Linda Noor

15

På vakt mot islam-monopol

Det er viktig å være på vakt når noen begynner å hevde monopol på sin forståelse av islam.

Publisert: 11. nov 2014

Radikalisering har preget nyhetsbildet det siste året. PST anser islamistisk ekstremisme som den største trusselen for terror i Norge og frykter et angrep innen ett år. Selv om regjeringen har fått på plass en handlingsplan, fortsetter antallet fremmedkrigere å øke – og ekstreme grupper som IS/ISIL får flere sympatisører. Det totale bildet er at vi har et skrikende behov for forebygging.

Vi erfarer at det er et prekært behov for fenomenkunnskap om voldelig radikalisering med islamistisk fortegn, både fordi dette er et relativt nytt fenomen i norsk sammenheng og fordi den religiøse komponenten gjør det enda mer sensitivt. 

Med økt kompetanse kan vi demme oppunder uvitenhet og fremmedfrykt. Det kan stimulere til fruktbare løsninger, så vi direkte kan adressere de som står i fare for å gå inn i en radikaliseringsprosess og ende opp med kanskje å bruke vold.

Stigmatisert. Samtidig som vi arbeider med målrettede forebyggende tiltak, må vi også jobbe med inkludering. Mange unge norske muslimer føler seg stigmatisert og mistenkeliggjort i det norske samfunnet – vi må klare å skille mellom muslimer flest og de få individene som har ekstreme tendenser. 

Vi observerer daglig hatefulle ytringer mot muslimer på sosiale medier, og vi vet at fremmedgjøring og mangel på tilhørighet er sentrale faktorer i en radikaliseringsprosess, derfor er en bred forebyggingsplattform utrolig viktig. Foreldre har på sin side et særlig ansvar til å styrke deres barns posisjon i samfunnet og ikke medvirke til segregering og mistillit ovenfor storsamfunnet.

Den transnasjonale virkeligheten mange unge lever i, særlig på internett, må tas på alvor. Vi må tørre å snakke om de vanskelige temaene som ungdommer bekymrer seg for og tenker mye på, som internasjonale kriger og konflikter, som store deler av majoriteten kun har et upersonlig forhold til via nyhetene. 

Ungdom har ofte en utpreget rettferdighetssans som bør få mulighet til utfolde seg i et konstruktivt samfunnsengasjement. Å underkommunisere global urettferdighet, undertrykking og skjeve maktforhold vil gjøre det lettere for ytterliggående aktører å definere et fiendebilde og en løsning til rotløse unge sinn.

Identitet. Søken etter identitet og tilhørighet er sentralt for å forstå hvorfor noen slutter seg til ekstreme grupper. Mange unge muslimer føler at det er vanskelig å bli akseptert som norsk, selv om de er født og oppvokst her.

Dette skyldes en trang forestilling om hva det vil si å være norsk, både i storsamfunnet og hos foreldregenerasjonen. Dannelsen av en norsk muslimsk identitet blir preget at den offentlige debatten ofte setter islam og «det norske» i et motsetningsforhold.

Mange unge muslimer løser dette motsetningsforholdet ved å innta en «universell islamsk orientering», både mentalt og sosialt. Religiøse fellesskap kan gi en følelse av tilhørighet som beskytter medlemmene mot kulturell fremmedgjøring. 

Unge muslimer som blir mer opptatt av sin religiøse bakgrunn, tilegner seg kunnskap om hvordan islam best kan praktiseres i et flerkulturelt samfunn. Mange fremhever sin religiøse tilhørighet som en styrke og ressurs, som et positivt bidrag til det mangfoldige Norge. Hvis ikke dette identitetsarbeidet blir anerkjent, kan konsekvensen være at man faller ut av samfunnet og lettere blir tiltrukket ytterliggående grupper som tilbyr fellesskap og beskyttelse.

På vakt. Det er viktig å være på vakt når noen begynner å «rendyrke» sin religiøse identitet, hevder monopol på sin forståelse av islam, og stempler alle som er uenige med ens oppfatninger som avvikere, hyklere eller frafalne. Dette er en del av dehumaniseringen av de andre.

Når denne rendyrkede identiteten blir satt under press, kan det reageres med aggresjon eller vold. Det tegnes opp nye linjer mellom rett og galt, sammen med de utvalgte menneskene man deler virkelighetsoppfatning med. Slik dannes det et meningsfellesskap som forsterker ens subjektive identitet. Å motarbeide monopoliserte, ekskluderende identiteter er et vesentlig ledd i arbeidet mot radikalisering.

FØRST PUBLISERT PÅ DEBATTSIDENE I VÅRT LAND 11.11.2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Som Ferling meiner eg opplysningsideologiane er problemET – ikkje

Jeg mener ikke zionismen er et problem for omverdenen, men et internt jødisk teologisk/eskatologisk spørgsmål.

Jeg er bange for at jeg ikke helt kan gennemskue eller forstå udtalelserne fra de to jøder.

Jeg er naturligvis enig i at den kristne og jødiske kultur er sammenfiltret og at der også i jødedommen er farlige tanker om at 'reparere Verden' - og at de har haft stor og positiv betydning for den kristen verdens udvikling.

Oplysningsideologierne anser jeg for at være kristent kætteri, som appelerer til noget dybt menneskeligt.

De positive elementer i idelogierne er værdifulde kulturelle fremskridt, men ideologiernes fornægtelse af Arvesynden eller i sekulært sprog, 'menneskets egenskaber', som vi erkender dem fra videnskaben og for så vidt almindelig livsvisdom, er farlig - som vi så det i kommunismen og nazismen og som jeg mener vi ser det idag, hvor et verdensdiktatur truer.

Både kristendom og jødedom er særdeles radikale religioner, fremskridtsoptimistiske og med en lineær (i modsætning til den mere normale, cykliske) tidsopfattelse, som bør omgåes med stor varsomhed og generelt ikke gøres til ideologier, men som må være pejlemærker, fyrtårne - ellers vil det gå helt og aldeles galt - hybris...

De bærer i sig muligheden for det mindst dårlige for mennesker i langt højere grad end andre verdensanskuelser, men lader man det perfekte være det godes fjende, kan de blive dæmoniske.

Kommentar #52

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Russland er ikkje nokon nasjonalstat, og er naturlegvis eit imperium med liten i. Men Russland er ikkje Imperiet. Og i dagens situasjon er Russland ein viktig del av oppdemminga mot Imperiet.

Enig i at det ville være et menneskeligt og kulturelt tab, hvis EU og USA får tromlet og opløst Rusland - selvom jeg medgiver kritikere at landet bestemt er problematisk i sin attitude og adfærd.

Jeg ser ikke en global monokultur som et ideal, men mere som et klaustrofobisk mareridt.

Kommentar #53

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Ikkje vidare?

Publisert over 5 år siden

 Etter at Brendberg har endevendt og omdiktet et velment forslag fra min side (kommentar 2) går han så over til å fremme følgende påstander på et nytt tema:neo-konservatismen kontra paleokonservatismen og da få vi presentert følgende påstander:

   "Nykonservatismen som Hårstad har skrive ein del om (men ikkje forstår all verda av) er ein form for politisk rasjonalisme"

   "Diverre er dei tinga Hårstad har publisert av litt varierande kvalitet".om nykonservatismen.

    Hva i all verden er dette for slags debattkultur? Vilken tekst er det jeg framviser manglende forståelse og fåkunne og varierende kvalitet? Redegjør.

   Dette er jo ikke debatt. Det er fantasibabbler Brendberg som for annen gang tror at han har rett til å fortolke,vurdere temaer uten å framlegge et eneste dokument til å underbygge sine påstander.

   Nå har han attpåtil funnet ut at det er ikkje noe poeng å gå vidare.

   Det er jo ikke jeg som har behov for å "diskutere" med Brendberg. Jeg har kastet bort noen timer med å forsvare meg mot uhyrlige utlegginger av mine framførte synspunkter. Nå har han kastet seg over mine synspunkter om Neo-cons uten å henvise til noe som helst. Vilket Luftmensch. Håper du ikke buklander.

Kommentar #54

Bazil Nicobin

0 innlegg  2 kommentarer

Kanskje burde ha skrevet på enklere norsk

Publisert over 5 år siden

Det er en del mennesker her med "Send dem tilbake til der de kommer ifra" logikken! Det som Linda snakker om her, er norsk ungdommer med muslimske bakgrunn. Ungdommer som ikke har kommet fra noe sted, ungdommer som er født på A-hus, Rikshospitalet eller et annet sykehuset i Norge, akkurat på samme måte som Jan Hårstad, Kjell Aar Und og Siv Jensen er født. Hvor skal dere sende disse menneskene da ? 

Kommentar #55

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Ikkje skap deg, Hårstad.

Publisert over 5 år siden

Ein ting skal Jan Hårstad ha: Han er ein dyktig skodespelar. For eit utrent auga kan indignasjonen i det siste innlegget verka oppriktig. For min del har eg sett slikt før, og let meg ikkje overtyda. Hårstad påstår at hans kommentar nr. 1 var eit ”velviljug framlegg”. Sarkasmar kan vera både sylkvasse, morosame, råkande og velplasserte. Men velviljuge blir dei aldri. Om Hårstad får debattstartar Linda Alzaghari til å skriva under på at ho oppfattar Hårstad som ein velviljug bidragsytar til det ordskiftet ho drog i gang skal eg høyra på det øyra. Til då let eg sarkasmen vera ein sarkasme, og vel å oppfatta indignasjonen til Hårstad som rutinert, men lite overtydande. For min del er det heilt greitt at du er spydig i ein debatt, Hårstad. Så lenge du ikkje kallar det ”velvilje”.

Elles samanlikna eg opprettinga av eit fond i Noreg for å hjelpa nyinnvandra muslimar tilbake til muslimske ”draumesamfunn” med å hjelpa nyinnvandra austeuropeiske jødar i USA tilbake til det kommunistiske draumesamfunnet i det Russland dei kom frå. At Hårstad ikkje likar å sjå seg i spegelen er greitt nok – tabu, oppheng og ideologisk dobbel bokføring finn ein over alt. Men indignasjonen i slike tilfelle er ukledeleg – den som er sarkastisk sjølv, får tola å få sarkasmar igjen.

Kommentar #56

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Også sionismen er immanent eskatologi

Publisert over 5 år siden

Takk til Søren Ferling for at han i nokre svært velformulerte innlegg skisserer hovudlinene i Vögelins kulturkritikk. Vögelin har ein terminologi og ei breidde i tilnærminga si som gjer at eg synest det er vanskeleg å referera han i enkle ordelag i slike debattar – men det slepp eg i dette tilfellet, sidan Ferling har gjort det langt betre enn det eg er i stand til.

Nok ein gong: Poenget mitt er ikkje at ”jødane” er problemet – som Vögelin trur eg opphavet til deformeringa av vestleg sivilisasjon er eit kjetteri som har utvikla seg over lang tid. Vögelin kallar dette eit ”gnostisk” opprør, og fører det tilbake til Joakim av Fiore sine spekulasjonar i høgmiddelalderen. Men grunnoppskrifta er at mennesket skal ”frigjera seg sjølv” i opposisjon til den kristne sivilisasjonen, og den vitskapen denne sivilisasjonen utvikla. Opplysningstidas polemikk er kanskje det fremste uttrykket for denne rørsla.

Men så hevdar xx at sionismen er eit ”internt jødisk spørsmål”. Det er eit problematisk standpunkt, på fleire nivå. Så lenge sionismen er ei rørsle for andeleg sjølvodling, som td. Ahad Haam er eit døme på, er dette sjølvsagt noko som først og fremst er ei sak innetter i det jødiske samfunnet. Men akkurat som andre utopiar frå same tidsperiode, må jo denne utopien ha ein plass å realisera seg på. Og då forlet utopien dei lukka miljøa – og tek bruk det vanlege reportoaret av vilkårleg maktbruk, fordriving og rettsløyse som er typisk for utopiens fødsel. Dei hundretusenvis av menneska som vart fordrivne frå eigne heimar til flyktningeleirar i nabolanda eller på Gazastripa skil seg ikkje vesentleg frå andre offer for utopiens fødsel: Fattige, rettslause og maktlause.

Når det utopiske samfunnet er realisert, kjem så alt det andre: Alliansar, atomvåpen, regional stormaktspolitikk, krigar og alt det som høyrer denne verda til. Og alminnelege menneske sine religiøse kjensler og religiøse lojalitet er i slike maktspel berre reiskap i maktpolitikkens verktøykasse. Alle problema knytt til å gjera eskatologien immanent er her til stades i fullt mon.

Den etter kvart leiande posisjonen sionismen fekk i jødiske miljø er jo heller ikkje eit resultat av eit ”internt jødisk oppgjer”. Sionistane sin alliansepolitikk – og særleg den alliansen med det britiske imperiet som gav Balfourerklæringa og Palestinamandatet – gav sionistane makt innetter i jødiske miljø, slik at dei kunne overkjøra motstanden på båe fløyane i den jødiske verda: Både den klassiske reformjødedomen som rabbi Elmer Berger representerte, og den ortodokse jødedomen du finn i Neturei Karta og Satmar. Det var alliansen med den ikkje-jødiske verda som gav sionismen denne makta.

Men også på eit anna nivå representerer sionismen ei form for ”immanent eskatologi” som er deformerande innanfor den kristne kultursfæra. Det var ikkje sionistane, men Napoleon som først byrja bruka ideane i kristen og jødisk eskatologi som reiskap i kynisk maktpolitikk. Då Napoleon lova Palestina til jødane i samband med felttoget i Egypt, og samankalla eit jødisk ”Sanhedrin” i Paris, dreidde ikkje dette seg om at Napoleon var spesielt from. Tvert om var det kynisk maktpolitikk for å stabilisera eit nyerobra imperium – kynisk bruk av religion typisk for eit born av opplysningstida. Og den tidas teologar åtvara mot at han her gjekk inn på fårleg territorium. Sidan har betydelege rørsler innanfor kristendomen, særleg reformert kristendom, gjort ein jordisk stat som Israel til ein trusartikkel og eit spørsmål om ”Guds plan”. Dette er å ”dra endetida inn i samtida” i akkurat same grad som andre meir opplagt antikristelege rørsler av utopisk slag. Til saman er det altså snakk om ei destabilisering av jødisk og kristen religion av same slag som opplysningstidas tru på ”menneskets frigjering av seg sjølv”. Slik sett er det heilt på sin plass når ein av klassikarane i sionismen er Pinskers ”Autoemansipasjon”. ”Autoemansipasjon” er det gnostiske opprørets grunntema.

Etter mitt skjøn er sionismen såleis eit ”gnostisk opprør” av akkurat same slag som dei Vögelin analyserer – og dei verktøya Vögelin gjev oss er akkurat like nyttige her som elles.

Kommentar #57

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Hvorfor dette sykelige behovet for å bli "anerkjent"?

Publisert over 5 år siden
Linda Noor. Gå til den siterte teksten.
Unge muslimer som blir mer opptatt av sin religiøse bakgrunn, tilegner seg kunnskap om hvordan islam best kan praktiseres i et flerkulturelt samfunn. Mange fremhever sin religiøse tilhørighet som en styrke og ressurs, som et positivt bidrag til det mangfoldige Norge. Hvis ikke dette identitetsarbeidet blir anerkjent, kan konsekvensen være at man faller ut av samfunnet og lettere blir tiltrukket ytterliggående grupper som tilbyr fellesskap og beskyttelse.

Hvorfor skal andre enn muslimene anerkjenne Islam? Er det noe forlokkende ved Islam som naturlig burde konvertere nordmenn til sympatisører? Jeg ser ingen grunn til å anerkjenne en kultur som er kvinnefiendtlig og ekstremistisk i sitt uttrykk, like lite som jeg anerkjenner konflikten på den grønne øya utenfor England. Alle konflikter som er politisk, religiøst, ideologisk eller kulturelt betinget, med det formål å hindre menneskerettigheter og frihet, skal forbannes - så enkelt er det.

Den som er positiv til en slik form for undertrykkelse er menneskefiendtlig. Om det er slik at muslimsk ungdom ikke føler seg tilstrekkelig anerkjent, akseptert eller "forstått" og derved mener løsningen er gevær og dynmittiske mavebelter, skal ikke komme til meg å gi meg skylda for sitt valg. Jeg ser heller ikke noen grunn til at andre skal anerkjenne og forstå ihjel denne mistilpasning i vårt samfunn. Norge skal ikke tilpasse seg en fremmedgjørende kultur, det er omvendt!

Hva er Islam? En politisk fundamentert religion, med verdenskalifat som mål. Den ustoppelige imperialistiske krigen, Jihad, er ikke en vestlig oppfinnelse. Om Muslimene ønsker å føre krigen i Europa, de har forsøkt seg tidligere, må de regne med at de fremmed-gjør seg selv og sin manglende evne til å fungere i et fritt samfunn.

Kommentar #58

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Ikkje vidare II?

Publisert over 5 år siden

 

      Bazil Nicobin (k 56) spør: Hvor skal dere sende disse menneskene da?

Hva andre kan ha ment under denne linken kan jeg ikke stå inne for, men skal vi tro innleder og avisene om dagen,øker både frustrasjoner,fremmedgjøring og driften til Jihad i Norge. Slik som utviklingen forløper i Irak,tror Fahad Qureshi (Islam Net) at det nå "blir lettere for ekstreme miljøer å rekruttere fremmedkrigere til IS." (Klassekampen 13 november 2014)

   I Frankrike er lovgivningen nå sånn at du kan bli fratatt pass og identitetskort bare på mistanke og du risikerer fengsel for deltagelse i kriger ikke godkjent av Frankrike.

  Du har nå fått en ny kategori globale Jihadister som både operer i Syria-Irak og i det sentrale Europa.

  Mehdi Nemmouche drepte fire jøder på det jødiske museet i Brüssel og torturerte fiender i Syria/Irak. Alt indikerer at vi vil få mere av sånne typer aktivister. Brannbomber i Paris nettopp.

  Mitt forslag går ikke ut på å sende mennesker noe sted. Jeg skriver i kommentar 2 at det bør foreligge et fonds for de som ønsker å forlate landet med generøs og storslått bistand. Dette er mitt svar på den franske og europeiske type utvikling for å hanskes med problemet. Frustrerte muslimer som ikke finner seg til rette,eller Jihadister, kan bli på humant vis hjulpet til å finne seg et bedre miljø.HVIS DE VIL!!!

  Dette er da utlagt som ondskapen selv av Brendberg som er så uforskammet at han nå begynner å blande  mitt arbeid opp i debatten på vulgært vis. Tesen hans er at den som er sarkastisk sjøl,får tola å få sarkasmer igjen.

  Jeg har da ingenting mot utveksdling av sarkasmer. Tvert imot. Det jeg imidleretid reagerer på - nærmerst inntil vantro - hvordan Brendberg vedvarende holder på med en fantasifull omdiktning av min kommentar 2 så jeg kjenner ingenting igjen. Jeg har lang erfaring med tøffe nettdebatter, men Brendberg slår alle rekorder på en høyst pøbelaktig måte.

 

Kommentar #59

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Skjerp deg

Publisert over 5 år siden

"Utlagt som ondskapen selv"? Kvar i helvete tar du det frå? Eit samfunn har trong for å beskytta seg sjølv. Det er ikkje kontroversielt. Det galdt også USA andsynes kommunismen. Det er du som hevdar at dette sjølvforsvaret var "ondskapen sjølv", ikkje eg. Slutt å spela drama queen

Kommentar #60

Bjørn Rasmussen

1 innlegg  24 kommentarer

Sirkulær argumentasjon

Publisert over 5 år siden

Linda Alzaghari presenterer en relativt nyansert forståelse av hvordan norsk ungdom med muslimsk bakgrunn kan bli radikalisert. Argumentasjoene hennes er imidlertid klassisk sosialkonstruksjonistisk. Verdier om normer relativiseres, og forskjeller mellom religiøse og etniske grupper blir forståtte som sosialekonstruksjoner som bare befinner seg i hodene våre, og hvor faktiske forhold ikke har noen betydning. Det sosialkonstruksjonistiske paradigmet relativisering av verdier og normer medføre at ansvaret for å løse spenningen som oppstår i samfunnet, ensidig er majoritetssamfunnet sitt ansvar. I denne artikkelen kommer dette til uttrykk ved blant annet:

"Mange unge muslimer føler at det er vanskelig å bli akseptert som norsk, selv om de er født og oppvokst her.

Dette skyldes en trang forestilling om hva det vil si å være norsk, både i storsamfunnet og hos foreldregenerasjonen. Dannelsen av en norsk muslimsk identitet blir preget at den offentlige debatten ofte setter islam og «det norske» i et motsetningsforhold"

De rådene normenne i det norske samfunnet er gjennomgående sekulære og liberale. Og det norske samfunnet er preget av en postmoderne forståelse av identitet. Det vil si at identitet er løsrevet fra religion og familie tilhørighet, og i stor grad er gjenstand for en individualpsykologisk prosses i ungdomsårene. En psykologisk prosess hvor utprøving av meninger, verdier, normer og gruppe spesifikke identitets symboler står sentralt. Et slik postmoderne dannelsesprosjekt er svært fremmed for mange av dem som kommer fra en muslimsk kultur. En kultur med sterke identitets dannede riter som hijab, skjegg for menn, halal mat, forbud mot alkohol, og med streng kontroll over seksuell atferd osv. At det oppstår spenninger mellom en ungdom med muslimsk atferd er derfor forstålig. Min påstand er at det ikke er den norske kulturen som er for snever, men at det er den muslimske kulturen som er for snever med alle sine regler og påbud, og med sin sterke sosial kontroll for å beskytte familiens ære.

Hva er det den norske sekulære- og postmoderenkultur skal gi avkall på for at muslimkse ungdommer med en prmoderne forståelse av individet, ikke skal oppleve en identitetskrise? En identitetskrise norsk kristen ungdom har stått i siden 1930 årene.

Kommentar #61

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Den ustoppelige imperialistiske krigen, Jihad, er ikke en vestlig oppfinnelse.

Godt formulert. Flere burde lagt seg dette på hjertet.

Kommentar #62

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Ikkje vidare 3.

Publisert over 5 år siden

 

         Jeg etterlyste noen dokumenter fra Brendberg som eksempel på hvor lite forstand jeg hadde på neo-con bevegelsen. Det kom ikke. Så får jeg beskjed om å Skjerpe meg! med noen formuleringer så utydelige at jeg overhodet ikke forstår hva de har med min kommentar nr 2 å gjøre.

        Brendberg meldte at han ikke ville gå vidare med noen debatt med meg,men nå har han som jeg spådde - buklandet - og har erstattet argumenter og dokumentasjon med nedlatende skjellsordlignende saker som: Slutt å spela drama queen!

       Opp som en løve og ned som en patetisk buklander. Han har ingenting å si til debatten lenger.

Kommentar #63

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Den sjølvrettferdige polemikkens ørken

Publisert over 5 år siden

Eg kommenterte Hårstads humane og velviljuge reisestipend med eit liknande døme der ein kultur forsvarar seg sjølv mot eit trugsmål. Dette blir hjå Hårstad som å samanlikna med ”ondskapen sjølv” – ein vondskap som berre finst i hans ideologiske verdsbilete. Ingen forsøk på å nyansera når dette blir påpeikt. Eg har heller ikkje påstått at Hårstad har ”lite forstand” på neoconrørsla. Men ja – eg har sagt at han ikkje har ”all verdas” forstand på rørsla – det finst langt betre kjelder enn Hårstad, og eg har sjølv tilrådd Paul Gottfried. Paul Gottfried er også av dei som åtvarar mot den typen ubalansert og einsidig antimuslimsk analyse som det Hårstad held på med – og som er typisk for Neocons. Men Gottfried har eit prinsippielt og gjennomtenkt grunnlag for kritikken. Hårstad er først og frems polemikar, og skrik derfor som ein stukken gris når nokon held opp ein spegel for han. Å oppmoda jødar som har vanskar med å slå seg til ro med amerikanistisk, liberal samfunnsideologi om å reisa tilbake til draumesamfunnet der dei kom frå er det ”svartaste overgrep” og sikkert mcchartyisme – medan ein det er noko heilt anna når Hårstad foreslår same kur for muslimar som har vorte heite i toppen. Hårstad har i tidlegare innlegg mellom anna nytta ein analyse av dei nykonservative han hentar frå Shadya Drury. Dette dreier seg om ei mystifisering, som mellom anna Gottfried har kritisert. Men livet er for travelt til å skumma igjennom havet av Hårstad-tekstar for å plukka ned dette poenget. For min del må han gjerne berre halda fram som hårsår dramaqueen medan han nyttar grovkorna og upresis polemikk mot meg. Slik sett vidarefører han venstresida sine tradisjonar for dobbelt moralsk bokholderi.

Kommentar #64

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Ikkje vidare 4.

Publisert over 5 år siden

 Den spegelen som Brendberg holder opp for meg er av den typen du finner på tivoli hvor det finnes speilkabinett for groteske fordreininger. Hårstad aner ikke hvem denne Shadya Drury er for noe,har aldri lest en linje av den personen. Men Brendberg vet bedre.

  Så har vi formuleringen om at Hårstad står for en "ubalansert og einsidig anti-muslimsk analyse" som ellers er "typisk for neo-cons".

  Vel,nå har Hårstad lang  fartstid mot å advare mot neo-con bevegelsen i verden, så hvordan dette skal kobles sammen med min anti-muslimske analyse bærer ikke mye logikk.

 Nok en utfordring til Brendberg: vær så snill og framlegg et dokument som er typisk for min feilaktige vurdering av islam,så det er mulig å diskutere uten å komme med påstander fra det tomme intet.

 Brendberg avslutter om mitt dobbelte moralske bokholderi. Det kan diskuteres. Forskjellen består i at Brendberg har ikke noe moralsk bokholderi i det hele tatt. Han dikter sine motstandere i fri fantasi.

Kommentar #65

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Etter mitt skjøn er sionismen såleis eit "gnostisk opprør" av akkurat same slag som dei Vögelin analyserer – og dei verktøya Vögelin gjev oss er akkurat like nyttige her som elles.

Jeg, nok ikke overraskende, enig i at oplysningsideologierne og især de socialistiske meget vel kan ses som en form for moderne gnosticisme, men jeg skulle nok have forklaret lidt mere præcist at jeg mener at det er mest realistisk at se zionisme, simplethen som jødisk nationalisme - som en ganske jordisk erkendelse af at jøderne havde og har brug for et land, hvor de selv kan styre og bestemme.

I den forbindelse er det naturligvis rigtigt at man kommer ind i realpolitikkens grumsede verden, men jeg mener man må være en smule mere pragmatisk end de meget ortodokse jøder, der er antizionister på et religiøst grundlag - når det nu har vist sig at det kan være katastrofalt ikke at have et dedikeret hjemland.

Der findes på den vestlige venstrefløj, givet i muslimske kredse og da også i visse jødiske, vidtløftige forestillinger om at Israel skal være centrum for jødisk verdensdominans, men jeg mener ikke der er meget realisme i dem.

I den forbindelse er det iøvrigt ironisk at vestlig venstrefløj selv optræder som gnostikere overfor de samfund de lever i - vrede over at være født ind i en beskidt verden, som de derfor vil rense med ild og svovl - omkostningerne er irrelevante - og noget netop de, i modsætning til alle andre, indser - fordi de står på et højere moralsk stade end andre mennesker - har en helt særlig, esoterisk indsigt.

Det er vor tids farligste religion og dens udøvere kalder sig oftest ateister eller humanister.

Jeg mener også at de evangelisk kristne kredse, som kobler Israel sammen med en endetidsfortælling er på gale veje.

Jeg mener at både jødedom og (det jødiske kætteri) kristendom er så radikale at de bliver dæmoniske uden en betydelig konservativ komponent i forståelsen og udøvelsen, politikken som de afføder - som du nævner med Napoleon, der var den første i en række af idealistiske massemordere.

Napoleon d. 3 var også det væsentligste mål for Maurice Jolys satire i forlægget til 'Protokollerne' og man kan i disse dage se en kontinuitet i at de blev til på Tsarens foranledning og til Putins kritik af vestlig civilisation - hele udviklingen fra Middelalderen og frem i Europa er stort set gået udenom Rusland.

Jeg mener vores udviklingsretning er den mest rigtige, men at vi har glemt noget vigtigt i processen - noget vi er nødt til igen at få kontakt med, hvis vi skal overleve.

Jeg har nylig, iøvrigt meget apropos andre kommentarer her i tråden, genlæst David Goldmans: Mahathir is right: Jews do rule the world - http://www.atimes.com/atimes/Front_Page/EJ28Aa02.html og mener at den meget godt opsummerer, hvor indfiltret jødedom og kristendom er i hinanden og at vi dermed er fælles om mange problemer i moderniteten.

Kommentar #66

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Dagens trugsmål

Publisert over 5 år siden

Søren Ferling:

Eg er nok usamd med deg i at den sionistiske staten er ein alminneleg nasjonalstat – til det er sjølve gjennomføringa av statsprosjektetet alt for nært knytt til det gnostiske opprøret i vestleg kultur. At Israel skulle vera noko ”globalt maktsentrum” er sjølvsagt sludder – som min gode ven Israel Shamir seier finn du ”the riff-raff of Jewry” i Israel, og at denne staten skulle dirigera verdshendingane er ein illusjon som ramlar i hop med ein gong du studerer israelsk politikk. Maktsenteret ligg ein annan stad. Det du skriv om radikale verdsforbetrarar er treffande nok på situasjonen for nokre tiår sidan. Men i dag er nok dei fårlegaste verdsforbetrarane å finna i den nykonservative rørsla i USA, i byråkratiet i Brüssel – mellom dei som ”berga” Libya ved å bomba landet tilbake til trøysteslaus stammekrig. Slike som Bernard-Henri Levy.

For ei djupare forståing av sionismens rolle kan eg berre visa til Israel Shahaks ”Jewish History, Jewish Religion”, som i mine augo er den kvassaste analysen av jødisk totalitarisme. Syner elles til den artikkelen eg nett la ut:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11538081/

Kommentar #67

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Eg er nok usamd med deg i at den sionistiske staten er ein alminneleg nasjonalstat – til det er sjølve gjennomføringa av statsprosjektetet alt for nært knytt til det gnostiske opprøret i vestleg kultur.

Jeg må vist have lidt mere at gå efter, for at forstå hvordan lige Israel er anderledes end USA og EU - altså Vesten.

Ellers enig i at neocon-bevægelsen er giftig - en kort tid for et par årtier siden troede jeg at de var konservative.

EU er eksplicit konstrueret til at begrænse demokratiet i fascistisk retning - af fascister i en fascistisk tid - og efter 2.v.k. drejet også i kommunistisk retning.

Henvisningerne må jeg kigge på.

Kommentar #68

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Nasjonalstat og messias

Publisert over 5 år siden

Medan folk i vestlege land er lite merksame på dei apokalyptiske sidene av det israelske statsprosjektet er israelarane sjølve ofte godt informerte om dette. Denne blodferske kommentaren om striden kring Tempelhøgda er ei god oppdatering av korleis den messianske rørsla i Israel står for tida (første del - om ei veke kjem del II)

http://www.haaretz.com/news/features/.premium-1.626327

 

Kommentar #69

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Litteratur

Publisert over 5 år siden
Kommentar #70

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Hårstad har rett

Publisert over 5 år siden

Å lita på eige minne er ein risikosport. Eg las for ei tid tilbake nokre innlegg av Jan Hårstad på debattsida til Dagsavisen, der han tilrådde folk å lesa den nye boka til Paul Gottfried om Leo Strauss. Eg meinte at han der refererte til Sharia Drury, men her har nok minnet mitt spela meg eit puss, for ved nærare ettersyn finn eg ikkje att nokon slik referanse. Det kan godt vera at Hårstad har rett i at han aldri har høyrt om Shadia Drury før. Drury er elles den mest kjende akademiske kritikaren av Strauss og straussianismen si rolle på amerikansk høresida. At forfattarskapen hennar er ukjend for Hårstad er såleis i grunnen tilstrekkeleg karakteristikk av Hårstads kunnskapar på dette feltet.

Kommentar #71

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Stakkars Brendberg.

Publisert over 5 år siden

 Men hva i all verden har dette med tråden,med mine synspunkter på innvadrerproblemer å gjøre? Det er jo patetisk Brendberg. Skal du ikke anføre mine feilaktige oppfatninger om Antarktisk fugleliv også?

For en klovn du er.

Kommentar #72

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Spar deg, Hårstad

Publisert over 5 år siden

«Men kva i all verden har dette med tråden, med mine synspunkter på innvandrerproblemer å gjøre», spør Jan Hårstad.

 

Hans pavelege majestet Jan Hårstad kjenner seg oversett – eg har i opptil fleire innlegg oversett hans «synspunkter på innvandrerproblem». I staden har eg og Søren Ferling hatt ei oppklarande meiningsutveksling bygt på Vögelins konsept om ein sjølvdestruktiv vestleg sivilisasjon, og eg har delt nokre lenker for å underbyggja mitt syn om at staten Israel ikkje er nokon normal, vestleg stat, men tvert om eit typisk døme på den forma for messianisme som Vögelin kritiserer. Som kommentaren frå Haaretz syner er dette eit ordskifte som utdanna israelarar er godt kjent med – sjølv om denne sida av israelsk politikk blir lite diskutert utanfor Israel.

 

Hårstad representerer ein debattkultur på venstresida som eg kjenner godt, og som eg meiner er fordummande og øydeleggjande. Polemisk, sarkastisk, utan respekt for kunnskap eller andre menneske sin integritet og interessefelt. Denne debattkulturen har ete svart rundt seg, og det som ligg att er i stor grad ein intellektuell ørken. Dermed søkjer Hårstad asyl på Verdidebatt. Det er forsovidt bra – som kommentator kan Hårstad vera frisk, og ofte interessant. Som debattant er han ein sjølvoppteken fjott. I to innlegg freista eg å gå opp grensene for det som eg meiner er handlingsrommet for kristendemokrati i Noreg. Først i ein lengre bokkommentar om boka til Erik Lunde om kristendemokrati, etterpå om kollisjonen mellom regjeringa og KrF som kom ope til uttrykk i samband med krisa kring statsbudsjettet. Dette er eit tema som interesserer meg: Eg trur dei vala KrF gjer no er viktige, og eg trur eit ideologisk styrking av KrF vil gjera partiet mindre utsett for spekkhogging i ein utsett posisjon. Eg diskuterer meir enn gjerne desse tinga ut frå saklege argument.

 

Hårstad er ikkje interessert i noko av dette. Greitt nok. Det er eit godt argument for å ikkje skriva innlegg på ein tråd med dette som tema der ein hevdar at «Derfor fortoner det seg litt merkelig for meg at Brendberg graver seg ned i nærmest norsk lokal og kommunepolitikk i sine siste innlegg akkurat som om dette er utraviktige saker akkurat nå».

