Verdidebatt

Øyet som ser

Hva du ser, har enorm innvirkning på ditt liv. Nå forventer du kanskje at jeg skal mene noe om hva du ser på tv eller internett. Nei, jeg ønsker å grave litt dypere enn det. Det handler om hvordan du ser på deg selv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er fargeblind. På skolen tegnet jeg det norske flagget i brunt, hvitt og blått. Mennesker rundt meg kan forsøke å lære meg forskjellen på brun, rød og grønn, eller blå og lilla. De klarer det ikke. Fordi det er noe galt med øynene mine. Det er ikke kunnskapen det står på. Det er heller ikke omgivelsene som tar feil – selv om jeg har forsøkt meg med det argumentet. Problemet ligger i hva jeg ser. Og selv om fargeblindheten ikke får de største konsekvenser i hverdagen, er det likevel noe som preger min tilværelse. For hva jeg ser, former hvordan jeg forstår verden.

Men hva skjer når synet ikke har en fysisk skavank, men det er vårt hjertets øyne som ser feil? Som et speilrom i en fornøyelsespark, der virkelighetsforståelsen avgjøres av hvilket speil en ser inn i? Det handler ikke først og fremst om hva du ser på, men hvordan du ser på deg selv. Og det du ser, vil få stor innvirkning på ditt liv, på valgene du tar i hverdagen.

La meg ta et eksempel: Bibelen omtaler oss som tror på Jesus for «hellige». Min påstand er at jo mer vi forstår av det begrepet, jo mer vil det prege våre valg i hverdagen. Å være hellig handler blant annet om å være utskilt, å tilhøre Gud, å være fullkommen, ren. Og når vi ser på oss selv som hellige, vil det prege våre medievalg. Å klikke seg inn på pornografiske nettsider blir mindre tiltrekkende. Utroskap eller bestialske drap som ren underholdning blir mer frastøtende. Og det oppleves viktig å legge vinn på «alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros», som Paulus oppfordrer menigheten i Filippi til. Vi er jo hellige! Vi tilhører Den Hellige Gud!

Dine medievalg gjør deg ikke hellig. Langt derifra. Du blir like lite hellig av å gjøre ytre valg, som du blir ung av å smøre deg inn med antialdringskrem. Men den indre helligheten som Gud gir deg, preger livet ditt.

På samme måte vil det å se seg selv som elsket av Gud, bremse jakten på bekreftelse i sosiale medier. Eller å se seg selv som barn av Gud, vil gjøre noe med hva vi bruker tid på og gir oppmerksomhet til. Og det å se seg selv som utsendt av Gud, vil forme hvordan vi søker å være et Jesusvitne, også i vår mediehverdag. Alltid: Identitet før handling. Hvordan du ser på deg selv, preger hva du gjør.

Hvorfor skriver jeg dette? Fordi jeg er redd vi ofte begynner i feil ende. Til tross for at det finnes mye god og evangelisk forkynnelse i menighetene, virker det som om vi har problemer med å integrere dette i vår mediebruk, en del av våre liv som opptar flere timer av vår hverdag. Jeg opplever for ofte at vi snakker om medievalgene uten å snakke om identitet. At vi fordømmer pornografi uten å snakke om at vi i Kristus er fullkomne og hellige. At vi formaner til å ikke utlevere seg og søke bekreftelse i sosiale medier, uten å snakke om at vi er elsket av Gud. At vi oppfordrer til å slå av tv og prioritere tid med Gud, uten at vi helt forstår hva det vil si å være barn som har en åpen adgang til vår himmelske Far.

Dermed står vi i fare for å få en flokk med slitne kristne som enten ikke orker å se på sin mediebruk som en del av etterfølgelsen av Jesus, og velger å ha det som en frisone i hverdagen. Eller vi får kristne som går med en konstant opplevelse av å ikke strekke til, ikke nå opp til de høye standardene Guds ord tegner opp.

Da, som alltid, er det bare én medisin. Kun ett tiltak som nytter for å få en trygg identitet hos Gud. Å se på Jesus. Ikke å bruke krefter på å opparbeide seg en trygg identitet på egenhånd. Men å ha «blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender», som Hebreerbrevet maner oss til. Der, og bare der, kan Gud forme vår identitet. Han kan åpne våre hjertes øyne, så vi ser hvem Jesus er. Så vi ser hvem vi er i Jesus. Det er en befriende vei til en mediebruk som ærer Gud og bygger Hans rike!

Innlegget blir publisert i morgen på fom.no som ukens mediekommentar til Familie & Medier.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt