Slik kan regjeringen gjenvinne miljøtillit

Skrevet som leder for Ressursgruppe for skaperverk og bærekraft i Oslo, Asker og Bærum.

---

Regjeringens forslag til statsbudsjett har fått rettmessig kritikk for å svikte miljøet, mange av de mest utsatte menneskene og våre etterkommere. Venstre og KrFs miljøkrav i budsjettforhandlingene kan disse partiene utmerket godt svare for selv. Vi støtter disse kravene og foreslår i tillegg i sju punkter for hvordan regjeringen kan gjenvinne tillit på miljøområdet:

1. Stille seg bak EUs nylig vedtatte klimamål for 2030, om en utslippsreduksjon av klimagasser på 40 prosent innen 2030, med en fornybarandel på 27 prosent og en ambisjon for energiøkonomisering på 27 prosent.

Ikke heldige. 2. Erkjenne at innspillene til EU i desember 2013 – der regjeringen verken ønsket at EU skulle forplikte seg på mål for fornybar energi eller reduksjon i energibruk – ikke var heldige. Slike mål er avgjørende for å fremme fornybarsamfunnet og forsøke å nå togradersmålet.

3. Forsere jernbaneutbyggingen, med mål om at den strekningen i Europa med flest daglige flyavganger, nemlig Oslo-Bergen, kan kjøres med tog på under fire timer.

4. Øke avgiftene på energi til fritidsboliger og boliger som har et særlig høyt energiforbruk, og drive mer målrettet informasjonsarbeid om energiøkonomisering og hvordan vi alle kan få mindre økologiske fotavtrykk.

5. Opprette en støtteordning eller utvide eksisterende støtteordninger innenfor Enova for å lette overgangen til fornybaroppvarming og redusert energibruk i alle norske kirker, siden de kirkelige fellesrådene ikke har tilstrekkelige budsjetter.

6. Øke støtten til næringslivsrettet forskning på fornybar energi og vri plasseringene fra Statens Pensjonsfond Utland i betydelig større grad inn mot selskaper som er driver utviklingen innenfor fornybar energi og bedrer levekår, framfor å støtte opp om selskaper som bidrar til klimaforverring og naturødeleggelser.

7. Arbeide internasjonalt for en internasjonal CO2-avgift og overføre betydelig mer – utenfor bistandsbudsjettet – til Det Grønne Klimafondet, for å bistå i reduserte klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer i fattige land. I tillegg bør regjeringen erkjenne at de markedsbaserte mekanismene i Kyoto-avtalen ikke har lykkes i å redusere utslippene, noe som også gjelder EUs kvotehandelssystem, som av regjeringen omtales som «det viktigste klimapolitiske verktøyet i EU».

Usikker framtid. Kort fortalt handler det om å lage både begrensninger og insentiver som fremmer nødvendig omstilling. Uten en slik omstilling er vi på en sikker vei mot en usikker framtid. Vi er inspirert av Guds omsorg for «alt som har livsånde i seg», som vi leser mot slutten av det første kapitlet i Bibelen.

Vi forsøker å formidle stemmene og fortvilelsen til de mange hundre millioner som allerede er rammet av klimaendringene. Mange av disse ser at Norge fremmer en politikk som primært målbærer oljenæringens interesser – og som gjør det vanskeligere i Paris i 2015 å komme fram til en ambisiøs avtale som omfatter alle land.

Vi har en reell bekymring over at våre etterkommere vil dømme oss hardt, og oppfordrer innstendig regjeringen om å ha det langsiktige perspektivet med.

Først publisert som debattinnlegg i Vårt Land 15.11.2014