 

Eg er faktisk i min fulle rett til å diskutera akkurat kva eg vil, heilt uavhengig av kva Hårstad meiner er «ultraviktig akkurat nå». Og eg klarar meg svært godt utan Hårstads pavelege nærvær. Er han interessert i tema, og har argument, er han hjarteleg velkomen. Om ikkje trur eg han gjer klokt i å halda kjeft. Sjølv om det sikkert kan vera vanskeleg.

 

Så til den aktuelle avsporinga. Byrjinga på denne debattråden er ein kronikk av Linda Alzaghari. Det er ein heilt anstendig kronikk, som med ein viss presisjon drøftar eit heilt røynleg samfunnsproblem: Korleis marginaliserte ungdomar med muslimsk bakgrunn blir fanga opp av hat- og jihadideologiar, og kva vi kan gjera for å motverka dette. Naturlegvis er det mogleg å peika på veikskapar i Alzagharis argumentasjon og samfunnssyn, som er heilt konvensjonelt og trygt innanfor råmene av det norske godleiksregimet. Men om ein ønskjer ein diskusjon om dette, får ein ta seg bryet med å diskutera sakleg ut frå den kronikken som startar denne tråden.

 

Det er naturlegvis heilt uaktuelt for hans pavelege høgheit Hårstad. Når han vil diskutera, vil han diskutera på eigne premiss. Difor legg han opp til – og oppnår – avsporing frå innlegg nr. 1. Innlegg nr. 1. ein er ikkje noko sakleg drøfting av Alzagharis kronikk. Det er eit spydig forslag om å gje reisestøtte til frustrert muslimsk ungdom. Som alltid når ein slengjer ut eit stykke fiskeslo på havet, kjem så måseflokken som har site på sjøhustaka og glodd skrikande og kaklande. Diverre har moderator sletta det mest outrerte av desse punktmarkeringane mot islam, slik at delar av avsporingsprosessen er løynt i ettertid.

 

Javel, så var dugnaden i gang, med det vanlege jammeret om at islamske samfunn generelt var vanstyrte, og at islam er forklaringa på dette. For å bidra med litt nyansar påpeikte eg at eit muslimsk land, Malaysia, er eit av dei mest vellukka samfunna i verda dei siste tiåra – med imponerande stabilitet og økonomisk vekst. Dette fekk Kjell Aarsund til å koma med avsindige påstandar om at Malaysia er eit «apartheidsamfunn», medan den uønskte kunnskapen om Malaysia som døme på ein vellukka utviklingsstrategi i eit muslimsk land fekk Hårstad til å utnemna meg til «islamapologet». Det siste tek eg ikkje så tungt – det vil eg heller ikkje gjera om Hårstad kallar meg «jødeven» eller «negerelskar». Men sakleg grunnlag finst ikkje – i den grad eg er «apologet», er det vel mest nærliggjande å hevda at eg er kristen apologet.

 

Berre for å ha det sagt: Eg har ikkje, og har aldri hatt respekt for Hårstad som debattant. Han representerer ein debattradisjon som er sjølvdestruktiv, sanningsfiendtleg, sjølvrettferdig og pompøs. Denne tradisjonen har røter på venstresida, og har djupe røter og lang tradisjon. Eg synest det er ein motbydeleg tradisjon. Hårstads rutinerte indignasjon, hans «velvilje» - alt dette er skodespel på jakt etter billige poeng og solkongestatus.

 

Einaste grunnen til at eg kommenterte Hårstad, var at eg med urette hevda at han bygde kunnskapen sin om Leo Strauss og dei nykonservative på Shadia Drury. I debatten etterpå har det kome fram at neoconeksperten Hårstad ikkje eingong har høyrt om den mest kjende akademiske kritikaren av straussianarane. Det burde eg eigentleg rekna med, men her spela mitt dårlege minne meg eit puss. Difor: Eg er svært lei for at eg skulda deg for å ha kunnskap som du heilt openbert ikkje har, Hårstad. Eg skal freista å ikkje gjera det igjen.

Kommentar #73

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Nå gjesper jeg,Brendberg.

Publisert over 5 år siden

 

          Du skal ikke ta inn et avsnitt om mitt feilaktige syns på den brabantske husflid i middelalderen og? Du mener vel ikke i ramme alvor at det blir noen debatt av alle disse personkarakteristikkene og temaer som ligger hinsides det som er innlederens tema?

         Hvis poenget er å ha det siste ordet i denne runden,så får du gjerne det for jeg klarer ikke å holde meg våken på så mye drøs i hytt og vær. Du er virkelig en klovn,Brendberg. Det er det eneste jeg har erfart ut av dette.

Kommentar #74

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Klovn?

Publisert over 5 år siden

Gjerne det. Klovnen må ha innsikt i livet, og praktiserer ein vanskeleg kunstart. Om du meiner eg er klovn for Vårherre, er det ein lagnad eg lever godt med. At du er ei oppblåst blære visste eg lenge før dette ordskiftet byrja.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere