Verdidebatt

Min Pappa i Himmelen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ofte så kan en utenforstående få mange assisasjoner på hvem Gud er. Gud der oppe, en som ikke bryr seg om verden går til dundas. Han bryr seg ikke om du har det vondt, eller når alt er håpløst. Eneste gangen han bryr seg, er når jeg bryter hans bud, og da er han sinna.

Det er ikke sånn jeg har lært Gud å kjenne. Da jeg vokste opp, i ett ikke kristent hjem, så lærte jeg det å være redd min jordiske far. Og jeg kalte han aldri noe personlig, annet en Fattern. Jeg visste mye om frykt og lite om kjærlighet (ubevisst er det lett å lage seg ett bilde av Gud etter det bildet man har hjemmefra).

Da jeg ble frelst, så ble jeg den Eviges barn. Jeg ble født på ny, og kom inn i til Hans rike. Mine synder og alle bud jeg hadde brutt, ble alle tilgitt. Men det tok lang tid å forstå nåden, pga alle frykten jeg hadde fått inn fra barndommen.

Men da jeg hadde vært frelst ett par år, og gikk på bibelskole. Så skrev jeg ett brev, og i det brevet beskrev jeg Gud som min Pappa, og det var vanskelig for meg å gjøre det. Jeg brøt min egen grense, og når jeg gjorde det, så fyltes hele rommet med Pappas kjærlighet. Det var den merkeligste opplevelsen jeg har hatt, og det var så deilig å bare kunne kjenne Hans varme og at jeg ble svøpt inn i Hans armer. Jeg var bra nok, sånn som jeg var.

Nå over 20 år senere, så må jeg bare si at mitt bilde av min Himmelske Pappa, blir bare enda større og mektigere. Hans godhet er så god, at jeg ofte må bare stoppe opp og takke Ham. Hans gaver er så mektige, Hans kjærlighet så god og Hans omtanke så underlig. Man blir aldri mett av å skue Hans åsyn, enda jeg aldri fysisk har sett Ham (men en dag så skal jeg se Hans åsyn).

Og det beste av alt: Jeg har aldri gjort meg fortjent til denne kjærligheten. Alt ble formidlet gjennom Hans Sønn (min eldste bror, Herre og Mester) Jesus Kristus, og der ble all vår skyld betalt.

Verden skriker etter kjærlighet, følelser og jag etter ulike ting, men uansett hvordan man søker den, så vil den alltid ende i tomhet. Fordi vi er skapt av Bibelens Gud, og hos Han, og kun hos Ham, så kan tomrommet man kjenner på innsiden få sin fred. Bli fylt opp med Hans kjærlighet. Og etterhvert vill Han også helbrede din sjel, dine vonde minner, og alt annet du har behov av, om du da tar det imot. Samme med fysiske helbredelser. Det finnes ingenting som er umulig for Han, om vi da bare tar imot. Han vil gi til alle, men alt må tas imot ved Tro. Og tro er overbevisning om det du ikke ser.

Så om man ber denne enkle bønnen: «Jesus kom inn i mitt hjerte. Jeg vil gjøre deg til min Herre. Og Jesus tilgi alle mine synder. Jeg vender meg bort fra det gamle livet, og vil følge deg. »

Ber du dette med barnslig enkel tro, så er det nok til at du blir født på ny i ditt indre menneske og du blir Pappas barn. Kom så og følge Jesus. Og tilknytt deg en menighet som kan ta seg av deg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt