Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

En opprørt prest

Når Ingvild Osberg er «opprørt» over min kommentar forrige mandag, må hun være blant de lettrørte i landet.

Publisert: 4. nov 2014

Jeg er enig i praktisk talt alt Ingvild Osberg (Vårt Land 1. november) skriver og som departementet foreslår. Det som opprører henne at jeg synes de fire medarbeidernivåene Den norske kirke holder seg med, kan minne om det indiske kastesystemet.

De som står øverst i kirkehierarkiet bør tåle et bevisst anrettet sleivspark fra min side. Dersom Osberg fra toppen av hierarkiet ikke ser noen problemer, kan hun  snakke med medarbeidere på nivåene under henne. Kirkens nivåtekning står til stryk i forhold til dagens tekning om medarbeiderskap.

Jekket ned. Når vi får en kirkelov der presten som eneste yrkesgruppe nevnes i loven, må vi for all del ikke skru utviklingen tilbake og få prester med arbeidsrettslige særrettigheter som kan minne om embetsmannstiden. Prestene er jekket ned fra den embetsmannstradisjonen de komme fra. Det er en beskrivelse av en historisk utvikling som Osberg ikke bør gå i taket for.

Ennå er det noen prester som opptrer som, ja, her kommer noe mer Osberg kan opprøres over: primadonnaer. Det finnes mye forskning knyttet til ledelse av primadonnaer. Jeg har ikke, slik hun fremstiller det, tatt til orde for at prester som gruppe fortsatt skal jekke ned. Den norske kirkes problem i dag, er at det i en del miljøer har utviklet seg innslag av «prestefobi» og at prester ikke får den posisjonen de bør ha i en menighet. Altfor mange prester med storartede lederevner går rundt på tå hev i menigheter uten å få brukt sine talenter i det omseggripende kirkebyråkratiet.

Jeg har tidligere tatt til orde for at det normale er at en prest er leder for menighetens ansatte og at fellesrådene bør legges ned. I framtiden vil vi ikke ha økonomi til mer enn menighetsråd og bispedømmeråd.

En prest som leder må være underlagt menighetsrådet, men ikke som forkynner. Som forkynner er alle prester på lik linje, til og med på lik linje med biskopen, i kraft av ordinasjonen. Faren ved å gi prester ­lederansvar, er at de kommer trekkende med ordinasjonen når de skal utøve ledergjerningen. Men de blir ikke ordinert til å fungere som ledere.

Hvis prester får lederoppgaven, må de være ledere for den andre presten i menigheten, hvis det finnes, på lik linje med de andre ansatte. Kirken bør slutte med å vigsle halve staben eller hele bunten. Alle ansatte i en menighet må være på lik linje som arbeidstakere, innsettes med forbønnshandling i kirken og få tilsettingsbrev fra biskopen.

Ulike roller. Å være prest og daglig leder for ansatte er to temmelig ulike roller. Det sauses sammen i mye av det jeg hører om «pastoralt lederskap». Presten bør bygge sin identitet rundt ordinasjonens forpliktelse til å forkynne sterkt, dristig og levende og trene seg i opptre som det en først og fremst skal oppleves som – en tjener, frimodig når det gjelder å forkynne og ydmyk når det gjelder å tjene menigheten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.11.2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

@Magne Lerø

“Jeg er enig i praktisk talt alt Ingvild Osberg (Vårt Land 1. november) skriver og som departementet foreslår. Det som opprører henne at jeg synes de fire medarbeidernivåene Den norske kirke holder seg med, kan minne om det indiske kastesystemet.

De som står øverst i kirkehierarkiet bør tåle et bevisst anrettet sleivspark fra min side.”

Dette er eit berre eit ‘sleivspark.’ Det er ein så tendensiøs og useriøs metafor at eg lurer på om du nokonsinne har møtt ein prest. Det vert, som eg skreiv i Ingvild Osbergs innlegg, som å samanlikne waterboarding med å få servert eit glas brus.

“Å være prest og daglig leder for ansatte er to temmelig ulike roller.”

Eg er dels samd i det du skriv om leiarskap. Men då spør eg: Kor godt kjenner du eigentleg til leiarskapet i Den norske kyrkja? Eg kjenner meg i alle fall ikkje igjen i den skildringa av at presten er ‘sjef.’ Kor har du det frå? Det står ingen stad at eg, som prest, er ‘dagleg leiar’ for dei tilsette i kyrkja. Eg leier dei når det gjeld forkynning og sakramentsforvalting. Eg seier t.d. ifrå om det skal vere nattverd, om kva form denne skal ha (intinksjon/dypping, knelande rundt nattverdbordet, etc.), kva salmar vi skal syngje (i samarbeid med kantor/organist), etc. Men eg kan ikkje sjå at eg har andre leiaroppgåver utover det som direkte har å gjere med mi oppgåve som forkynnar og sakramentsforvaltar.

Det virkar difor som at du argumenterer mot ein stråmann. Kanskje har eg misforstått deg her.

Kommentar #2

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Forbisnakk

Publisert nesten 6 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Det virkar difor som at du argumenterer mot ein stråmann. Kanskje har eg misforstått deg her.

Det kan nok verke som det er nokre mistydingar her ja. Det er ikkje så uvanleg i debatten om organisering av Den norske kyrkje. Forklaringa kan vere forbisnakk eller interessekamp eller noko anna. Men så lenge det er forbisnakk bør det vere enkelt å oppklare. Og fleire mistydingar som kjem fram i kommentar #1 bør korrigerast.

Magne Lerø har lagt cv-en på nett, sjå her. Det kan sjå ut som han har møtt meir enn "ein prest", noko Kringlebotten fryktar han ikkje har gjort.

Viktigare er det at Lerø ikkje omtalar presten som "sjef", slik Kringlebotten refererer. Lerø skriv at "prest og daglig leder for ansatte er to temmelig ulike roller". Det er altså slik at ein ikkje er dagleg leiar fordi ein er prest. Begge rollene må ein verte tildelt av rett instans og det ser ikkje ut for at dei fleste (sokne-)prestane i dag er dagleg leiar i tillegg til å vere prest.

Etter dagens kirkelov kan menighetsrådet "bestemme at en av soknets tilsatte skal være daglig leder av virksomheten", jf. § 8 andre avsnittet. Lerøs primære standpunkt ser ut til å vere at i framtida bør den leiande presten i menigheta også vere dagleg leiar om ho eller han elles er skikka. Det er eit standpunkt det går an å føre ei sakleg drøfting av. Den drøftinga tek eg ikkje her, men kommentaren har forhåpentlegvis klara opp i eit par mistydingar.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere