Verdidebatt

Uklokt kompromiss

Er KrFs mas om mer kristendom viktigere enn å bekjempe ekstremisme? Om muligheten til å bruke RLE-faget til å motvirke IS-ideologien.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tre tilsynelatende uavhengige hendelser: Regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme, Den islamske staten (IS) er på frammarsj og har tilhengere i Norge, og Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for endringer i RLE-faget (Religion, livssyn og etikk) til KRLE, med omtrent 50 prosent kristendom.

Disse hendelsene bør imidlertid ses i sammenheng. Det handler om hvordan man kan bruke skolens fag og ressurser til å mobilisere, i tråd med den nevnte handlingsplanen, mot den ekstreme ideologien IS står for. Her har verken regjeringen eller de øvrige stortings­partiene tenkt langt og bredt nok.

Det er kjent at solide kunnskaper blant muslimer om egen religion er et hinder for utviklingen av ekstreme og voldelige islamtolkninger. Selv blant de teologisk mest ekstreme, men godt skolerte gruppene, i Norge for eksempel Islam Net, finnes det en klar avvisning av den moderne salafi-jihadismen slik den kommer til uttrykk hos Profetens Ummah og en del av dem som har reist eller vil reise til Midtøsten for å slåss sammen med IS. Denne innsikten burde vært trukket inn i diskusjonen om innholdet i det «nye» KRLE-faget.

Istedenfor å trekke faget i en helt unødvendig kristen/kristelig retning, burde faget i våre dager, i lys av de konkrete utfordringene, utvikles slik at det for det første kan bidra til å hindre ekstremisering i islamistisk retning blant muslimske elever (enten de har innvandrerbakgrunn eller er konvertitter), og for det andre kan forebygge utvikling av islamfiendtlige og islamofobe holdninger blant ikke-muslimske elever (enten de er etnisk norske eller frafalne muslimer). Dette ville vært i tråd med den overordnede målsettingen i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme

For arbeidet mot ekstremisme i alle former er langsiktig. Det handler om verdidannelse og kunnskapsformidling. Ved å bruke nettopp skolens eksplisitte verdifag, hvor også etikk skal være sentralt, til å i formidle kunnskap om islams mangfold på et faktabasert grunnlag og i samarbeid med ulike religiøse lærde med stor legitimitet, kan man forebygge både fordommer og ekstreme tolkninger.

Det handler om å tenke kreativt og fleksibelt. På kort varsel kunne departementet og/eller Utdanningsdirektoratet sende ut veiledninger til alle skoler med informasjon om litteratur, personer og andre ressurser som kan trekkes inn i undervisningen på de ulike alderstrinnene. Det kan aldri være snakk om noen ensidig propaganda for én religion, men saklig og kvalitetssikret informasjon som bidrar til å formidle kunnskap om islams mangfold. Dermed ville man ha gode muligheter til å formidle at muslimer flest har ikke-ekstreme og fredelige tolkninger av islam som sitt trosgrunnlag.

Skal man få til dette, må naturligvis KrF og andre slutte å mase om at det er nødvendig å gi kristendommen stor plass i undervisningen, noe de begrunner med at man må ha trygget i egen tradisjon og religion for å bli trygg på egen identitet i et flerkulturelt samfunn.

Denne begrunnelsen er mer enn tvilsom – det er ikke majoriteten, som ofte er altfor arrogant i sin selvforståelse, som trenger skolens hjelp til å bygge en god identitet. Det er nettopp pressede minoriteter som har behov for å få presentert kunnskap om egen bakgrunn, tradisjon, kultur og religion på en måte som gir trygghet for – og i – en egen identitet. Det er trolig nettopp mangelen på en slik trygg minoritetsidentitet som er – i alle fall en del av – forklaringen på utviklingen av ekstreme islamtolkninger med tilhørende opposisjonelle identiteter blant en del unge muslimer.

Mangel på kunnskap om islam er også med på å berede grunnen for vrangforestillinger og islamofobe konspirasjonsteorier om islam og muslimer. Dette bidrar til både stigmatisering og polarisering. Islamofobe holdninger er også med på å skape ekstreme motreaksjoner hos mange muslimske ungdommer.

Min utfordring til landes mange lærere i RLE- og KRLE-faget er derfor samtidig en oppfordring til sivil ulydighet: Avvis departementets nye læreplan for KRLE, forkast det meste av den og lag deres egne opplegg for å gi alle elevene solide kunnskaper om den mest kontroversielle religionen i Norge i dag, nemlig islam.

På den måten kan sivilt ulydige lærere bidra til å forebygge både fordommer og ekstremisering. Det vil være i tråd med regjeringens egen handlingsplan. Og det vil faktisk kunne forebygge vold og terror.

Lars Gule

FØRST PUBLISERT I KLASSEKAMPEN 13.11. 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt