiøse mennesker. Selv om noen bruker energi på å forsøke å overbevise andre om at så er tilfelle så er denne beskrivelsen feil.

I henhold til menneskerettighetene så kan religionsfriheten (og tanke- og trosfrihet) beskrives som en følelsesladet frihet i det at den er så personlig – og ofte vanskelig å forklare for andre. Tro- og tankefrihet gjelder både når individene er alene og sammen med andre. I det private og i det offentlige. Friheten innad i trossamfunnene – om medlemmene for eksempel kan kreve full likestilling mellom kvinner og menn – reguleres derimot ikke. Statsreligion forbys ikke så lenge det ikke kommer i konflikt med andre rettigheter til borgerne som skal beskyttes så som at de ikke skal bli diskriminert. (ref; hva er menneskerettigheter, N. Høstmælingen 2005). Eksempel på det er økonomisk støtte som regjeringen må gi til enten alle eller ingen trossamfunn i Norge. Heldigvis ser det ut til at regjeringen legger til en del andre krav i dag for å kunne støtte trossamfunn enn kun det å tilhøre et trossamfunn. Dette er positivt.

Hvis en menighet er stor nok i et bestemt område så vil det i noen grad stride mot demokratiet å ikke tillate lokaldemokrati med et flertallsønske. Slik det står i menneskerettighetene så er ikke skillet mellom privat og offentlig nøye avgrenset. Dette gir rom for tolkninger.

At det finnes voldelige passasjer i hellige skrifter (i de tre store) det er alle enige om. Slaget står ved om tolkninger er nok til å løse problemer eller om problemer bedre løses ved (minimum; å tale for) revisjon. Det finnes flere eksempler på at voldelig praksis blant mennesker er inspirert av eller har sitt direkte opphav fra skriften selv. Å mene noe annet ville være å diskreditere selve religionene. En av hovedstrategiene for de tre store religionene er å bruke det autoritære lederskap, eksemplifisert ved himmel – helvete (mest kjent). Bruk av trusler. Når dette også er en del av motivasjonsstrategiene for enten å velge eller holde på jødedom, kristendom eller islam så mener jeg at det er på tide at lederpersoner fra alle de tre religionene går sammen om å diskutere revisjon av voldelig passasjer. Det må være et overordnet mål om at vold og skremselsbilder ikke må få være med på å danne grunnlaget for en tro/overbevisning som videreføres fra foreldre - barn. Ved ikke å ta til orde for revisjon så tillater man samtidig at noen med onde hensikter kan finne støtte for dette i nettopp hellige skrifter. Man kan også risikere at alle dem med gode hensikter ikke kan unngå å legge merke til og bli påvirket av `oss` og `dem` mentaliteten som er vanlig i nettopp disse religionene. Dyr. Homofile. Kvinner. Menn. Gud. Mennesket. Selv om man selv tar avstand fra de negative konsekvensene av mentaliteten så innser man kanskje ikke selv at man er en del av dette tankegodset som indirekte gir støtte til de mer ekstreme varianter. `Feil`tolkningene i praksis.

Med 50% fornuft og 50% følelser så sier jeg at det er forskjell på folks tolkninger i det virkelige liv – og at det viktigste er fokuset på hvordan folk i virkeligheten lever – men problemet er altså at når utgangspunktet, altså menneskerettigheter og hellige skrifter, gir rom for mange tolkninger, så gjør det menneskets oppgave for å oppnå et fredelig samfunn mye vanskeligere.

Er det menneskerettighetene eller er det religionene som har det største ansvaret med å tydeliggjøre hvor begrensning for tro skal ligge? Jeg mener det er religiøse ledere som må gjøre dette. Man bør ta avstand fra vold – også når det står på skrift i religiøse skrifter. Man skal huske på at det er ikke Gud selv som har skrevet tekstene. Ordene er allerede fortolket. Derfor er det OK å slette eller revidere passasjer som man ikke vil assosieres med. Vold var greit før i tiden. Helt fint. Ikke noe kritikk mot det. Slik var det.

Nå er det IKKE ok

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt