Hvor er Hallesby når vi trenger ham!

Et snev av dommedagsfrykt overfalt meg da jeg googlet 'global oppvarming' her en morgen. Saker om møtet i FNs klimapanel i København for et par uker siden flommet inn: det var tørke, det var vannmangel og en global oppvarming på fatale 5 grader de neste hundre årene.

Da jeg lukket dataen og begynte å tenke på å rekke bussen druknet bekymringen i spørsmålet om hvilke sko jeg skulle ha på meg: De komfortable og stygge, eller pene og upraktiske? Sistnevnte har jeg altfor mange av til tross for visjonen om å kutte ned på forbruket. Klimakrise og tørkende ørkener forsvant langt bak i bevisstheten.

Det skjer en kognitiv brist: Holdninger blir atskilt fra praksis. Jeg blir ikke redd nok til at visjonene om klimavennlig hverdag får store følger for dagligdagse valg.

Et underlig fenomen, med tanke på faktaene på bordet foran oss: «Når karbonbudsjettet er brukt opp, vil vi snart passere to grader. FNs Klimapanel IPCC er uangripelig – det er et enestående vitenskapelig arbeid,» uttaler klimarådgiver Arvid Solheim i Forum for utvikling og miljø om rapporten fra klimapanelet.

Jeg leser daglig avisinnlegg hvor folk mener 97 prosent av verdens klimaforskere formidler ren overtro når de hevder at klimakrisen er menneskeskapt. Andre tror Gud skal komme og ordne opp, eller at alt er forutbestemt, vi skal stekes til evig tid. Akkurat det er ekspertene enig i: Visst blir det steking, men kan man fremdeles ta ansvar – før fortapelsen inntreffer.

Trusselen må tydeligvis presenteres som så påtrengende at det vekker gråt og tenners gnissel hos mottakerne. Se for deg alvoret i svoveltalen til presten i A Portrait of the Artist as a Young Man av James Joyce når han snakker om helvetes pinsler:

«Å, hvor skrekkelig er ikke de fortaptes ulykksalige skjebne! De smertende øynene deres flammer som ildkuler, blodet koker i årene, hjernen stekes i kraniet, hjertet brenner og brister uavlatelig, og innvollene er en eneste gloende masse.»

Tenk om slike talegaver ble brukt til å formidle konsekvensene av klimakrisen? Hvilke mirakler svovelpredikantene kunne utrettet om de sluttet seg til forskningen bak FNs femte klimarapport! De kunne latt svovelet regne over menneskets usømmelige omgang med CO2. De kunne sluttet å sløse svovel på dilldall, som romanser mellom likekjønnede og kvinnelige prester. Her kan de spre en frykt så fruktbar at det rykker gjennomsnittsmennesket ut av sin likegyldige reise på energikrevende transportmidler gjennom livet. Uten virkelig frykt gjør man ingen verdens ting.

Samtidens svovelpredikanter nøyer seg gjerne med å skylde verdens forfall på Guds vrede, og avslutter talen med «Det var sånn det skulle bli.» Så setter de seg ned og venter på dagen de kan ytre sin siste ”... og sånn ble det!”

Kan det tenkes at klimakrisen er en naturlig konsekvens av dødssynder som fråtsing, griskhet, vellyst og latskap? Og at dette utspiller seg akkurat nå?

«Det er viktige ting dere påpeker», sier politikerne når de blir konfrontert med manglende klimatiltak i Statsbudsjettet. Så sitter de der og synes det er viktig, men forholder seg nøytrale inntil Kina først reduserer sine utslipp per person.

Klimaet venter ikke på Kina. Dommedag kan komme mens du sover.

Løsningen er en miljøvennlig Ole Hallesby, bevæpnet med samtidens Johannes Åpenbaring: værmeldingen for 2060. Sett ham på talerstolen og la vulkanen sprute. Da blir det lite folk igjen der inne i den varmeste delen av helvete.

For å sitere Dante: «Det varmeste sted i helvetet er forbeholdt dem som under de store, moralske kriser opprettholder sin nøytralitet.»

FLRST PUBLISERT I VÅRT LANDS SPALTE GJESTEN 15.11.2014